larshaukeland

11 januar: God og rettferdig samtidig

“Herren er Herren, en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet! Han holder fast på sin miskunn i tusen slektsledd og tilgir synd, skyld og lovbrudd. Men han lar ikke den skyldige slippe straff.”

2 Mosebok 34:6-7

Vi blir her informert om to av Guds egenskaper som ser ut til å være komplett motstridende. På den ene siden blir Han beskrevet som tilgivende. Samme hva vi har gjort, samme hvor mørk en synd vi har begått, samme hvor skitten fortiden vår er, så er Herren tilgivende.

Men på den andre siden må vi forstå at Herren er hellig; Han vil ikke på noen måte fjerne skylden. Synden vil ikke bli feid under teppet; lovbryterne vil ikke gå ustraffet. Gud er god og Gud er rettferdig, så Gud vil holde hver og en ansvarlig for de gale tingene han eller hun har gjort.

Hvordan kan så begge deler være sant? Er Gud nådefull, eller er Han hellig? Er Gud tilgivende, eller er Han rettferdig?

Dette er ikke bare et akademisk spørsmål, for dette er hva vi alle strever med hver gang vi føler oss dømt av synden vår og søker anger og tilgivelse. Vi føler oss uverdige til å spørre om tilgivelse, velvitende om at Gud er god og rettferdig. Likevel er dette ogsåp slik vi ønsker at Han skal være; vi ønsker ikke en lun eller urettferdig eller ond hersker over universet som vil tillate at onde gjerninger går ustraffet.

Savaret på denne forferdelige spenningen bli funnet i Jesu fantastiske og forrenende arbeid på korset. De som tror på Jesus Kristus blir tilgitt syndene deres fordi Jesus Kristus betalte for syndene deres da Han døde i deres sted.

På korsetbåde tilga Gud synd og nektet å frigi de skyldige. Fordi Jesus tok synden vår på seg selv, så straffet Gud syndene våre i Kristus. Du som er troende; du er tilgitt, og din Gud er fremdeles hellig.