Vers 1

“Adam holdt seg til sin hustru Eva, og hun ble med barn og fødte Kain. Da sa hun: Jeg har fått en mann ved Herren.”

1 Mosebok 4:1

Når vi begynner Kapittel 4 er Adam og Eva utenfor Edens hage, og vi finner den fortsatte historien om de første menneskene på jorden. 2011-oversettelsen sier at “Adam var sammen med sin kvinne Eva” som begynnelsen på dette verset. Ordet “yada” betyr faktisk “å kjenne” ved å se på noe. Den engelske King James Bibelen bruker ordet “knew” – altså “visste” – noe som synes som en veldig rar oversettelse. Ordet brukes imidlertid om mange andre sanser i tillegg til å “å kjenne” eller “å se”. Det kan for eksempel bety “å oppdage” – noe som kan bety at Adam har “oppdaget” hvordan de kan føre slekten videre ved å føde barn. Vi vet ikke om Gud har gitt dem instruksjoner om forplantningslæren til dem, eller om de oppdaget dette mer tilfeldig. “Yada” står sammen med ordet “eth” som er et spesielt ord på hebraisk som vi ikke finner maken til på norsk eller engelsk. Det brukes om tid – enten vanlig tid eller tiden av en hendelse – en erfaring, eller en hendelse. Det har neppe noen spesiell invirkning på ordet som står foran, i vårt tilfelle “yada“. Det hebraiske ordet oversatt “å kjenne” eller “å oppdage” brukes ofte innen hebraisk litteratur for å beskrive samleie mellom en mann og hans medhustru (konkubine). Det er også et ord som brukes ofte i Bibelen, men oftest om “å kjenne” som i “å vite” rent intellektuelt.

En av grunnene at vi skjønner hva oversettelsen av “yada” her er (foruten andre hebraiske skrifter) at resultatet var at Eva ble gravid. “Hun ble med barn, og fødte Kain.” Adam og Eva fikk mange barn (1 Mosebok 5:4), de fleste av dem er ikke nevnt ved navn. Vi går imidlertid ut fra at Kain var deres første barn. Vi vet hvordan det er selv – det første barnet er altid ekstra spesielt, og vi tar mange blider og videoer av det første barnet, Så blir det ofte færre og færre bilder jo flere barn en får. Vi går ut ifra at den første fødselen på jorden – og i menneskenes historie – er nevnt ved navn i Bibelen. “Kain” (translitterert som “Qayin“) betyr “å anskaffe” eller “å få” på hebraisk. Det samstemmer med hva Eva sa på slutten av verset: “Jeg har fått en mann ved Herren.” 

Ordet på hebraisk for “fått” blir oftest oversatt som “opprettet”. I tillegg er dette ordet et ordspill på Kains navn, og kan derfor sees som “Jeg har fått anskaffet en mann ved Herren.” Eva innser at alle velsignelser kommer fra Gud, og at ethvert nyfødt barn er en Guds gave. Selv om oversettelsene av dette ordet varierer, så synes det å være en konsensus om at Eva trodde dette barnet var gitt henne av Gud. Det er også mange som antar at Eva trodde dette var den lovede Messias som ble hintet om i 1 Mosebok 3:15. Selv om navnet “Messias” ikke har blitt nevnt enda, så ventet nok Adam og Eva på etterkommeren som ville knuse slangens hode. Fødselen av Kain viser at Gud tross alt har velsignet Adam og Eva med å kunne produsere barn. Vi vet ikke hvor mange barn de hadde, men det kunne ha vært ganske mange. “Ved Herren” har av enkelte andre blitt oversatt “med Herrens velsignelse”. Dette var ingen jomfrufødsel, slik som en kan misforstå ut ifra den norske ordlyden her, men det er klart fra begynnelsen av dette verset at Adam var far til Kain.

Navnet Kain har også blitt assosiert med ordet “besittelse”. Kain var gitt til Eva og forårsaket stor glede, takknemlighet og forventning. Alle barn er en stor gave, og er viktige i oppbyggingen av en familie. Vi finner stor trøst når vi ser dem komme til oss fra Herrens hånd. Selv om Eva hadde født Kain med bekymringen og slitet som Herrens dom hadde gitt som konsekvenser av synd, så mistet hun ikke gleden over nåden i smertene sine. Gledene vi får, er ofte mer enn vi fortjener, og derfor må ikke klagene våre drukne takksigelsene våre. Som nevnt har flere kommentatorer antatt at Eva trodde at Kain var den lovede fra “hennes ætt” som ville vinne over Satan, og at hun derfor trimferte ved hans fødsel, slik som vi ser i slutten av dette verset. Dersom dette stemmer, så tok hun naturligvis feil, slik som Samuel også gjorde da han utbrøt: “Sannelig, Herrens salvede står her for Herren!” (1 Samuel 16:6). Hvem kan forutse fremtiden til barna våre når de blir født? Hvem vet hvilke store ting de vil oppnå i livene sine? Adam og Eva antok at Kain var en mann gitt dem fra Herren. De trodde at Kain var den lovede, mens han i realiteten var verdens første morder.

Det kan se ut som om det er Eva som har gitt Kain navn trenger ikke være noe problem. Bibelen hevder ikke klart når matriarkene begynte i dagene før flommen. Det er bare naturlig at mødrene av og til vil gi navn til sitt barn. Av og til ser vi at det er farens vilje som står sterkest. Vi ser imidlertid nok en gang at det synes å være Eva som gir barna navn i Vers 25. Eva var ikke bare takknemlig for barnet sitt, men slo også fast at Herren hadde gitt henne en mann. Selv om hun trolig trodde at Kain var “den lovede”, så ble han senere beskrevet som “av den onde” (1 Johannes 3:12). Vi vet intet om barndommen eller oppveksten til Kain utenom det som står om dem når han var gammel nok til å arbeide. Vi ser senere at han ble en bonde, noe som var forskjellig fra hans bror Abel. Vi finner også referanser til Kain i Nye Testamentet – som nevnt i 1 Johannes, og også i Hebreerne.


 

%d bloggers like this: