29 juli: Perfekt i oppstandelsen

“Men frikjent skal jeg få se ditt ansikt. Når jeg våkner, skal jeg mettes ved synet av deg.”

Salme 17:15

Gud, som er hellig og tvers igjennom god, kan ikke tåle selv tiltedeværelsen av det onde (Habakkuk 1:13). Likevel kommer de troende som dør rett til Herrens nærvær når de dør (2 Korinterbrev 5:8). Hvordan kan dette ha seg?

David sier i tro, “frikjent skal jeg få se ditt ansikt”. På en eller annen måte vil denne synderen — mellom dødsøyeblikket og det øyeblikket en våkner opp i Guds nærvær — bli gjort perfekt og komplett rettferdig. Rullebladet mitt vil bli rent, hjertet mitt vil bli ærbart, sinnet min bli rent.

Og hva ser denne perfeksjonen ut som? Den ser ut som Jesus Kristus. Det er Kristi rettferdoghet som vil tillate meg å stå foran Guds hellige ansikt. Det er hvorfor Gud forutbestemte at Hans folk ville bli “formet etter sin Sønns bilde” (Romerne 8:29).

Himmelen er, som jorden skulle ha vært, sentrert om Kristus. Det for Hans grunn at David også erklærer skal mettes ved synet av Ham. Den store tilfredsstillelsen, den store belønningen, i himmelen er å få erfare Kristi nærvær og bli gjort lik Kristus. Himmelen handler, til syvende og sist, ikke om å bli gjenforent med våre kjære, eller å bli helbredet fra all sykdom — himmelen handler bare om Jesus.

Dette er hvorfor vi i Johannes åpenbaring finner Lammets trone i sentrum av oppmerksomheten. Dette er hvorfor salmisten skriver “Hvem har jeg ellers i himmelen?” (Salme 73:25). Og det er hvorfor Johannes ble bedt om å skrive “Dette er Jesu Kristi åpenbaring” (Johannes åpenbaring 1:1).  Og bare dem som er i Kristus blir velsinet i døden.

Men dem som er i Kristus våkner opp i Hans like og i Hans nærhet… og derfor til komplett tilfredsstillelse.


 

%d bloggers like this: