larshaukeland

De siste to tiår med dinosaur uro

I 20 år har nå dinosaurbein progressivt avdekket innholdet deres til forskere som ikke forventet å finne ting som DNA og radiokarbon “millioner av år” etter at dinosaurene skal ha blitt utryddet.

Mange dinosaur bein inneholder virkelige bein – de er ikke helt mineralisert, det vil si, de er ikke blitt helt til stien. Og det er hva en har funnet inni de dinosaurbeina som har blitt en stor overraskelse for mange. En rekke oppdagelser siden begynnelsen av 90-tallet har avslørt dinosaurbein med blodceller, hemoglobin, skjøre proteiner, og mykt vev som for eksempel ligamenter (leddbånd) og blodkar. Og spesielt: DNA og radiokarbon.

Dette er ekstremt konfronterende for evolusjonister, for hvordan er det mulig at slike bein kan være 65 millioner år gamle? Som en av forskerne som var involvert i oppdagelsen av dinosaur blodcellene, Dr. Mary Schweitzer, sa:

“Dersom du tar en blodprøve og setter den på en hylle, så vil du ikke finne noe gjenkjenbart en uke senere. Så hvorfor skulle det være noe igjen i dinosaurene?”

Ja, hvorfor det? Med mindre de ikke har vært utryddet i 65 millioner år, så klart, og at levningene deres ble bevart hurtig under katastrofale omstendigheter for noen få tusen år siden, eller enda nyligere. Men så forskanset er det evolusjonistiske paradigmet i det vitenskaplige miljøet, at det snart ble kjent at Dr.Schweitzer hadde problemer med å offentliggjøre resultatene sine. “En korrekturleser fortalte meg at han brydde seg ikke om hva dataene sa, han visste at det jeg fant ikke var mulig,” sa Schweitzer. “Jeg skrev tilbake og sa: Vel, hvilke dataville overbevise deg?” Og han sa “Ingen!”

Schweitzer gjenforteller hvordan hun oppdaget at et T-rex skjelett (fra Hell Creek, Montana) hadde en distinkt kadaver duft. Når hun nevnte dette til den gamle og erfarne paleontologen Jack Horner, sa han: “Å ja, alle beina i Hell Creek lukter.” Men så inngrodd er oppfatningen blant paleontologer at dinosaurbein må være millioner av år gamle at “lukten av død” ikke ble registrert hos dem – til tross for at beviset var like under nesene deres. Schweitzer selv ser ikke ut til å være i stand til eller villig til å slippe unna det lange tids paradigmet, til tross for at hun var direkte involvert i mange av disse oppdagelsene. Legg merke til at tidslinjen av disse funnene går over to tiår – tilspissede og regulære påminnelser om at noe er veldig galt med ideen om at dinosaurene levde for millioner av år siden:

1993: Dinosaurbein blod celler gir Mary Schweitzer frysninger

1997: Hemoglobin, i tillegg til gjenkjente røde blod celler, i T-rex bein

2003: Bevis for proteinet osteokalsin (protein som finnes i bein og blod)

2005: Fleksible ligamenter og blod legemer

2007: Kollagen (et viktig struktur protein i bein) i T-rex bein

2009: De skjøre proteinene elastin og laminin, og videre bekreftelse av kollagen – i nebb dinosaurer. (Dersom dinosaur fossilene virkelig var så gammel som man påstår, skulle ingen av disse proteinene ha vært tilstede.)

2012: Bein celler (osteocytter), proteinene aktin og tubulin, og DNS (!) ble rapportert. (Målte rater av nedbrytning av disse proteinene, og spesielt DNA, viser at de kunne ikke ha vart i de antatte 65 millioner årene siden dinosaurene ble utryddet. Dette er mer i tråd med den bibelske tidsrammen på tusener av år.)

2012: Radiokarbon ble rapportert (Men karbok-14 nedbrytes så hurtig at dersom levningene var så gamle som 100.000 år, så ville det ikke være noe igjen å måle!)

Legg merke til forsøkene av evolusjonistene på å bortforklare mange av disse funnene som forurensing, og spesielt deres udekkede forsøk på å kvele rapporteningen av radiokarboner, vitner om en uvillighet til å gripe tak i bevisene som utfordrer det lange tids paradigmet. En observatør med et virkelig åpent sinn ville ha spurt seg selv “Hvorfor?”

—