16 juni

Txt: Filipperne 4:4-7

STILLE I STORMEN

Dina krøp inn under dynen da regnet trommet mot soveromsvinduet hennes. Taggete lyn lyste opp den svarte himmelen, og torden buldret. Dina dro dynen over hodet. Men stormen inne i hjertet virket enda større enn stormen ute, og tårene rant nedover kinnene hennes.

De forferdelige nyhetene hadde kommet. Dinas far skulle gifte seg igjen. Han hadde flyttet ut for flere måneder siden, og hun og mor hadde bedt om at han skulle komme tilbake til Gud og flytte tilbake til dem igjen. Nå fantes der ingen sjanse for å gjenopprette familien til slik den hadde vært, og Dina følte det som om hun aldri ville bli lykkelig igjen.

Noen få minutter senere hørte Dina at døren til rommet hennes ble åpnet langsomt, og mor kom inn. “Plager stormen deg, Dina?” spurte mor.

Dina snøt nesen og tørket øynene sine. “Egentlig ikke,” sa hun.

Mor satte seg ned på sengen og ga datteren sin en klem. “En annen storm traff oss i kveld, ikke sant?” sa mor. “Jeg vet at nyhetene vi fikk var forferdelige for deg. Det var det for meg også.” Hun satte seg ned i en gyngestol ved siden av sengen og strøk Dina på håret.

“Jeg husker at da du var liten, var du veldig redd for lyn og torden.”

Dina tørket øynene sine. “Var jeg? Det kan jeg ikke huske. Hvordan klarte jeg å overvinne den frykten?”

“Når det kom en stor storm, så pleide jeg å sitte ved siden av deg i denne stolen,” svarte mor.  “Bare det å ha meg her så ut til å få angsten din til å gå vekk.”

“det er interessant!” sa Dina. Etter et øyeblikk la hun til “Jeg liker fremdeles å ha deg her, men du trenger ikke å bli her i kveld, mor. Jeg skal klare meg.”

“Det vet jeg at du vil,” svarte mor. “Jeg vet hvor opprørt du har vært i det siste, og jeg har bedt at Guds nærvær vil hjelpe deg gjennom denne vanskelige tiden. Jeg ville aldri ha klart det uten Ham, og jeg håper at du vil huske på at Han alltid er her for å hjelpe deg gjennom livets stormer.”

Mor ble en liten stund til, så returnerte hun til sitt eget rom. Etter hun gikk, kikket Dina på den tomme gyngestolen. Hun forsøkte å forestille seg at Gud satt der og våket over henne. “Kjære himmelske Far!” ba hun. “Takk for at du er med meg.” Plutselig visste hun at selv om problemene hennes femdeles var der, så var alt annerledes nå fordi hun stolte på at Gud ville ta vare på henne.

Dina la seg på siden, og snart var hun sovnet.

Hva med deg?

Har du et vanskelig problem i livet ditt akkurat nå? Har foreldrene dine skilt seg? Har en i familien dødd? Er noen alvorlig syk? Har du blitt misbrukt? Kanskje du føler deg ensom og forlatt. Dersom du har det vanskelig, så er Gud der sammen med deg. Takk Ham for det, og stolt fult og holdent på Ham. Lær å stole på Gud. Samme hva som skjer, så er det hemmeligheten til virkelig fred. Husk – Han er alltid med deg!

Den som har grunnfestet sitt sinn, ham lar du alltid ha fred, for til deg setter han sin lit.

Jesaja 26:3

Dagens nøkkelord: Å STOLE PÅ GUD GIR FRED

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: