9 mars: Forsoningen

“Også dere var en gang fremmede og fiender av Gud i sinn og tanke med de onde gjerningene deres. Men nå har han forsonet dere med seg, da Kristus led døden i sin kropp av kjøtt og blod. Hellige, uten feil og uangripelige ville han føre dere fram for seg.”

Kolosserne 1:21-22

Et ord som Paulus ofte bruker når han summerer opp hav korset har oppnådd, er “forsoning”, det å bringe sammen to parter som tidligere stod imot hverandre.

Her i Kolosserne beskriver Paulus hvorfor forsoningen var nødvendig. For det første ble du (og alle andre mennesker) fremmedgjort fra Gud, satt imot Ham både i tankene dine og dine ondsinnede handlinger.

Der finnes intet menneske i hele verden som fra naturens side har fred med Gud. Mens vi elsker å finne opp vår egne ideer og bilder om Gud, så motsetter vi oss Hans autoritet over oss og Hans åpenbaring av seg selv, slik vi finner det i Bibelen. Vi ville tusen ganger heller leve på vår egen måte enn å underkaste oss Hans perfekte og rettferdige vilje.

Og på grunn av dette er vi uakseptable i Guds øyne. Han er god, og vi er onde.  Han har rett, og vi tar feil. Han er hellig, og vi er skitten. Men Jesus, annonserer Paulus, har forsont oss gjennom sin død på korset.

Vi er ikke lengre skitten og skyldig og tar feil — i Guds øyne — dersom vi tilhører Kristus. Fordi Han ser oss i Kristus, så ser Gud oss nå som hellige, uklanderlige og ustraffelige!

Og den klare implikasjonen er at de som nå er i Kristus har blitt forsonet med Gud i deres sinn og deres handlinger. De strever ikke lengre med opprør mot autoriteten Hans; nå strever de med å glede og opprettholde Guds herlighet.Hva med deg? Er du i Kristus? Har du blitt forenet med Gud?


 

%d bloggers like this: