Del 1: Bevis på hva?

Bilderesultat for csi

Crime Scene Investigation er ekstremt viktig. En dyktig detektiv kan bruke fingeravtrykk, DNA, klesfibre o.s.v. til å gjenskape den kriminelle handlingen og identifisere den skyldige. Rettssystemene våre er også avhengige ab\v beviser. Loven definerer bevis som “materielle objekter og verbale uttalelser som er tillatelige ved en rettssak”. I en mer generell forstand leder bevisene, når de er brukt ordentlig, til rett konklusjon eller en dom som bringer en til sannheten.

I debatten om opphav leder bevisene til en av to konklusjoner: evolusjon eller skapelse. Disse to grunnleggende synene er helt motstridende og ingen vil bli enige om en middelvei. På en annen side er evolusjon mer avhengig av ren tilfeldighet som virkemiddelet som materien og energien over tid har satt sammen til levende systemer med all sin ufattelige kompleksitet. Den evolusjonære prosessen, blir vi fortalt, krever milliarder etter milliarder av år. skapelsen stoler til kontrast på “mekanismen” til en utenforliggende intelligens som vi definerer som Skaperen, den Ene som skapte et univers med orden og design fra ingenting. Denne modellen trenger ikke uendelig med tid.

Evolusjon/skapelses debatten sentrerer seg om hendelser i fortiden. Det er en forespørsel som søker å oppdage og sette sammen beviser, akkurat som i C.S.I. I begge tilfeller vil de samlede bevisene introdusere spor som hjelper oss å forstå hva som har skjedd i fortiden. Akkurat som i en rettssal kan bevisene som blir brukt i debatten om opprinnelsen være både verbal og materiell. Bevisene må være kvalifiserte og ha integritet slik at de kan brukes av de som er i en posisjon til å komme med en dom. Fordi der er en fare for at den endelige dommen kan være feilaktig dersom den bygger feilaktige beviser, så må bevisene som legges fram være høyest pålitelige slik at konklusjonen kan være overbevisende for dem som undersøker bevisene med et åpent sinn.

Bevisene blir brukt på begge sider. I debatten om opphavet så er både skapelsen og evolusjonen avhengig av de samme fysiske bevisene for å bevise sitt syn. Debatten om opphav er unik fordi det forsøker å forklare en hendelse som bare har skjedd en gang. Derfor avhenger de historiske dataene av spor om hva som har skjedd. Bevis fra steiner, bein, stjerner og levende systemer blir fortolket for å forstå hva som har skjedd i fortiden. Anskaffelsen, behandlingen og analysen av bevis er alltid underlagt fei, og siden intet menneske var tilstede for å observere livets opprinnelse finnes det intet verbalt bevis for hvordan alt ble til. Hvordan kunne vi observere “the big bang” eller se med egne øyne at Gud skapte universet? Den eneste måten å forstå  disse en-gangs hendelsene i fortiden er ved å bla gjennom bevisene som er igjen – som en detektiv på et åsted.

Her er noen viktige ideer å huske på mens du vurderer bevisene:

  1. Begge sidene bruker bevis.
  2. Vi er begrenset i vår mulighet til å vurdere beviset. Vi er avgrensede, forutinntatte, syndige og ute av stand til å gjenbesøke fortiden for å bevitne hva som skjedde i begynnelsen.
  3. Skapelse/evolusjon debatten er en historisk undersøkelse som utforsker materiale og verbalt bevis. De materielle bevisene inkluderer: a. Fossilene b. Geologiske formasjoner c. kompleksiteten i levende systemer d. biologiske molekyl strukturer/DNA e. astronomiske objektet f. lys fra astronomiske objekter
  4. Det verbale beviset som finnes i 1 Mosebok i Bibelen, Guds Ord.

Hvorfor leder det samme beviset til motsatte konklusjoner?

Talsmenn for evolusjon og skapelse bruker de samme bevisene. Hvorfor det? Når et fossilisert dinosaurbein blir oppdaget vil evolusjonisten med en gang tolke det som et resultat av eoner av år med lidelse og død som til slutt førte til dinosaurenes utryddelse. Kreasjonisten, derimot, tolker det fossilbeviset som en verdensomfattende flom som skapte kjemiske og fysiske forhold for fossile formasjoner. Dette mønsteret bli gjentatt gang etter gang mens det samme beviset fører til motstridende konklusjoner. Beviset er oppnådd ved grundig omsorg og behandlet med de samme vitenskapelige verktøyene. Nøyaktige mål blir gjort og analysert; likevel finner en to vidt forskjellige konklusjoner ved enden av oppdagelsesprosessen.

Grunnen for dette er at begge sidene tilnærmer seg beviset med motsatte forutsetninger. Når beviset blir presentert i en rettsal er målet å produsere en dom om skyld eller uskyld. Advokatene på hver side entrer rettssalen med forutbestemte meninger. Statsadvokaten går for en dom som sier den anklagede er skyldig. Forsvaret bygger også en sak for uskyldighet med å bruke det samme beviset. Det er viktig å innse at både statsadvokaten og forsvareren kommer til rettssalen med forutbestemte meninger. De legger de samme dataene til grunn.

På samme måte ser forsvarerne av evolusjon og skapelse på dataene med sin partiskhet. Kreasjonistene, som bruker Guds Ord til å etablere sin antagelser om livets opphav, kommer til dramatisk forskjellige konklusjoner enn de som forkaster Bibelen  som en oppskrivning av fortiden. Motstridende antagelser produserer alltid motstridende konklusjoner. Ta en titt på antagelsene som begge sider bringer med seg til spørsmålet om opphav:

Skapelse:                                  Evolusjon:

Forutbestemt orden                    Kaos

Utenforstående intelligens          Intern selvordning

Seks dager                                  Millioner av år

Katastrofe hendelse                    Langsom og gradvis forandring

I Badlands National Park, i den sørvestlige delen av South Dakota, finnes verdens rikeste fossile senger som evolusjonistene tildeler oligocen epoken. Evolusjonistene som studerer disse fossil sengene konkluderer at over 12 millioner år siden skjedde det en pattedyr evolusjon. De tilnærmer seg disse fossil plassene med den oppfatningen at evolusjon er et faktum, og derfor kommer de til en konklusjon at alle de forskjellige fossiliserte formene ble til ved hjelp av prosesser med gradvis forandring over millioner av år. Med det samme fossile beviset som evolusjonistene bruker kommer kreasjonistene til en helt forskjellig konklusjon. De finner bevis for forskjellige typer med pattedyr og at formålet med steinlagene og fossilene var forårsaket av en slags katastrofal hendelse, slik som en verdensomfattende oversvømmelse. Nok en gang finner vi to motstridende konklusjoner fra samme bevis. Alt avhenger av den enkeltes forutsetninger, eller verdenssyn.

Bilderesultat for badlands national park

Badlands National Park, South Dakota

Verdenssyn i krig

Evolusjon/skapelse debatten har eksistert i mange. Den blusset opp i det 19. århundre etter Charles Darwins “Artenes Opprinnelse” som raskt ble populær i England og spredde seg utover Europa. Mange tror at Darwin oppdaget evolusjonen. I virkeligheten kan røttene spores tilbake til den prehistoriske konfrontasjonen mellom menneskene og Skaperen. Ifølge Henry Morris, en vitenskapsmann og forfatter som ble av mange sett på som far til den moderne skapelsesbevegelsen, som kom Darwin på scenen i akkurat det riktige historiske øyeblikket til å gi starte en bevegelse som virkelig var en fornyelse av en eldgammel ide:

Men faktum er at han i virkeligheten bare fungerte som en katalysator for vekkelse av en gammel hedenskhet, og kom akkurat på riktig tid i historien til å realisere et opprør mot Gud som mange i det vestlige Europa hadde forberedt seg på i over et århundre.” (Jonathan Wells, Icons of Evolution: Science and Myth, 20001)

Siden Darwin har evolusjonen gradvis overtatt den vestlige kulturen. I dag har den slått rot i alle de viktigste akademiske retningene. Dessverre har noen menigheter bestemt seg å følge evolusjonen i en eller annen form, antakelig uten å forstå evolusjonens ateistiske forutsetning. Kirker godtar evolusjon fordi den ankommer menighetene utkledd som vitenskapelig autoritet, men faktum er at det er en bevegelse hvor hovedmålet er å kvitte seg med Gud. Evolusjonen har fått slik aksept i høyere utdanning at den er betraktet av mange eliter innen utdannelse og i mediene som det eneste intellektuelle valget. Den har blitt et verdenssyn.

Et verdenssyn kan defineres som en ramme for å forstå virkeligheten. Det er det settet med grunnleggende trosoppfatninger som filtrerer kunnskapen, bestemmelsene som blir gjort, verdiene som blir lagt til grunn, og prioritetene om blir gjort. Hvert eneste menneske, ung eller gammel, har et verdenssyn innebygget. Det er oppfostret i barndommen og voksenheten og blir dypere forankret med alderen. Verdenssyn kan imidlertid forandres dramatisk når for eksempel et individ bli født på ny og blir, som Bibelen sier det, “en ny skapning i Kristus”. De som møter Kristus og binder seg til Guds Ord opplever en forvandling som ofte forandrer verdenssynet deres radikalt.

Et kreasjonistisk verdenssyn starter med troen på Gud, Skaperen av alle ting. Det er sentrert rundt Guds inspirerte Ord som gir en fortelling om begynnelsen av universet og menneskeheten. Det gir oss også den tidlige historien til menneskeheten i de første elleve kapitlene av 1 Mosebok. Det karakteriserer skapelsen som “overmåte godt” i 1 Mosebok 1. I 1 Mosebok 3 beskriver den også syndefallet og de konsekvensene som blir observert i en verden satt under Guds forbannelse. 1 Mosebok inneholder en stor dom i kapittel 6, den verdensomfattende flommen som produserer virkningene som gjorde at verden ble slik den fremstår i dag. Etableringen av forskjellige nasjoner med unike språk og kulturer er beskrevet i 1 Mosebok 10-11. Hendelsene som er oppskrevet i 1 Mosebok 1-11 danner det kreasjonistiske verdenssynet og viser menneskenes ansvarliggjøring overfor Skaperen deres.

Det evolusjonistiske verdenssynet, derimot, har ingen plass for Gud. Evolusjonistene ser på universet som selvskapt, med evig materie og energi. Noen evolusjonister anerkjenner Gud som den store initiativtakeren som, etter å ha startet tid, rom og materie, trådte til siden for å la naturlovene ta over. I det evolusjonistiske verdenssynet er mennesket i kontroll over sin egen skjebne og er hovedsakelig god – det siste en ide som sterkt avviker fra det kristne synet på at menneskene er frafallne, syndige skapninger som bare kan bli frelst gjennom Guds nåde. Det evolusjonistiske verdenssynet har ingen moralske absolutter fordi ting er trodd å forandre seg med tiden ettersom evolusjonen går videre. Ifølge det kristne verdenssynet, derimot, er moralske absolutter en del av virkelighetens struktur som er skapt av Gud.

Kreasjonistisk verdenssyn             Evolusjonistisk verdenssyn

Basert på Guds Ord                            Basert på menneskers ord

Skaper/Utenforliggende intelligens    Ukjente interne prosesser

Absolutthet                                          Relativisme

Ansvarlig overfor Gud                         Ansvarlig overfor menneskene

Er evolusjon et vitenskapelig faktum?

Hverdagen vår dreier seg rundt vitenskap og teknologi. Bilene vi kjører, maten vi spiser, og vitaminene vi tar er et resultat av anvendelse av et vitenskapelig prinsipp. Akkurat som vitenskapen er viktig i hverdagen, så settet den grunnleggende prinsipper hvor bevis innhentes, analyseres og sendt videre.

Vitenskap er en prosess hvor vi anskaffer oss kunnskap fra empiriske data. Disse dataene kommer fra det vi observerer og tilegner oss med sansene våre. Vitenskap er en systematisk studie av verden rundt oss, basert på observasjoner, klassifiseringer og beskrivelser som kan føre oss til eksperimentell undersøkelse og teoretiske forklaringer. Både deduktiv og induktiv argumentering blir brukt i den vitenskapelige prosess. The National Academy of Science, i Teaching about Evolution and the Nature of Science, begrenser vitenskapens aktiviteter til empiriske bevis, og sier: “Forklaringer som ikke kan baseres på empiriske beviser er ikke en del av vitenskapen”.

Gyldig vitenskap må ha integritet, pålitelighet og være troverdig. Hvordan kan du komme til en sann konklusjon dersom de eksperimentelle dataene er forfalsket? Testing og måling er også viktige hjelpemidler for bekreftelse. Når vitenskapelig forskning rapporteres i de vitenskapelige tidsskriftene, så burde det bli skrevet ned slik at eksperimentelle prosedyrer kan bli repetert, siden repetisjon er et annet hjelpemiddel for bekreftelse.

Vitenskap avhenger av observasjon, fakta, hypoteser, teorier of lover. Disse kan kort defineres som følgende:

Observasjoner: Beskrivelse eller oppmåling hva som sanses.

Fakta: Basert på gjentatte observasjoner som kan bekreftes.

Hypotese: En generell forklaring som kan testes slik at slutninger og konklusjoner kan forklares.

Teori: En generell forklaring inn i hvilke fakta og eksperimentelle konklusjoner som kan bli innlemmet, og på den måten å tillate forutsigelsene som blir gjort.

Lov: En funksjonell generalisering som har bestått tidens utprøvelser og kan stoles på til å gjøre nøyaktige forutsigelser.

Kreasjonistene og evolusjonistene utfører vitenskap på samme måte – med et viktig unntak. Kreasjonistiske vitenskapsmenn bringer sine antagelser inn i undersøkelsene, basert på Guds Ord, at menneskene er avgrensede og feilbarlige og trenger åpenbaringene som er nedskrevet i Guds Ord. Sammen med evolusjonistene er kreasjonistene enige om viktigheten av fagfellevurdering og selrettelse ved bruk av den vitenskapelige prosessen detaljert overfor. Men der de to leirene strides er at kreasjonistene tar den absolutte sannheten i Guds Ord med i sine vitenskapelige bestrebelser.

Vitenskap, per definisjon, undersøker den naturlige verden. Den er ikke et verdenssyn. Alene er vitenskapen en nøytral mekanisme som gir oss hjelpemidler til å anskaffe og undersøke bevis. Både kreasjonistene og evolusjonistene avhenger av vitenskapen for å anskaffe, analysere og videreformidle data for å bygge opp fungerende modeller som kan støtte teoriene og lovene. Læreboken Biologi påpeker:

Vitenskapens råmaterialer er observasjonene våre av det naturlige universets fenomener. Vitenskapen – til forskjell fra kunst, religion eller filosofi – er begrenset til det som er observerbart og målbart og på denne måten røft kategorisert  som materialistisk.” (Helena Curtis og N. Sue Barnes, Biology, 1989)

Men mens vitenskape er opptatt med naturlige objekter ekskluderer ikke det andre realiteter. Vitenskapen er et hjelpemiddel som gir et glimt av sannhet. Den er begrenset fordi den ignorerer menneskenes indre ånd, motivasjon og mål. Den feiler desperat  i å definere indre kvaliteter, slik som sannferdighet, gavmildhet og kjærlighet. Menneskenes åndelige natur – oppbevaringsstedet av hans tro, overbevisning og verdenssyn – er ikke mottakelig for vitenskapelig undersøkelse. Vitenskapens realitet er bare den materielle verden. Den er ikke kompetent til å oppnå konklusjoner om rikene utenfor.

Vitenskap er derimot ikke naturalisme. Naturalisme er et trossystem som hevder at all sannhet kan finnes bare gjennom empiriske data – ved undersøkelse av det materielle universet. Naturalisme eliminerer Gud, Bibelen, og den åndelige naturen innen menneskene. Naturalismen kan bli klassifisert som et verdenssyn, fordi det er rammen for å forstå virkeligheten som oppstår ikke fra observasjon men fra en priori overbevisning om hva som er virkelighet (det materielle universet) og hva som ikke er virkelighet (Gud). Naturalismen er den filosofiske forankringen for evolusjonen – en som evolusjonen antar men ikke kan bevise. Det forsøker den heller ikke å gjøre. Istedenfor er  maturalismen enkelt og greit adoptert uten bevis eller argumenter, som det selvfølgelige rette verdenssynet.

Evolusjonistene klamrer seg utholdent til dette trossystemet fordi det er så nødvendig og tiltalende for ideen om oppadgående og gradvis forandring fra atomer og molekyler til komplekse og levende systemer. Naturalisme støtter evolusjonistens ide om tilfeldige mekanismer, uten en plan eller utvendig intelligens, sammensatt i virkeligheten. Den eliminerer Guds handlinger og er implisitt ateistisk.

Naturalismen fornekter ikke bare spesifikt Guds eksistens, men den benekter at en overnaturlig skapning kan på noen måte påvirke naturlige hendelser, som evolusjon, eller kommunisere med naturlige skapninger som oss selv. Vitenskapelig naturalisme slår fast det samme poenget ved å starte med antagelsen at vitenskapen, som bare studerer det naturlige, er vår eneste pålitelige vei til kunnskap. En Gud kan aldri gjøre noe som kan gjøre en forskjell, og en vi ikke kan ha noen pålitelig informasjon om, kan ikke ha noen viktighet for oss.” (Philip E. Johnson, Darwin on trial, 1991)

Evolusjon forkledd som vitenskap promoterer religionen naturalisme, en ide som, når den blir benyttet, har ført til forferdelig smerte, lidelse og død av millioner, noe som jeg vil komme tilbake til senere.

Hovedideene

For å oppsummere, så er det viktig å huske følgende om evolusjonære forutsetninger. For det første antar evolusjonen langsom og gradvis forandring over ufattelige ioner – millioner av år for liv og milliarder av år for det himmelske universet. Mange forskjellige forklaringer, uten konsensus, blir gitt for å forklare hvordan denne prosessen fant sted. For det andre antar evolusjonistene at den organiserende kraften for liv er innvendig og avhenger av tilfeldige hendelser – en forutsetning som eliminerer en hvilken som helst utvendig intelligent skaperkraft. For det tredje avviser evolusjonen intelligens og antar tilfeldige handlinger til å være mekanismen som er ansvarlig for materiell virkelighet – en filosofisk forutsetning som ikke er sluttet på grunnlag av empiriske beviser. Evolusjon er derfor en irrasjonell tro. Den antar tilfeldige handlinger, ikke design, til å være det styrende prinsippet av virkeligheten, et syn som igjen ikke har harde empiriske data som støtter det.

Hoved premisset for skapelsen er at alle levende og ikke-levende systemer har deres opprinnelse fra en utvendig kilde med ubegrenset intelligens. Dene ubegrensede intelligensen blir referert til som Kristus Skaperen, den ene som talte alt til eksistens. Lange tidsperioder er ikke påkrevd. Skapelsens hendelser er nedskrevet i Bibelen i 1 Mosebok. Det fysiske beviset indikerer at kosmos er resultatet av en intelligent designer og planlegger. Skapelsen er igjen en unik hendelse som ikke kan gjentas og derfor ikke kan bli observert i nåtiden. Til slutt er skapelsen en rasjonell tro, fordi den avhenger av en intelligent Skaper, som forutsetter eksistensen av en Skaper Gud.

Er vitenskap forenelig med Bibelen?

Det er en populær oppfattelse at vitenskapen og Bibelen er i konflikt med hverandre. Ryktet om krig mellom Bibelen og vitenskapen kan bli sporet til Thomas Huxley, en apologist for evolusjonen, som levde på slutten av det 19. århundre og ble kjent som “Darwins bulldog” og hjalp og velte den kristne dominansen som kristendommen hadde på denne tiden. Men Huxley, og en lang rekke etterfølgere som har fortsatt med Huxleys ondskapsfulle feiloppfattelse om tro og fornuft, er på kollisjonskurs med historiens fakta.

Bilderesultat for thomas huxley

Thomas Huxley

Sannheten er at vitenskapen og kristendommen hadde et godt forhold til hverandre fra 1500 til sent på 1800-tallet. De tidlige pionerene innen vitenskapen hadde ingen vanskeligheter med å tro på Gud som deres Skaper og Frelser. De trodde på en Gud som hadde ubegrenset kraft og var kilde til all intelligens. Arbeidet som Hans hender hadde utført var verdt å bli studert, og å gjøre dette var å gi ære til Ham. Salme 111:2 forteller oss “Store er Herrens gjerninger, søkt av alle dem som har lyst til dem.” Gud bekrefter skapelsen i 1 Mosebok 1 ved å kalle det “godt” fem ganger i løpet av skapelsesuken. Til slutt, når skapelsen var ferdig, kom Han med sin endelige dom; “overmåte godt“.

Bilderesultat for francis bacon

Francis Bacon

Francis Bacon, som ofte blir ansett som den vitenskapelige metoden, sa:

Dersom man tar materien i betraktning, så er Naturlig Filosofi (studiet av naturen) etter Guds Ord den sikreste medisinen for overtro, og den mest godtatte næringen til Troen. Og så gis hun med rette til Religionen som den mest trofaste tjenestepike; den ene manifestasjonen av Guds vilje, den andre Hans kraft.” (Francis Bacon, Novum Organum, 1620)

De tidlige vitenskapsmennene visste at ved å utføre grundig forskning på et bestemt område, så ville de utføre det storeKulturelle Mandatet, ta herredømme over Guds skapelse som beordret i 1 Mosebok 1:28. Dette blir demonstrert av noen få eksempler fra store vitenskapsmenn som også trodde på Gud. Henry Morris, i Men of Science: Men of God, lister opp over 40 store vitenskapsmenn som var bekjennende kristne som trodde på Guds hellige autoritet. Blant dem er:

Johannes Kepler (1571-1630), en astronom berømt for sitt utfyllende arbeid om planetenes bevegelse. Han sa:

Jeg takker Deg, Skaper Gud, for at Du har gitt meg denne gleden i skaperverket Ditt, og jeg gleder meg i Dine henders arbeid. Se at jeg har gjort ferdig det arbeidet jeg har blitt kalt til. Jeg har brukt alle de talentene som Du har lånt til min ånd.” (Nancy R. Pearcey og Charles B. Thaxton, The Soul of Science, 1994)

Blaise Pascal (1623-1662), en stor filosof og matematiker som bli antatt å være far til vitenskapen om hydrolikk. Han utviklet prinsippene for barometeret. Pascals berømte innsats demonstrerer hans engasjement til kristendommen. Innsatsen hans illustrerer at kristen tro er et vinn-vinn forslag. Dersom en kristen dør og der ikke finnes noen Gud, har han “ikke mistet noe”. Men dersom en kristen dør og der finnes en Gud, himmel og helvete, så har ham oppnådd alt mens “hans skeptiske venn har mistet alt i helvete.”

Robert Boyle (1627-1691) blir sett på som far til fysisk kjemi, med hans grunnleggende arbeid på gassenes mekaniske funksjon, hvorfra han laget sin berømte “Boyles lov”. Hans eksperimentelle tilnærming overfor gasser la grunnlaget for teorien om atomer. Boyle av en hengiven kristen som hadde stor interesse for misjon og apologetikk. Han var berømt for forelesningene hans hvor han promoterte skapelsen som Guds fininnstilte klokke, “hvor alle ting er så dyktig sammensatt at når motoren en gang ble satt i gang, så fortsatte alt i henhold til tømmermannens første design.”

John Ray (1627-1705), en botanist som introduserte den første definisjonen av artene som å være en reproduksjon. Definisjonen hans, at foreldre produserer avkom med samme kjennetegn, er nær den moderne definisjonen. Han ble motivert av 1 Mosebok 1 som snakker om “planter som sår seg… hvert etter sitt slag” (1 Mosebok 1:11). Han skrev The Wisdom of God Manifested in the Works of the Creation, som hadde stor påvirkning og “argumenterte at levende ting er så komplekse og så fantastisk designet at de må være skapelsen av en overlegent intelligent Skaper.”

Isaac Newton (1642-1727), kjent som en av de største vitenskapsmenn gjennom tidene, utviklet loven om universell gravitasjon, lover om bevegelse, og beregninger inn i en gren av matematikken. Han produserte en partikkelteori for å forklare hvordan lyset blir utsendt og bygde det første reflekterende teleskopet. Newton forstod at skapelsen kom fra Gud, og hans hovedmotivasjon var å promotere en tro på Gud som Skaperen. Newton bidro mye til grunnlaget for vitenskapen og trodde at Gud var den ultimate årsaken.

Vi gjør rede for at Guds Skrifter er den mest sublime filosofi. Jeg finner flere sikre kjennemerker til ekthet i Bibelen enn i noen blasfemisk historie i det hele tatt.

Carl Linnaeus (1707-1778) oppdaget biologisk taksonomi, som er et klassifiseringssystem som fremdeles er i bruk i dag. Han klassifiserte levende organismer, brukte arter som den grunnleggende enheten, basert på den bibelske ideen om at organismer ikke forandrer seg over tid. Han var en engasjert kreasjonist som trodde at Guds skaperverk var god og stabil. Linnaeus var på riktig spor, og selv om han i begynnelsen forvirret “arter” med “slag”, så innså han senere at flere “arter” kunne tilhøre et enkelt “slag”. Han skrev essayer om naturlig teologi som støtte til ideen om at mennesket kan ære Gud ved å studere Hans skaperverk.

Å se på bevisene med et åpent sinn

Der er overveldende vitnesbyrd fra dem som har tilnærmet seg bevisene med et åpent sinn og, som et resultat av det, har begynt å stille spørsmålstegn ved naturalismens verdenssyn. Samme hvilket perspektiv de har brukt når de har studert bevisene, om det er på molekylnivå eller ved å stirre på himmellegemene, så har de oppdaget bevis på en plan og en design. Når de satte seg selv fri fra lenkene til naturalismens religion og fulgt beviset, så har evolusjonene mekanismer blitt forlatt. Både den bibelske kreasjonist bevegelsen og den moderne Intelligent Design bevegelsen har vervet vitenskapsmenn som utfordrer, med noe suksess, hele den evolusjonære tesen.

Der mangler ikke overbevisende beviser på å lede en til dommen om at Gud er Skaperen. I Romerne 1 slår Paulus fast at beviset for Guds skaperverk “ligger åpnet for dem” (vers 19) og at dette “har vært synlig fra verdens skapelse av” (vers 20). Dette indikerer at Gud avslører noe om seg selv gjennom skaperverket. Beviset om Gud fra naturen av er faktisk så overbevisende at folk er “uten unnskyldning” for å fornekte Gud (vers 20). Skiftene bekrefter at et syn på beviset uten naturalismens slaveri frir menneskene til å se Gud Skaperen.

Dette er ikke nok. Gud Skaperen er også Gud Frelseren. Apostelen Johannes åpner opp evangeliet sitt med ordene “I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.” Johannes evangelium begynner akkurat som 1 Mosebok 1:1 med ordene “I begynnelsen“. I 1 Mosebok 1:3 sier Gud “Det bli lys“. I Johannes er ikke bare Ordet Skaperen, men Ordet ble kjød – Jesus Kristus, kilden til liv og lys, den Ene som gir evig liv. 1 Mosebok 1 og Johannes 1 demonstrerer en sammenheng mellom Gud Skaperen og Gud (Jesus Kristus) Frelseren. Undersøkelsen av beviset for skapelsen skulle ikke bare få oss til å gjenkjenne Gud som Skaperen, men også bringe den ærlige undersøkeren til et personlig forhold med Kristus som Frelseren, livet og lyset i denne verden.


 

%d bloggers like this: