larshaukeland

Vers 3

“men om frukten på det treet som er midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke ete av den og ikke røre den, for da dør dere.”

1 Mosebok 3:3

Her fortsetter setningen som startet i det foregående verset. Eva hadde svart slangen om Guds rike gave av masse frukt og bær, samt urter og andre vekster som kan brukes til mat i Edens hage. Så kommer det alvorlige advarselen i Vers 3. Første ord her er “pariy” som er oversatt “frukten” – et ord som bokstavelig beskriver det som vokser på en grein.  For å unngå noen forvirring, nevnet ordet “treet” etterpå, slik at en vet at dette ikke er snakk om en liten busk. Det er et orde som beskriver fastheten i treet, og kan også brukes om planker. Ettersom det ikke vokser frukt fra planker eller trepinner, så må riktig oversettelse her være treet i sitt naturlige element. Dette “treet” var “midt i hagen“, dette var “i midten” eller “i sentrum” av “hagen” – et ord som ofte brukes om en inngjerdet hage. Som vi tidligere har fundert på, så vet vi ikke om Edens hage hadde noe gjerde – det var trolig ikke nødvendig. Men Vers 24 antyder at det kan ha vært en “vei” inn til hagen, men mer om det senere. Så finner vi at “Elohim” – Elohim er grammatikalsk flertallsubstantiv for «guder» eller «guddommer» i bibelsk hebraisk. Jeg har tidligere hevdet at “-im” endingene på hebraisk betyr tre eller fler, og at dette er et navn for den tre-enige Gud. Samtidig brukes dette som navn på Gud – som er en Gud og ikke flere. Dette er en diskusjon for en annen tid. “Elohim” hadde “sagt” en advarsel til Adam og Eva. I Guds advarsel var det tydeligvis mer informasjon enn hva vi har sett før, men vi vet fremdeles ikke om Gud har sagt dette til både Adam og Eva eller bare en av dem. 

Hva var så Guds budskap til Adam og Eva? “Dere skal ikke ete av den (treet som er midt i hagen) og ikke røre den, for da dør dere.” Dette er en alvorlig advarsel! De skulle ikke “ete” – samme ord som i Vers 2 – eller “røre” denne frukten på treet. Det hebraiske ordet “naga” betyr “å legge hånden på” noe, eller “å rekke hånden ut” etter noe. Når det gjelder syndefulle ting skal vi hverken spise av den, eller rekke hånden ut etter den. Det ender aldri godt! Den ultimate advarselen var “for da dør dere.” De to ordene “pen” og “muwth” betyr henholdsvis “å fjerne” og “å drepe”. Når “pen” blir brukt som adverb, kan det bety “med mindre” eller “at… ikke”. Det ser ut til å være tilfellet her, ettersom “å dø” eller “å drepe” er hoved verbet i denne bisetningen. Det er stor enighet kommentsatorer imellom at dette har vært en alvorlig advarsel fra Herren om at de vil dø dersom de så mye som rører ved denne frukten.

Ettersom vi ser noen ekstra opplysninger her enn hva vi så Herren ga til Adam (1 Mosebok 2:17), så er det noen kommentatorer som lurer på om Eva la til biten om at de ikke engang skulle røre ved frukten på treet. Vi vet fra dette verset at det er snakk om treet med kunnskap om god og ondt, og vi ser at Gud hadde advart om at de ville dø dersom de spiste av frukten. Det er imidlertid viktig å slå fast at selv om vi kan slå fast med sikkerhet det som står nedskrevet her i Bibelen, så er det mange ting som vi rett og slett ikke blir fortalt. Vi blir ikke fortalt når englene ble skapt, vi ble ikke fortalt alt Gud sa til Adam og Eva, og vi blir ikke fortalt ar Herren noen gang fortalte Adam at han måtte ofre et dyr til Ham for å sone sin synd. Vi vet faktisk ikke om Dam ble ombendt til Herren i det hele tatt. Men når det står i Bibelen at menneksnene ikke skulle røre ved frukten, så kan vi ikke avfeie det som oppspinn fra Eva, men ta til betraktning at dette kan muligens stemme.

Dette verset kan sammenliknes med 1 Mosebok 2:17. Vi så der på at Adam ikke falt død om da han spiste frukten på treet, men at han begynte å dø. Mennesket var skapt for å leve evig – nå som synden ville komme inn i verden kom også lidelse og død. Adams celler i kroppen begynte å dø på den dagen han spiste av frukten. Før dette hadde det ikke fantes lidelse eller død, men alt var “overmåte godt“. Døden var, som vi ser i verset ovenfor, et resultat av at synden hadde kommet inn i verden. Vi så også på det at Adam ville dø åndelig. Mennesket er skapt med en åndelig del som gjør oss istand til å ha samfunn med Gud. Da synden kom, døde denne delen i mennesket. Vi blir alle født i dag med vår åndelige del i en død tilstand, og først npr vi blir “født på ny” (som Jesus sa til Nikodemus i Johannes 3), bli den åndelige delen av oss levende igjen, og vi kan igjen kommunisere og ha fellesskap med Ham.

I Evas forsøk på å korregere slangens spørsmål, så avslørte hun at den alvorlige advarselen som Herren hadde gitt dem – at de skulle dø dersom de spiste av frukten til treet med kunnskap om godt og ondt. Hun både la til og trakk ifra det vi tidligere har lest – med forbehold om at Gud ikke hadde sagt dette på ny med flere detaljer. Dersom det var Eva som la til det om å “røre” frukten, så har hun gjort Gud mindre generøs og mer krevende enn Han var i utgangspunktet. Dersom Eva har forandret Guds Ord her, så er dette et alvorlig feilskjær. Bibelen er full om advarsler om dette, senest i Johannes åpenbaring 22:18-19. 

Fristelse er et emne som vi ikke kommer utenom her – selv om det kommer mer i versene som følger. Vi ser at dette er en del av mennekets natur. Dwrsom du sier til et barn: “Du kan fritt ete av alle kakene i spisskammeret, men kakeboksen på øverste hylle kan du ikke spise, for dem skal jeg ha til et besøk i morgen,” så vil barnet naturligvis ønske kakeboksen på øverste hylle. Vi kan ete alle fruktene i hagen, men ikke av ett spesielt tre! Selvsgat vil vi ønske å spise av det treet. Det er som bror Hare sa til bror Bjørn i en berømt barnehistorie: “Gjør hva som helst med meg, bare ikke kast meg inn i tornebuskene!” Selvsagt kastet bjørnen ham inn i tornebuskene, hvor haren var trygg for å bli forfulgt vider. Vi kan krangle (eller diskutere) om når menneskene syndet – var det da de bet i frukten, eller var det da de så at frukten så deilig ut, og ble fylt av lysten av å spise den. 

Og en annen ting: Vi sier ofte at frukten på treet var et eple. Det står ikke i Bibelen hvilken frukt dette var. Trolig var det en helt spesiell frukt som bare fantes på dette treet, og vi vil trolig aldri få se denne frukten igjen.