Vers 23

“Lamek sa til sine hustruer: Ada og Silla, hør min røst, Lameks hustruer, lytt til min tale! En mann dreper jeg for hvert sår jeg får, en gutt for hver skramme jeg får.”

1 Mosebok 4:23

Her snakker Lamek til de to hustruene som vi allerede har lest om: Ada og Silla. Han “snakket” til sine “hustruer” – ordet som også betyr “kvinne” men opptrer her som et flertallsord. Som tidligere nevnt har Lamek valgt seg ut disse to kvinnene og bundet seg til begge to, selv om Guds blåkopi tilsier at det bare skulle ha vært en mann og en kvinne. Lamek må virkelig ha ønsket å understreke at han hadde noe viktig å si, ettersom han sier både “hør min røst” og “lytt til min tale”. Først sier han “hør” – som betyr intelligent lytting – satt sammen med “min røst” – som indikerer et høyt utrop, en ropende stemme, til og med torden. Igjen er dette noe som tilsier at det var et viktig budskap Lamek hadde. Den andre innskytelsen sier “lytt” betyr å utvide øret, det vil si lytte med stor oppmerksomhet. Vi ser bildet av en person som holder hendene bak øret eller trekker i øreflippen for å fp med alt som blir sagt. “Min tale” er nettopp hva det står her, en tale, et påbud eller et ord. Lamek ønsket her åpenbart full oppmerksomhet til budskapet sitt.

Det kan legges til at denne talen er nedskrevet i poetisk form. Enkelte tror at dette var en del av et gammelt dikt som var ivaretatt inntil Moses sin levetid. Noen kaller Vers 23 og Vers 24 for “Lameks sverd sang”. Vi har allerede sett at Lamek – trolig bevisst – hadde gått imot Guds eget Ord, og han ser her ut til å sette begge konene hans på plass. Lamek var en mann av tvilsomt rykte, og det har blitt foreslått at konene – som hadde sett Lameks ondskap – var redde for denne mannen. Det vi leser om Lamek får oss til å undre hvor godt han behandlet konene sine, samt andre mennesker. Han talte harde ord, og levde et hardt liv. Trolig behandlet han også folk – inkludert konene sine – med en hard hånd.

Så leser vi i den norske Bibelen: “En mann dreper jeg for hvert sår jeg får“. I den engelske King James står det: “Jeg har drept en mann for min skade”. Verbet her – “å drepe” – kommer fra et hebraisk orde som betyr “å slå med den hensikt å drepe”. Det synes å være på det rene at Lamek hadde “slått i hjel” eller “myrdet” en mann, og flere kommentatorer mener at han kan ha gjort dette i selvforsvar. Dette fordi denne mannen ser ut til å ha gitt Lamek “et sår” – “petsa” på hebraisk. Dette står det da også i 2011 oversettelsen, men her i 1988 oversettelsen ser det ut til å ha blitt til flere sår. På grunn av mangelfulle opplysninger kan vi imidlertid ikke konkludere med at Lamek drepte noen i selvforsvar. Vi vet heller ikke om dette “såret” var noe alvorlig sår. Kanskje ikke, siden Lamek har vært i stand til å ta livet av denne personen etter han har fått dette såret. Andre igjen kommer med teorien om at Lamek bare undret seg om hva han ville gjøre dersom noen såret ham. De fleste kommentatorene antar imidlertid at Lamek var en morder, akkurat som Kain.

Det synes å gjøre det hele mer alvorlig når han inkluderer “en gutt” i den ovenforstående trusselen. Hva ville få Lamek til å ta livet av “en gutt” – et barn eller ung mann? Sa Lamek at han til og med ville drepe barn dersom de fremstod som om de ville skade ham? Vi vet ikke hvor gammel denne “gutten” var, men trolig var han ikke blitt voksen enda. Det norske ordet “skramme” kommer da også fra et hebraisk ord som kan bety blåmerker i huden. Enda verre ville det vært dersom Lamek truet med å ta livet av barn dersom de “såret” ham på en ikke-fysisk måte. Disse “skrammene” kan være enten ubetydelige eller ubetydelige, og vi vet ikke sikkert hva Lamek la i disse ordene. En ting er sikkert, som vi vil se i Vers 24, at Lamek sammenliknet seg selv med Kain. Vi har imidlertid ikke funnet noen straff fra Guds side tilsiktet Lamek spesielt.

Vi ser flere forsøk på å hindre effektene av Guds forbannelse hos Kains etterkommere. For det første ble byliv ble foretrukket til å jobbe med jorden, for det andre ble nomadeliv foretrukket av noen framfor å dyrke jorden, for det tredje ble storfe alet opp i store flokker (kanskje folk ønsket å spise kjøtt?), for det fjerde ble det oppfunnet og laget redskaper som gjorde det lettere å jobbe med jorden, for det femte ble musikkinstrumenter introdusert for å hjelpe folk over “sorgen” de hadde, for det sjette ble polygami introdusert istedenfor Guds ekteskap for to, for det syvende ga våpen av metall overtaket til dem som eide dem, og for det åttende ble poetisk skryt, slik som her i Lameks sang, til at menneskene så seg som selvforsynt og uavhengige av Gud gjennom deres artistiske utfoldelse. Vi ser altså flere tegn på at menneskene fjerner seg fra Gud og Hans Ord, og følger sine egne lyster.

Det at Lamek har fått fordelen av å ha våpen av metall kan ha gjort ham selvsikker nok til å skryte om at han er den mektigste i verden på denne tiden. Vi vil se videre i Vers 24 at Lamek gjør narr av Gud, og vi blir alle advart av hans eksempel. Vi minnes hva Jakob sa i 1 Mosebok 49:6 da han uttalte: “Møt ikke i deres hemmelige råd, min sjel! Ta ikke del i deres sammenkomster, min ære! For i sin vrede slo de menn i hjel, og i sin selvrådelighet skamskar de okser.” Vi burde ikke ha noe å gjøre med folk som med viten og vilje sette seg opp mot Herren og Hans utvalgte. Husk også Salme 1:1: “Salig er den mann som ikke vamdrer i ugudeliges råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete“. La vår lyst være etter Herren, ikke etter hva verden har å tilby.


 

%d bloggers like this: