larshaukeland

Dag 22: Ikke defensiv om fremtiden

“Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet overmåte stor. Derfor frykter vi ikke…”

Salme 46:2-3

Jeg er så takknemlig at jeg kan gå inn i fremtiden uten å være defensiv – uten å være tynget med et lass av ting som jeg frykter vil skje. Hendene mine er åpne mot Herren og hva enn Han måtte føre inn i livet mitt eller tillate å skje. Måtte jeg ikke holde hendene mine opp for å beskytte meg selv, for å avverge noe. Istedenfor strekker jeg dem ut etter det som ligger foran meg, å går på med en følelse av formål og viktighet.

Nok en gang omfavner jeg den sannheten Herren har vist meg i Jesaja 46:4 – at til og med når jeg blir eldre, få vil Han alltid være den samme, og Han vil fremdeles bære meg; Han vil bære meg og redde meg.

Jeg priser Herren for at Han ser alt i perfekt klarhet – inkludert fremtiden. Det finnes ingen sving på veien som Han ikke kan forutse, ingen fjell av problemer som blokkerer synet Hans, intet mørke som kan hindre Ham i å se alt og alle, om det så gjelder hele verden, hver nasjon på jorden, eller mitt eget livs fortid, nåtid eller fremtid.

Herren min Gud er god og kjærlig og allmektig. Han kan si et enkelt ord og hindre ting jeg frykter samt få ting jeg håper på til å skje – dersom det gir ære til Gud. Det beste av at er at Han har lovet og alltid være der for meg gjennom hele livet mitt. Han er bedre enn solskinn. Bedre enn varm sjokolade. Når jeg vandrer med Ham vil Han gjøre opp for enhver storm som måtte komme, ethvert tap, enhver fare som måtte komme på min vei.

Når jeg blir eldre stoler jeg på at Herren vil sørg for behovene mine – selv om Han gjør det akkurat slik jeg ønsker eller ikke.

Så takknemlig jeg er or at jeg kan se til Herren for alt jeg måtte trenge i fremtiden – når det gjelder helse, helbredelse, styrke, mat, tak over hodet, klær, vennskap og mine kjære som lysner opp dagen min. Men jeg er enda mer takknemlig for at Gud er bedre for meg enn hva som helst annet. Hvor jeg priser Herren for at jeg kan hvile i Hans visdom (Han vet alltid hva som er best!) og Hans kjærlighet (Han ønsker alltid det som er best!) og Hans kraft (Han kan alltid gjøre det som er best!). Jeg kan hvile i Hans kjærlige, langtrekkende formål og takke for at Han ber meg om å legge fra meg jordiske “goder” dersom det betyr åndelig vekst og evig gevinst.

Mest av alt ønsker jeg at Herren skal spare meg or å bli lunken overfor Ham. Måtte Herren fri meg fra å la hva som helst – spørsmål, bitterhet – blokkere ut solskinnet fra Hans kjærlighet. Jeg ber at hva enn som skjer, så må jeg gi mer og mer ære til Ham, ikke mindre og mindre. Måtte jeg alltid la Herren være først i alt. Jeg takker Ham for at det ikke finnes noen smerte som ikke har et, intet tap som ikke kan bli til det sanneste gevinst når den det får meg til å trenge Herren mer. Måtte jeg akseptere jordisk tap og gevinst mer og mer med takknemlighet, og la dem peke hjertet mitt mot deg.

Min bønn for fremtider er at Herre vil jobbe allernådigst på meg slik at jeg vil alltid sette Ham først. Måtte Herren alltid være min første kjærlighet. Måtte jeg sette mer pris på Ham enn på helsen min, en god jobb, rikdom, mine kjære, mobilitet, enkle gleder eller hva som  helst i skaperverket. Herren er min sanne Skatt, min aller kjæreste, min tilflukt og min borg, min hjelp i vanskelige tider.

Så jeg ber om fremtidige velsignelser når det gjeler både helse og styrke og jordisk glede. Men jeg skal ikke fortelle Herren at jeg vet hva som er best for meg eller for andre. Jeg kan hvile i den visshet at Herren vet best, og Han vil ta seg av alt jeg trenger så lenge jeg sette Ham først i livet mitt.

—