Belsasar – den nest mektigste mannen i Babylon

Nabonid Sylinderen fra Ur

Hvordan arkeologien stadfester Bibelens påstander om Kong Belsasar

Med tusen av stormennene hans tilstede på en fes, så tørket kong Belsasar av Babylon støv av de gylne drikkebegrene som hans forgjenger Nebukadnesar hadde plyndret fra Jerusalem. Belsasar og gjestene hans drakk vin fra disse hellige karene “og priste guder av gull og sølv, bronse og jern, tre og stein” (Daniel 5:4). Det var da himmelen brøt løs:

I samme øyeblikk kom fingrene av en menneskehånd til syne, og de skrev på den kalkede veggen i kongens slott, midt imot lysestaken. Kongen så hånden som skrev. Ansiktet til kongen bleknet, og tankene hans skremte ham. Hoftene ble svake, og knærne slo mot hverandre. Kongen ropte høyt at de skulle hente åndemanerne, stjernetyderne og tegntyderne. Han sa til vismennene i Babel: «Den som kan lese denne skriften og fortelle meg hva den betyr, han skal bli kledd i purpur og få gullkjede om halsen og herske som tredjemann i riket ” (Daniel 5:5-7)

Tvil om Belsasar

Er denne historien bare en legende, eller inneholder Bibelen en riktig historie? Flere år siden nekten noen skeptikere at det noen gang hadde eksistert en konge i Babylon som het Belsasar, og hevdet at navnet hans og historien hans var oppdiktet av noen som var ukjente med sann babylonsk historie.

Daniel kritisert

På grunn av de bemerkelsesverdige oppfylte profetiene til Daniel har kritikere lenge forsøkt å så tvil om bokens historiske pålitelighet. Selv om Daniel levde i det sjette århundre f.Kr., så forsøker kritikerne å datere boken hans til tiden da makkbeerne styrte – fire århundrer senere. Dette tillater dem å si at Daniels profetier faktisk ble skrevet etter hendelsene som de ‘spådde’. Så det er ikke rart at kritikere har antatt at Daniels bok inneholder viktige historiske feil, inkludert påstandene om Belsasar.

Slutten på et kongerike

Bibelen presenterer den berømte ‘skriften på veggen’ historien på samme dag som Babylonias hovedstad Babylon falt i hendene til det Medio-persiske riket under kong Kyros den Store. Daniel tydet skriften for kong Belsasar: “Gud har talt ditt kongedømmes dager og gjort slutt på det” (Daniel 5:26), og “Riket ditt er delt opp og gitt til mederne og perserne” (Daniel 5:28). Bibelen hevder at Belsasar ble drept “samme natt ” (Daniel 5:30), og ved hans død ble det babylonske riket nå kontrollert av Medio-Persia.

Men alle andre historiske kilder var en gang uenige. Eldgamle historikere som Herodot, Megasthenes, Berossos og Alexander Polyhistor, for ikke å nevne et stort antall dokumenter med kileskrift var enige om at den siste kongen av det neo-babylonske riket var Nabonid. Belsasar var ikke en gang nevnt noe sted unntatt i Daniels bok og litteratur som stammet derfra.

Begravde skatter

Men da det så ut som om alt bevis gikk imot Bibelen, så viste en rekke arkeologiske oppdagelser at Belsasar likevel hadde eksistert, og detaljene om ham som er gitt i Bibelen er helt korrekte.

Først i 1854 ble fire leire sylindre med identisk inskripsjon gravet ut fra Ur. Disse Nabonid Sylindrene inneholdt Nabonids bønn til måneguden for “Belsasar, den eldste sønnen – mitt avkom.” Slik ble Belsasars eksistens bekreftet – som Nabonids førstefødte og arving til tronen.

Så, i 1882, ble en annen tekst offentliggjort, kalt Nabonids Krønike. Ifølge dette dokumentet var Nabonid en konge som for det meste var fraværende. Han tilbrakte 10 år av styret sitt i Tema, Arabia (725 km fra Babylon). Kongen lot Belsasar, kronprinsen, ta seg av affærene i Babylon på den tiden. Nabonids Krønike forklarte også at Nabonid var vekke fra Babylon da byen falt. To dager tidligere hadde han flyktet fra perserne da de slo ham ved Sippar, så Belsasar var den høyeste autoriteten i Babylon da byen falt.

Så ble De Persiske Versene av Nabonid offentliggjort i 1924, og de hevdet at da “han startet på en lang reise”, så ga Nabonid “ansvaret om kronen” til “sin eldste sønn, den førstefødte”. Så Belsasar fungerte åpnbart i rolle som konge i flere år mens faren hans var borte.

Videre har en mengde andre kileskrifter funnet ii begynnelsen av 1900-tallet som også nevnte Belsasar, inkludert en tavle fra Erek hvor både han og hans far Nabonid begge ble påberopt en ed som tilsa at de begge hadde kongelig autoritet.

Eneste innehaver

Naturligvis forsøker kritikerne å tone ned disse funnene, og peker ut at Belsasar er aldri offentlig identifisert som konge i noe annet dokument. Likevel må det sies at selv om han aldri rent teknisk var konge etter babylonske standarder, så virker det helt forståelig at Daniel referere til ham som det. Det var ikke uvanlig at de eldgamle beskrev herskere som ikke var suverene som konge, som f. eks. med Herodes Antipas som bare var en fyrste (Matteus 14:1, 9). Dessuten kaster dette også lys over en liten detalj i teksten – da Belsasar tilbød den tredje viktigste posisjonen i riket. Siden Nabonid fremdeles var i live etter Babylons fall, så betyr det at Belsasar var mer som en co-regent som styrte samtidig som og under hans far. Så Nabonid var ‘nummer en’, og Belsasar var ‘nummer to’. Dette forklarer hvorfor Belsasar ikke kunne tilby Daniel å bli ‘nummer to’ i riket hans. Tredje plassen var den høyeste stillingen som var tilgjengelig.

Den uslåelige boken

Dersom kritikerne hadde rett i at Daniels bok ikke ble skrevet før hundrevis av år var gått siden alt dette skjedde, så er det usannsynlig at forfatteren ville ha visst om Belsasar eller det faktum at han var nestkommanderende. Men det faktum at Daniels bok er historisk korrekt – til og med når det gjelder noe som virker som er ubetydelig detalj – viser at Daniels historie var skrevet nær tiden da dette skjedde. Daniel hadde rett hele tiden, som arkeologien har bevist, og han han hadde en bedre forståelse av Belsasar og hans rolle i det neo-babylonske riket enn kritikerne hans! Bibelen er Guds Ord, og samme hva det sier, så er det sant og kan ikke omveltes – til forskjell fra kritikernes teorier som ofte blir slått i stykker mens vi finner nye oppdagelser.

Nabonids Krønike steinen

%d bloggers like this: