Gir paleontologer navn til for mange arter?

fossil

En ny studie av Ichthyosaurus, en utdødd marine reptil, har vist seg å gi verdifullt innsyn til problemene med å identifisere nye arter fra fossildataene. Den undersøkte bakfinnen på 99 fiskeøgler, og identifiserte at “en enkelt bakfinne alene kunne ikke bli brukt til å skille blant ichthiosaurarten , men at en bestemt variasjon var mer vanlig i bestemte arter”. Ved å se på en slik stor eksemplargruppe var forskerne hovedsakelig i stand til å fylle gapene mellom variasjon i bakfinnene. Uten en så stor eksemplarstørrelse, ville noe som bare var variasjonen på ett spektrum ha dukket opp som å være et bestemt kjennemerke som krevde benevning av en ny art.

Undersøkelsen av disse fantastisk skapningene begravet i flomsedimenter virker som en advarsel. Mange nye fossile arter blir gitt navn hvert år, ikke så uvanlig basert på hva en av studiets forfattere kalte “fragmentariske eller begrensede levninger”, hvor “avgjørelsen om å gi navn til en ny art burde ha vært ansett veldig forsiktig”.

Små prøvestørrelser, og ikke gjenkjennbar  variasjon innen hver art, har ført til mange arter som feilaktig har fått navn, ikke bare fiskeøgler. De mye bredere bibelske artene (1 Mosebok 1), mer beslektet til ett geni eller en familie innen moderne klassifisering, ville ha inneholdt informasjonen for slike varianter. Så når folk spør hvordan Adam kunne ha “gitt navn til alle dyrene” ( 1 Mosebok 2:19-20), eller hvordan det var plass til alle dyrene i Noahs ark, så refererer ikke Bibelen til millioner av arter, men til de originale, mye bredere og færre bibelske artene (og bare landvirveldyr!).


 

Advertisements
%d bloggers like this: