Hvem er Herre over oss?

Image result for veivalg

De som bor i den vestlige verden har nå lenge blitt beveget i en sosial liberal retning. En kultur som en gang baserte tankegangen sin på det kristne verdenssynet har nå blitt antitetisk overfor kristendommen. For eksempel levde mesteparten av den vestlige verden før 1960-tallet under det kristne verdenssynet. definerte generelt deres forutsetninger om verden – eksistensens natur, hva det betød å være mann eller kvinne, hva som var rett eller galt og feilaktig – ved hjelp av det kristne verdenssynet. Ideen om et ekteskap ville ha blitt forstått å være en mann og kvinne forent i en livslang pakt med Gud. Før 1960-tallet ville flere problemer som vi møter i dag – slik som homofilt ekteskap, skilsmisse uten ekteskapsbrudd, abort etter forespørsel, transseksuelle og flerkoneri- ville alle blitt betraktet som syndig eller i det minste feil i hodene på mange kulturer på den tiden. Det kristne verdenssynets paraply har imidlertid blitt revet vekk i løpet av en generasjon (se Dommernes bok 17:6, 21:25). Nå lever vi i en generasjon hvor 48,5% av de som bor i England og Wales og 72,4% av de som bor i Skottland hevder at de ikke har noen religion. Selvsagt har dette hatt en påvirkning når det gjelder kirkebesøk i Storbritannia, som nå er omtrent 4,7% av  nasjonen. Hva har skjedd?

Kanskje det mest innflytelsesrike kulturelle angrepet på kristendommen i løpet av de siste 200 årene kom fra sekulær humanisme. I mange år har nå folk blitt indoktrinert med humanistisk tankegang i den vitenskapelige utdannelsen ved at de har blitt lært Darwins evolusjon. Sekulær humanisme er grunnlagt på darwinistisk evolusjon som ser menneskeheten som sluttproduktet av blindt sjansespill og derfor ikke har noe grunnlag for å forklare slike ting som etikk. Dette er en tro basert på tro – blind tro! Den radikale moralske forandringen (homofilt ekteskap, transseksuelle, abort, aktiv dødshjelp, griskhet) i vesten er bevis på dette. Nasjonen vår er på vei mot moralsk og åndelig kaos mens sekulær, humanistisk religion får fotfeste. Det er en liten del av befolkningen som kontrollerer hele kulturen og forsøker med makt å tvinge deres anti-Gud verdenssyn på folk. Det er viktig at kristne gjenkjenner viktigheten av å tillate Skriftene til å være autoriteten på alle områder – inkludert historie og vitenskap. Det moralske og sosiale forfallet vi ser over vesten er ett direkte resultat av at menneskene setter seg selv som autoritet istedenfor å se Guds Ord som autoritet på alle områder. Dersom menneskene lager reglene, hvorfor ikke redefinere ekteskap, familie og kjønn? Hvorfor ikke leve slik vi vil? Men det er ikke vi som er den absolutte autoritet – det er Gud og Guds Ord, og vi trenger å la Hand Ord forme tankegangen vår og modig holde fast ved Hans sannhet i vår døende kultur.

På grunn av denne forandringen lyder det ett ekko i dagens situasjon med Davids klage som finnes i Salme 12, som forteller om en gudelig mann som strever mot det onde som råder i nasjonen hans:

“Til korlederen. Etter «Den åttende». En salme av David.

Frels meg, Herre! De fromme er borte. Det finnes ikke trofaste mennesker mer.

Alle taler løgn med sin neste; de snakker med glatte lepper og delt hjerte.

Herren skal utrydde alle glatte lepper, hver tunge som taler store ord,

de som sier: «I tungen ligger vår makt, vi har leppene med oss; Hvem er herre over oss?»

«De hjelpeløse blir undertrykt, og de fattige stønner, derfor vil jeg reise meg nå», sier Herren. «Jeg vil berge den som blir foraktet.»

Herrens ord er rene ord, sølv som er lutret i smelteovnen, sju ganger renset.

Du, Herre, vil bevare dem, beskytte dem for alltid mot denne slekten

når lovløse går omkring overalt og det usle får makten blant mennesker.”

Den dominerende tilstedeværelsen av den onde kan få det til å se ut som om den gudelige har forsvunnet. Akkurat som på Davids tid har mange kristne blitt intimiderte eller førførte av falskheten som kulturen formidler (det vil si; relativisme, evolusjonær naturalisme og så vider). Vi burde ikke undervurdere kraften av “glatte lepper” som blir brukt av de som tilhører kulturen for å overbevise folk med deres falske syn, slik som vi kan se i 1 Mosebok 3 da slangen kom med falske ord til Eva.

Men legg merke til spørsmålet på den opprørske mannens lepper i Salme 12: “Hvem er herre over oss?” Dette er også noe vi hører som et ekko i dag. Stoltheten til de sekulære humanistene og sekulært påvirkede millennialister ser seg selv som autonome foran Gud i hva de sier og hva de gjør, og hva de skriver. Hva skjer når mennesker tenker på denne måten? Resultatet er en holdning hvor dårskapen blir opphøyet. I dag ser vi at umoralskhet ikke bare blir feiret men også presset på folk.

Selv om vår nåværende kulturelle situasjon kan få oss til å føle at vi burde forholde oss stille eller til og med flykte, så må vi istedenfor respondere slik som David gjorde ved å rope ut til Gud i sin stund med nød. David visste, til forskjell fra de onde som talte falskhet, at Herrens Ord er rene, og at Han vil vokte de gudelige.

Når det gjelder vår kulturelle situasjon i dag burde vi også huske på hva Apostlenes gjerninger forteller oss om at kristendommen ble født i en tid med motgang og umoralskhet i en verden hvor kirken var i mindretall. På den tiden måtte kristne finne en måte å være trofaste på i en tidsalder hvor de ikke var i kontroll kulturelt. Selv keiseren hevdet han var gud , og den moralske koden var absolutt i konflikt med Skriftene. Den Hellige Ånd ga den tidlige kirken muligheten til å være trofaste og forkynne Guds Ord uten frykt og kompromiss. Han gjorde det da, så Han kan gjøre det nå også!

Kristendommen handler ikke om status eller berømmelse eller å ha kontrollen i vår kultur, men om å leve dag etter dag under Kristus. Mens kulturen fornekter Gud  og ikke ønsker noen Herre over seg, så er vår plikt som kristne å forkynne Jesus Kristus som Herre over oss (2 Korinterbrev 4:5), ved å gi svar for troen vår (Apostlenes gjerninger 17:17) og å be folk å angre seg og bli gjenforent med Gud gjennom Kristus:

Disse tidene med uvitenhet har Gud båret over med, men nå befaler han alle mennesker, hvor de enn er, at de må vende om. For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferd, ved en mann han har utpekt til dette. Det har han bekreftet for alle mennesker ved å reise ham opp fra de døde.»” (Apostlenes gjerninger 17:30-31).


 

%d bloggers like this: