larshaukeland

21 juli: Den kristne troen

“Ham elsker dere, enda dere ikke har sett ham; ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere jubler og er fylt av en glede så herlig at den ikke kan rommes i ord,”

1 Peter 1:8

Den kristne troen er et paradoks. Den elsker noen den aldri har møtt, den tror på noen du ikke kan se, og den nyter denne personen med en fullhet som ikke kan beskrives eller overgås.

Den som ikke har blitt sett, elsker dere. Den kristne troen er personlig, ikke bare tro for troens sak eller formulering av et abstrakt verdenssyn. Kristne elsker ikke bare sannheten, eller rettferdigheten, eller freden, eller renheten. Kristne elsker Kristus! Kristendommen er ikke en filantrofi; den er ikke en filosofi; den er ikke en gang en religion. Den er et forhold.

Likevel troende. Der finnes tusen hindringer til den kristne troen. Professorer forsøker kanskje å få deg til å snuble, tragedie får deg kanskje til å miste håpet, og skuffelse kan kanske true deg til å rive opp troen din fra innsiden og ut. Men sann kristendom tror på Kristus likevel, stoler på Kristus uansett, trekker seg uten stopp nær Kristus. Samme hvilke hindringer  eller motstand vi møter, så tror den sanne troen likevel.

Med usigelig glede. Sannheten kan deles, men troen kan ikke det. Den kan heller ikke bli uttrykket. Du er nødt til å erfare Kristus for å sette pris på Kristus. Du må kjenne Kristus for å kunne omfavne Kristus. Og du må kunne se Kristus for å kunne nyte Ham og finne din tilfredsstillelse i Ham.Har du sett Ham? Stoler du på Ham? Har du funnet glede i Ham?