larshaukeland

Intro

“Uten tro er det umulig å være til glede for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.”

Hebreerne 11:6

Tro er noe vi alle strever etter, likevel har vi problemer med å finne ut hva det egentlig er. Derfor har noen vanskeligheter med å bestemme om de har nok tro eller om de har en tro som vokser. Detter er grunnen til denne serien med andakter om troen.

Troen manifesterer seg gjennom tester. Denne testingen kan komme på mange forskjellige måter. I begynnelsen er tro bare å stole på Gud. Han vet hva som er best for oss, og Han vet hvordan vi kan oppnå dette på best mulig måte. Antakelig er vår største vanskelighet å tro at det som skjer i livene våre kan brukes av Gud til Hans ære. Vi trenger å få fokuset vårt bort fra våre kortsiktige, selv-sentrerte mål og fokusere på Guds ære istedenfor.

Vi leser at Jesus utfordret de som lyttet til Ham. Jesus ventet ikke å finne fult utviklet tro. Men Jesus søkte etter det vi kan kalle enkel tro, eller barnslig tro. Faren i Markus 9:14-29 innså at selv om han hadde tro, så var det ikke noen perfekt tro. Han forstod noe som de fleste av oss forstår – vi er skeptiske av natur og stoler ikke fullt ut det vi ikke kan se foran oss.

Gud innser at vi ikke kan stole fullt ut på Ham. All tro vi har er en gave fra Ham. Mange mennesker ser på en oppgave og sier at den er umulig. Når det gjelder frelsen, så er det umulig å oppnå den gjennom menneskelig strev. “For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. Alt er mulig for Gud” (Markus 10:27).

Vi kan slite med troen. Denne kampen kan ta mange former. Det kan synes som om det finnes like mange varianter av disse kampene som det finnes mennesker. Vi må passe oss for at vi ikke blir oppblåste når det gjelder vår trofasthet i troen. Peter påstod at han ville forbli trofast mot Jesus samme hva som skjedde. Jesus visste bedre. Jesus vet at våre protester av trofasthet ofte ikke strekker til. Vi ber alle om at vi ikke må falle slik som Peter gjorde.

Alt for ofte når vi leser fortellingen om Peters kamp den natten, så avslutter vi før vi lærer et viktig poeng. Gud vet at vi kommer til å falle og venter på at vi skal innse at vi har feilet og angre oss. Når Peter innså at han hadde fornektet Jesus gråt han (Markus 14:72).

Når Jesus hadde stått opp igjen, forventet kvinnene som kom til graven at kroppen Hans skulle være der. Når de fortalte disiplene at Jesus var i live, så tvilte de (jfr. Lukas 24:11). Selv om vi trofast hevder at alle Bibelens løfter er  våre, så skjer det ofte at vi ikke tar dem alle til oss. Gud venter på å kunne vise Seg selv til oss.

Gud ønsker at vi skal vise vår tro i Ham. Under Hans tidlige virke, så æret Han dem som kom til Ham i tro. Han hadde ikke sett så sterk tro som hos den offiseren (Lukas 7:1-10). Den syndige kvinnen som kom til Ham i tro ble tilgitt (Lukas 7:36-50). Mannen som hadde blitt satt fri fra demonbesettelse fortalte de der han bodde om hva Jesus hadde gjort for ham (Lukas 8:26-36).

Gud elsker oss veldig høyt, og Han venter på at vi skal komme til Ham i tro. Faren i liknelsen om den fortapte sønnen er et bilde på Gud, som venter tålmodig på oss og ønsker oss velkommen med åpne armer (Lukas 15:11-24). Vi lærer fra Bibelen at Gud feirer den som har vært fortapt, men nå har kommet til rette igjen (Lukas 15:32).

Når vi tilbringer tid sammen med Herren og Hans Ord så innser vi hvor mye vi trenger å vokse. Vi slutter oss til disiplene når de spør Jesus om å øke deres tro (Lukas 17:5). Samme hvor mye tro jeg har, så trenger den alltid å bli forbedret. Guds forventninger er for vanskelige for meg å klare på egen hånd.

Når Gud gjør noe i livet mitt, så burde jeg vise Ham takknemlighet. Mange av oss formelig svømmer i Guds gaver og simpelt hen antar at vi har fortjent dem. . Det er hva ni av de ti spedalske tenkte da Jesus helbredet dem (jfr. Lukas 17:11-19). Men en mann kom tilbake til Jesus for å takke Ham. Jesus priste den mannens tro, og Gud venter at vi skal vise troen vi har til Ham.

Mens Gud venter på at vi skal komme til Ham, så gjør Han det tindrende klart at vi burde komme med en ydmyk holdning. Vi trenger en ordentlig forståelse av vår plass i universet. Vi burde aldri opphøye oss selv. Når enkelte fremhever seg selv som åndelige storheter, så er de som oftest skyldige i å være stolte. Gud ønsker at vi skal komme ydmykt til Ham, og anerkjenne Hans autoritet. Dette er leksjonen som Gud ønsker at vi skal lære fra Lukas 18:9-14.

Det er ydmykende å se hvordan Jesus mottok barna. Her er det også en leksjon som vi kan lære. Det er bra å være utdannet inne teologi og fortsette å søke åndelig vekst og forstand, men alt for ofte går vi glipp av en viktig leksjon. Gud ønsker at vi skal komme til Ham med tro som et barn – stole på Ham uten behov for alle slags forklaringer.

Vi trenger apologetikk (forsvar av troen), men det Gud virkelig ønsker fra oss er å bare komme til Ham uten å søke etter forskjellige typer bekreftelse. Han ønsker at vi bare skal stole på Ham. “Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det” (Lukas 18:17).

Mange aktiviteter kan kalles kirkens tjeneste. Noen er ekte, slik som å gi folk mat, medisinsk hjelp, barnehjem og tilfluktssteder. Disse er alle forskjellige tjeneste områder, men de er ikke kirkens ultimate mål. De kvalifiserer ikke som kristne tjenester dersom de ikke kan være av evangelisk natur.

Den kristne kirken er ikke kalt for å helbrede alle, mate alle, eller gi alle husly (selv om disse er gode tjenester). Jesus sier: “Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn” (Matteus 28:19). Kirken skal preke evangeliet til alle som vil høre, for “Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem” (Lukas 19:10).

—