Et fjell av snø etter syndefloden

Nordøstlige stormer forsterket av et varmt Atlanterhav kan ha dumpet store mengder snø i østlige Canada like etter syndefloden. Dette kan forklare hvorfor Laurentide isdekket var tykkere lengre øst i Nord Amerika under istiden.

En nordøstlig storm er en type storm på synoptisk skala som forekommer på østkysten av USA og Atlanterhavets kyst i Canada. Den kalles det fordi stormen beveger seg oppover kysten, og vinden går i spiral rundt stormen fra nordøst i kystområdene. Stormene likner ofte orkaner. De har et lavtrykksområde med senter for rotasjonen like utenfor kysten og med ledende vinder på venstre front kvadrant som roterer inn mot land.

Den 5-6 februar 2010 kom en nord amerikansk snøstorm oppover østkysten til USA. Nedbørsmønsteret liknet en ekstratropisk storm. Nordøstlige stormer kan forårsake alvorlig flom ved kysten, erosjon, orkan-liknende vind, og tungt regnvær eller snøvær.  Nordøstlige stormer kan forekomme når som helst på året, men det skjer for det meste om vinteren.

En snøstorm er alvorlig sterkt snøvær som er karakterisert av sterke vinder. Forskjellen på en snøstorm og sterkt snøvær er forskjellen på vinden. For å bli karakterisert som en skikkelig snøstorm må vinden være 35 engelske mil per time eller mer med snø som reduserer sikten til en fjerdedel av en engelsk mil eller mindre, og den må vare i en lang tidsperiode – som oftest tre timer eller mer. Snøstormer nesten gjøre alt hvitt og paralysere enkelte regioner i dagevis, særlig der som det sjelden snør.Den nevnte snøstormen 5-6 februar 2010 stengte for mesteparten av transporten i USA sin hovedstad i nesten en uke.

Nordøstlige stormer kan være knusende, særlig i vintermånedene når mestparten av skader og dødsfall er kulderelaterte. Stormene er kjent for å bringe ekstrem kald luft sør fra Arktis. De liker temperatur kontrasten mellom konvergerende polar masser og varmt havvann fra Nord Amerikas kyst.

Forskerne Michael Oard, Steve Austin og andre har hevdet at varme som har sluppet ut fra katastrofale prosesser i syndefloden ville ha varmet opp havene. Boring på havets sedimentære lag har fått forskere til å konkludere med at verdenshavene har vært minst 2 grader Celsius varmere i fortiden. De oseanografiske kartografene Bruce Heezen og Marie Tharp publiserte også bilder av havbunnen fra 1960-tallet som viste undersjøiske fjellrader og vulkaner som trolig har gitt ut store mengder varme når de har vært aktive før i tiden. Høyere sjøoverflate temperaturer ville ha fordampet som store områder av vanndamp fra havene, aktivisert stormer og orkaner nær ekvator, og forårsaket store mengder regn og snø på kontinentene.

Dr. Larry Vardimans froskning sammen med computeringeniør Wesley Brewerhypotiserte at varmere hav enn vanlig vil ha aktivisert norøstlige stormer, generert større og mer intens sirkulasjon, og produsert tyngre regn lengre inne i landet over store områder av de nordøstlige Forrente Stater og sørøstlige Canada i flere hundre år etter syndefloden. Den høye frekvensen og de mer intense nordøstlige stormene utviklet seg trolig under istiden og ville trolig ha bidratt til betydelige mengder snø på Lauretide isflaket i østlige Canada og de østlige delene av USA.  Studien analyserte vinden og regnfeltene i tre simulerte nordøstlige stormer for å bestemme hvor mye de kunne ha blitt forsterket av et varmere Atlanterhav. De tre stormene var meteorologisk forskjellige og liknet nordøstlige stormer som vanligvis forekommer på østkysten av USA.

De sammenliknet de tre faktiske nordøstlige stormene og de simulerte stormene for å forsikre seg om at den numeriske modellen som ble brukt ga et riktig bilde av stormene. Sjøflate temperaturen i Atlanterhavet ble så kunstig varmet opp og stormene ble re-analysert for eventuelle forandringer.

Den nord amerikanske snøstormen 5-6 februar 2010

En av de tre stormene – Snowmaggedon, snøstormen som ble en nordøstlig storm da den nådde østkysten – vil bli nevnt kort her for å illustrere noen av resultatene en kan få når Atlanterhavet varmes opp. Snowmaggedon var et alvorlig værfenomen som dro fra California til Arizone gjennom det nordlige Mexico, den amerikanske sørvesten, midtvesten, sørøsten og den midtatlantiske regionen. Stormer forårsaket ekstrem flom og jordras i Mexico så vel som historisk snøvær i de midtatlantiske statene. Stormen srakk seg fra Mexico og New Mexico til New Jersey før den bevegde seg ut til havet, så gikk den nordover for å komme innover de maritime provinsene i Canada. Stormen forårsaket dødsfall i Mexico, New Mexico, Maryland og Virginia.

Alvorlige snøstormer ble rapportert i et relativt lite område i Maryland, men nær-snøstorm liknende forhold dukket opp gjennom store deler av den midtatlantiske regionen. I tillegg kan det nevnes at noen steder i østre del av West Virginia, Maryland, nordre Virginia, Delaware, sørvestlige Pennsylvania, sørlige midt Pennsylvania, sørlige New Jersey og Washington D.C. fikk mellom 20 til 40 tommer med snø, noe som brakte flyvninger og motorveier til en stopp. Togtrafikken ble også påvirket – den stoppet sør og vest for Washington D.C., og det var bare begrenset trafikk mellom Washington D.C. og Boston.

Høytrykkskonturene, isothermene og vindene ved cirka 5000 fots høyde over sjøen over USA ble studert, sammen med en 24 timers akkumulert regn som sluttet kl. 7:00 EST på lørdag 6 februar 2010. Det tyngste regnet var over den midtatlantiske regionen.

Den forsterkede stormen

Når sjøoverflate temperaturen ble kunstig varmet opp til 40 C, økte vindene i stormen drastisk, og sirkulasjons mønsteret beveget seg østover og nordover, og regnet tiltok i styrke. Vindstyrken ved 5000 fot over sjøen kl. 7:00 på lørdag 6 februar var over 120 nautiske mil per time Atlanterhavet utenfor Maine – raskere vind enn en kategori 2 orkan. Det var en sterk norøstlig vind som beveget seg oppover hele kysten. Vindens styrke var omtrent dobbelt så sterk som den virkelige stormen, og senteret for sirkulasjonen var lengre øst og nord. På land ble vinden over 40 nautiske mil per time (46 meter per sekund) over mesteparten av kysten. Men i Maine, Quebec og Newfoundland ble vinden sterkere enn 100 nautiske mil per time (114 meter per sekund). Alvorlige snøstormer ville skje under disse forholdene dersom temperaturene ble lave nok til å produsere snø.

På den nevnte stormen 6 februar 2010 var mesteparten av regnet utenfor østkysten i Atlanterhavet hvor stormens dynamikk var sterkest. Det akkumulerte regnet oversteg 40 tommer vann på 12 timer over flere steder på sjøen og cirke to tommer over mesteparten av domenet, unntatt i de sørlige statene og den nordligste delen av Mexicogulfen. I tillegg regnet det cirka fire tommer i Newfoundland, New Brunswick og i sjøen like sør for Maine. Sirkulasjonen som gikk mot klokken på denne forsterkede stormen strakte seg også lange strekninger og produserte snø sør for Hudson Bay og De Store Sjøene. Modell kalkulasjonene viste at over 20 tommer snø ville ha falt i løpet at 24 timer i Canada og den nordøstlige delen av USA. To typiske norøstlige stormer ble suksessfullt simulert i denne studien, og de produserte liknende resultater til stormen den 5-6 februar 2010.

Konklusjoner

Når vannflate temperaturen på Atlanterhavet ble teoretisk varmet opp til 40 C, ble alle de tre nordøstlige stormene oppkvikket, vinden øket, nye sirkulasjons mønster dukket opp, og regnet øket i både styrke og distribusjon. I en av disse tilfellene gikk faktisk vinden helt opp til å bli strekere enn en styrke 5 tornado.

Selv med det tyngste regnet som falt over Atlanterhavet under disse simuleringene, så ville et regnfall på cirka åtte tommer per 24 timer ha bygget et fjell av snø og is over det sørøstlige Canada. Brewer og Vardiman påstår at en storm kunne ha dannet seg og beveget seg over USA hver tredje dag hele året rundt. Dette ville ha produsert et upresset lag med snø på omtrent 200 fot per år. Når den blir presset til solid is, så kunne et islag ha vokset til omtrent 4000 fot på 100 år. Om lag av ny nedbør ble blåst rundt senteret av sirkulasjonen av forsterkede nordøstlige stormer utenfor kysten til Newfoundland, så vil akkumuleringen kunne blitt enda større. Den ekstra snøen fra forsterkede nordøstlige stormer kan forklare et tykkere Laurentide islag i østlige Canada i en nylig istid.

Kilder

Mesoskala modellen (vær forskning og melding) og data brukt i denne studien ble utviklet og opprettholdt av National Center for Atmospheric Research (NCAR). NCAR er sponset av National Science Foundation (NSF). Denne forskningen ble finansiert av National Creation Research Foundstion (NCRF) ved Institute for Creation Reasearch (ICR).

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: