larshaukeland

12 februar

Txt: Jakob 2:14-22

EN KASSE MED VALPER

“Mamma! Kom og se hva jeg har funnet!” Anders dro i morens hånd og ledet henne til altandøren. Han pekte på en stor kasse.

Moren kikket oppi. “Tre valper!” utbrøt hun.

“Ja, jeg fant dem i en grøft på vei hjem fra skolen. Kan vi beholde dem?” Anders rynket pannen. “Tror du de har vært lenge borte fra moren sin?” sa han bekymret.

“Ikke alt for lenge, men de trenger nok å bli matet snart,” sa mor mens hun klappet en krusete svart valp. “Jeg skal varme opp litt melk, så får vi se om de vil drikke den. Og nei, vi kan ikke beholde dem – i alle fall ikke alle sammen – men vi skal se om vi kan finne noen gode hjem for dem.”

Etter at valpene hadde blitt matet, plasserte Anders kassen i garasjen og gikk tilbake til kjøkkenet. “Jeg elsker hunder,” fortalte han moren. “Jeg er glad for at du er det også.” Anders smilte. “Jeg liker alle slags dyr.”

“Det vet jeg,” sa mor. “Handlingene dine viser det.” Hun smilte. “Det minner meg på hva presten sa i går – og hva Bibelen sier – om at handlingene våre viser andre troen vår. Når vi virkelig tror på Gud, så vil vi vise troen vår med det vi gjør.”

“Vil vi?” spurte Anders. “Som… hva da?”

“Hva tror du?” sa mor. “Ville du bli sinna dersom du ikke fikk noe du ville ha vise at du stoler på Gud?” Anders ristet på hodet. “Hva med å be om en fin dag for en piknik og så ikke bekymre seg over det?” Anders tenkte på det, så nikket han.

Akkurat da hørte Anders og moren at bildøren på  fars bil smalt igjen. “Det var merkelig…” sa far da han kom inn i rommet. “Jeg syntes jeg hørte noen pipende lyder ute i garasjen.” Han la ned dokumentmappen sin. “Jeg får gå å sjekke.”

Anders hoppet opp. “Følg meg, pappa,” sa han. “Jeg skal forklare alt. Andres ledet veien ut til garasjen.

Mor smilte når hun hørte Anders skravle da han og far kom tilbake. “Så… jeg sa at jeg var glad i dyr, og mamma sa at jeg viser det med det jeg gjør. – ved måten jeg behandler dem,” sa Anders. “Og jeg sier jeg tror på Gud, og jeg viser det med hva jeg gjør også.” Han smilte opp til faren sin. “Det er som om handlingene våre snakker for oss,” ta Anders til. “De burde fortelle folk at vi elsker Gud.”

Hva med deg?

Viser handlingene dine – måten du oppfører deg på – at du er glad i dyr, familien din eller Gud? Dersom vi er slemme mot andre viser vi ikke at vi tilhører Gud som, blant andre ting, er sann kjærlighet. Dersom du er snill og kjærlig på innsiden vil det komme ut i handlingene som du gjør.

Hva gagner det, mine søsken, om noen sier at han har tro, men ikke har gjerninger?

Jakob 2:14

Dagens nøkkelord: SANN TRO KAN SEES I HANDLINGER

—