larshaukeland

31 mai

Txt: Predikanten 10:12-13, Salomos ordspråk 10:13, 31-32

TANNPASTA LEKSJONEN

Terje løp for å svare telefonen. “Hei, Håvard!” sa han da han hørte hvem som ringte. “Hva skjer?” Guttene snakket sammen en god stund, så sa Terje “Jeg sitter barnevakt for Johannes, så jeg får gå å se om han har spist opp småkakene og drukket melken sin. Vi snakkes senere.” Terje la på og gikk tilbake til kjøkkenet, men lillebroren hans var ikke der lengre. “Johannes, hvor er du?” ropte Terje.

“Her inne!” Den lille guttens stemme kom fra badet.

Terje skyndte seg inn og fant tannpasta over hele disken. Mer tannkrem oste ut av tuben der Johannes stod på en stol og forsøkte å putte det tilbake i tuben.

“Din dumming, Johannes!” utbrøt Terje og grep tak i tuben og fikk den vekk fra lillebroren. “Du kan ikke putte tannkrem tilbake i tuben! Når den er kommet ut av tuben, så forblir den ute!” Han fortsatte å kjefte mens han tørket opp tannkremen som Johannes hadde sølt med.

Johannes begynte å grine. “Jeg er en dumming,” hikstet han. “Jeg er bare en dumming!”

Når Terje så hvor opprørt lillebroren hans var, så ønsket han at han ikke hadde vært så streng. “Nei, Johannes,” sa han, “du er ingen dumming.”

“Men du sa jo…” begynte Johannes.

Terje rusket litt i brorens hår. “Glem det. Jeg skulle ikke ha sagt det der. Jeg er lei for det.”

Når mor og far kom hjem, spurte de hvordan det gikk med barnevakt sittingen. “Jeg er en dumming,” klynket Johannes med en gang.

“Nei, det er du ikke,” sa Terje raskt. Han visste at han ble nødt til å forklare alt sammen. “Vi hadde en ‘tannpasta eksplosjon’, det var alt,” sa han. så fortalte han foreldrene alt sammen.

“Og jeg er en dumming,” repeterte Johannes. “Terje sa det.”

“Jeg sa til deg at du ikke var en dumming,” protesterte Terje. “Jeg er lei meg for at jeg sa det.”

Far ristet på hodet. “Johannes, du skulle ikke ha lekt med tannpastaen,” sa han, “men Terje, du skulle ha holdt bedre øye med ham og ikke vært opptatt med å snakke på telefonen. Og du vet at er litt løssluppen med tungen din. Jeg er glad for at du ba om unnskyldning, men det er en leksjon her. Akkurat som du ikke kan putte tannpasta tilbake i en tube, så kan du ikke ta tilbake ordene som allerede har kommet ut av munnen din. Husk alltid på det, og pass på at alt du sier er til glede for Gud.

Hva med deg?

Sier du av og til ting i sinne? Kjefter du eller sier slemme ting til dine brødre eller søstre eller får dem til å grine? Vitser du av og til uten å tenke på hvordan andre vil føle seg når de hører det? Sårer det du sier ofte venner eller foreldre? Ord kan aldri bli “usagt”. Bibelen sier at talen din alltid burde være “vennlig”. Dersom du følger denne instruksjonen, trenger ikke å bekymre deg over å måtte ta tilbake uvennlige ord.

La deres tale alltid være vennlig

Kolosserne 4:6

Dagens nøkkelord: SNAKK VENNLIG

—