Usannsynlige muligheter (Jeremia 33:2-11)


Men enda en gang skal det høres lyd av fryd og glede, stemmer av brudgom og brud, rop fra folk som bærer fram takkoffer i Herrens hus og sier: «Takk Herren over hærskarene, for han er god, evig varer hans miskunn!» For jeg vil vende skjebnen for landet som i den første tiden, sier Herren.

Jeremia 33:10-11


GUDS PLAN FOR JERUSALEMS NÅTID (Jeremia 33:2-5)

En uttalelse om usedvanlige ting (33:2-3)

Dette kapitlet avslutter seksjonen av Jeremia som ofte blir kalt “Trøstens bok” (Jeremia 30-33). Den gir håp for fremtiden midt i desperasjonen. I Jeremia 33 bekrefter Gud på ny både ødeleggelsen og gjenopprettingen av Jerusalem og Juda. Kronologisk etterfølger denne profetien det som står i Jeremia 32. Den avslører hvordan Gud snakket til Jeremia “for annen gang” (Jeremia 33:1).

Jeremia var fremdeles avgrenset til fengselets bakgård, men dette hindret ikke Herren fra å avsløre mer om Hans planer for Israel. Som Paulus senere oppdaget mens han var i fengsel: “Guds ord er ikke bundet” (2 Timoteus 2:9). Judas tjenestemenn trodde at ved å fengsle Jeremia, så kunne de få ham til å tie og hindre at Guds budskap nådde folket. Herren inviterte Jeremia “Rop på meg, så vil jeg svare deg og fortelle deg store, ufattelige ting som du ikke kjenner til” (Jeremia 33:3). Det hebraiske ordet for “ufattelige” betyr “utilgjengelige“. Av og til blir det oversatt “vegg” eller “avgjerdet“, og det kan brukes om byer som har bygget store murer som forsvarsverk rundt byen (jfr. 4 Mosebok 13:28, 5 Mosebok 1:28, 3:5). Guds veier er uransakelige med mindre Han velger å avsløre dem selv (jfr. Jesaja 55:8-9).

En uttalelse om dom (33:4-5)

Men før gjenopprettelsens velsignelse kunne skje, så måtte den disiplinære domen falle. Herren erklærte at Jerusalems patetiske motstand mot Babylon ville bli nytteløs. Han siterte de desperate tiltakene Judeerne brukte for å motstå kaldeernes beleiring. Disse involverte bruk av “husene i denne byen” og “husene til Juda-kongen“. Ordbruken gir nesten inntrykk av at disse ble kastet ned av fiendens “voller og sverd“, men faktisk ble de revet ned for å forsvare dem mot beleiringsvoller og sverd.

I beleiringen av Jerusalem hadde kaldeerne bygget opp en rekke jordhauger, eller ramper, på utsiden av veggene slik at de kunne komme seg over dem (jfr. Jeremia 32:24). De brukte også rambukker til å bryte seg gjennom dem. Judeerne svarte med å rive ned husene og bruke restene til å styrke veggene og fylle gapene som var blitt laget at rambukkene. Så mange bygninger hadde blitt revet ned at til og med palass bygningene ble revet ned.

De som brukte denne taktikken håpet å motstå kaldeerne til hjelpen skulle komme fra Egypt. Men det var nytteløst. Husene som de håpet ville hjelpe å redde dem ville bare bli fylt av døde kropper – ikke kaldeernes, men deres egne. Og mens kaldeernes sverd stod for drepingen, så tok Herren æren for det – “den gang jeg slo dem ned i vrede og harme” (Jeremia33:5).

GUDS PLAN FOR JERUSALEMS FREMTID (Jeremia 33:6-11)

Slutt på fangenskapet (33:6-7)

Nå skjedde en abrupt forandring i profetien. Dommen mot Jerusalem var bare midlertidig; en strålende fremtid lå foran dem. Herren sa: “Se, jeg lar sårene hennes gro og leger henne. Så helbreder jeg dem og åpenbarer en rikdom av fred og trygghet for dem.” Han brukte medisinske uttrykk for å beskrive oppbyggelsen Hans. Jeremia hadde selv en gang spurt trist “Finnes det ikke balsam i Gilead? Er det ingen lege der? Hvorfor blir ikke folket, min datter, helbredet?” (Jeremia 8:22). Gud selv hadde erklært at Hans folks sår var uhelbredelig (Jeremia 30:12). Men fangenskapet ville bringe nasjonal helbredelse.

Det hebraiske ordet for “gro” i Jeremia 33:6 indikerer en lukking av et sår, med spesiell oppmerksomhet på den nye huden som gror på det skadede området. Ordet for “leger” betyr ganske enkelt “helbredelse” – i dette tilfellet av de nasjonale veene som tidligere hadde virket umulig å forandre på (jfr. Jeremia 8:15, 14:19). Denne helbredelsen ville skje som Herren avslørte “en rikdom av fred og trygghet for dem” (Jeremia 33:6).

Det har selvsagt ikke skjedd enda. Juda ble sant nok sluppet fri av perserne etter sytti åer, men der var ingen sammenliknbar tilbakekomst for Israel. Den judeiske staten som ble etablert etter fangenskapet inkluderte noen jøder fra andre stammer som kom fra områdene i nærheten (jfr. Lukas 2:36). Men restaureringen fra alle jordens hjørner som er profetert i Skriftene (jfr. Jeremia 31:8-9, 32:37) skjedde ikke på denne tiden.

Syndene tilgitt (33:8-9)

Hvordan er det mulig at to rivaliserende fraksjoner som strekker seg over århundrer vil bli ett og leve sammen i fred? Dette vil komme gjennom en åndelig transformering av begge. Gud vil fjerne alt som er galt ved dem. Teksten vår inkluderer tre hebraiske ord for synd. “Skyld” handler om å vri eller forvrenge Guds standard. “Syndene” betyr å komme bort fra veien eller å ikke oppfylle standarden. “Lovbruddene” beskriver opprøret mot standarden.

Opp til dette punktet hadde Jerusalem bar vært det motsatte av glede, lovprisning og ære til Gud. Men det vil forandre seg i det fremtidige kongeriket. Det vil ha rykte på seg for å ære Ham i alle andre nasjoners nærvær. Disse menneskene vil endelig se det gode Han vil gjøre for Israel. Andre nasjoner vil stå forbauset foran Israels storhet og rikdom (jfr. Jeremia 3:17, 4:2).

Israels erfaring står der som en leksjon for oss. Kirken har, som Israel, blitt valgt til å representere Gud på jorden, og vise Hans herlighet og forløsning (Matteus 5:13-16, Filipperne 2:14-15, 1 Peter 2:9). Men alt for ofte blir vi lik den hedenske verden rundt oss at våre vitnesbyrd blir en hån og Kristi navn spottet. Bare rensede hjerter og sinn fører til at Hans skinner klart gjennom oss og mottar ære fra nasjonene.

Gleden gjenopprettet (33:9-11)

Herren skilte mellom hva Juda var på den tiden og hva det ville bli etter restaureringen. I Jeremias dager var både Judeiske byer og gater “blitt en ørken uten mennesker og dyr” (jfr. Jeremia 32:43). Selv om beleiringen av Jerusalem fremdeles pågikk, så beskrev Gud det som om den allerede hadde falt.

Det er en beskrivelse av Jeremia som ville høres igjen i hans klagesang over den falne byen (jfr. Klagesangene 1:1-4). Dens innboere hadde enten blitt drept eller tatt til fange. Husdyrene hadde blitt tatt av fienden som krigsbytte. Ødeleggelsen av landet var nesten total. Det var vanskelig å forestille seg en fremtid for Juda. Denne scenen er utrolig trist.

Likevel introduserer ordene “Så sier Herren” (Jeremia 33:10) et håp som motvekt til tingenes tilstand. Det skal igjen høres “lyd av fryd og glede, stemmer av brudgom og brud, rop fra folk som bærer fram takkoffer i Herrens hus” (Jeremia 33:11). Ben og områdene rundt vil igjen være fulle av lykkelig debatt fra hverdagslivet som Herren før hadde stilnet (jfr. Jeremia 7:34, 16:9). Brylluper vil igjen blir arrangert, og tilbedere vil igjen prise Gud.

«Takk Herren over hærskarene, for han er god, evig varer hans miskunn!» (Jeremia 33:11) er en variasjon av en vanlig doksologi. Slik begynte flere salmer (Salme 106:1, 107:1, 118:1, 136:1) og det ble sunget når folkene som hadde vært i fangenskap returnerte og la grunnlaget for det andre tempelet (Esra 3:11). Den feiret Guds kraft som Hærskarenes Herre, Hans velgjørenhet (“for han er god”), og Hans ufeilbarlige paktskjærlighet for Israel (“evig varer hans miskunn”).

Formell tilbedelse vil også bli reetablert, og stemmene til dem som bringer offer av lovprisning til Herrens hus vil bli hørt. Nevnelsen av Herrens hus er en indikasjon på at det revne tempelet skal bli gjenbygd. Dette skjedde faktisk for de returnerte fangene, og jødene tilba der til romerne ødela det i år 70 e.Kr. Men Esekiel profeterte at et fantastisk tempel igjen vil beære Jerusalem gjennom tusenårsriket (Esekiel 40-46).

Takkoffer i Herrens hus” (Jeremia 33:11) er et teknisk uttrykk som refererer til jødenes offersystem. Bokstavelig talt betyr det “tilståelse“, og det kunne enten være en tilståelse av synd eller bekreftelse av Guds storhet. Det er også brukt i 3 Mosebok 7:12-13, Salme 107:22 og 116:17. Her brakte de returnerte fangene sine offergaver og priste Gud for Hans godhet (jfr. Jeremia 17:26). For kristne er lovprisningen et offer (Hebreerne 13:15).

Den lykkelige atmosfæren Jeremia beskrev ville komme når Herren snudde Israels ulykke og brakte dem tilbake til landet sitt. Det som de i Jeremias dager så som usannsynlig ville virkelig bli en realitet.


ORD TIL AVSLUTNING

Bare Herren vet hva som vil skje i fremtiden vår. Bare Gud kan ta en situasjon som ser håpløs ut og forandre det til noe fantastisk. Guds Ord lover “du skal glemme lidelsen, huske den som vann som rant forbi” (Job 11:16).

Samme hva vi har vært igjennom, så tilbyr Gud oss et nytt håp og en ny fremtid. Dersom vi kan velge å tilgi, så kan vi bevege oss fremover. Vi har to hender. Med en hånd holder vi alltid fast i nåtiden. Med den andre hånden kan vi enten holde fast i fortiden eller strekke oss etter fremtiden. Vi kan ikke gjøre begge deler. Dersom vi ikke velger å å gi slipp på fortiden, så kan vi aldri bevege oss fremover mot det som Herren har planlagt for oss i fremtiden.

I Jeremia 33 delte Gud Sin plan om gjenoppbyggingen med profeten Sin. Gud lot Jeremia vite hemmeligheten om at Han ville gjøre Israel stort igjen. Gud informerte Jeremia at Han ville bringe helbredelse og rikdom til folket Sitt. Han sa at andre nasjoner ville se forundret på dem og skjelve av frykt på grunn av velsignelsene som Herren ville gi folket Sitt.

Hva enn det er som holder oss fanget – fortiden vår, smerten vår, våre nåværende omstendigheter – så må vi velge å tro at Gud ønsker å sette fangene fri. Dersom vi overgir oss til Ham, så kan Han bringe oss til et sted hvor det vil føles som om fangenskapet aldri har skjedd.


 

%d bloggers like this: