Introduksjon

Image result for vitenskap

Vi bor i et samfunn som er vitenskapelig innstilt. Dette betyr imidlertid ikke at alle er vitenskapelig boklærd. Langt i fra. Folk nyter velbehaget med å tro på deres eget synspunkt er underbygget av vitenskapelige prinsipper, selv når de hat liten forståelse for de prinsippene.

Vi lever også i et samfunn som er tungt påvirket av postmodernisme. Fordi denne filosofien ser sannheten og virkeligheten som strengt tatt personlige fortolkninger, og ikke universale konstanter, så befinner vitenskapen og postmodernismen seg ofte på motsatte sider. Eller det burde de i alle fall. Ironisk nok ser det ut som om mang mennesker (inkludert vitenskapsmenn) har et postmoderne syn på vitenskapen.

Der er i dette vanskelige ekteskapet mellom vitenskapen og postmodernismen at mange mennesker kommer med påstander som høres vitenskapelige ut, og innpakket i teknisk sjargong for å se veldig intellektuelt ut. Slike argumenter er også veldig populære i akademiske ekko rom. Likevel avslører en nøye granskning at disse påstandene ofte bare er noens synspunkter (til og med noens følelsesmessig ladede antagelser) som blir hyllet som vitenskapelige “fakta”.

Ofte omfavner den sekulære verden denne tilnærmelsen i et forsøk på å rettferdiggjøre påstander om at universet har skapt seg selv. Eller, for å være mer presis, å rettferdiggjøre påstandene om at der ikke finnes noen guddommelig Skaper. Som en konsekvens av dette hjelper spesifikke antagelser om hvordan verden skapte seg selv tåkelagt med forvirrende språk, noe som synes å være akseptabelt så lenge det hjelper å markedsføre en selvskapende verden.

Sekularister forsøker også å tie i hel kreasjonister med latterliggjøring om at de fornekter vitenskapen (og sammenlikner dem til og med holocaust). Men kreasjonistene fornekter ikke vitenskapen. Faktisk er mange godt trente og veloppnådde vitenskapsmenn kreasjonister. Både kreasjonistene og kritikerne deres nærmer seg samme data med forskjellige perspektiver, noe som av og til resulterer i vidt forskjellige fortolkninger.

I tillegg kan det sies at å utfordre en populær fortolkning eller et paradigme ikke er å fornekte vitenskapen. Tvert imot hjelper gjennomtenkte utfordringer, spørsmål og ekstra eksperimentering med å drive den vitenskapelige tenkningen framover. Ellers kunne konsepter stagnere og slutte å vokse sammen med den økende mengden kunnskap vi har i dag. Dersom en teori blir antatt å være  uangripelig – selvrettslig beskyttelse for å forhindre motstridende ideer for å hindre motstridende ideer fra å bli undervist i skolene – så kan det bli “dødt trevirke”, noe som faktisk vil hemme den vitenskapelige fremgangen. Faktum er at bare svake ideer frykter å bli undersøkt nærmere.

VITENSKAP OG SEKULARISME

Vitenskapen er ikke noe himmelsk orakel som gir en absolutt sannhet skrevet i stein. Vitenskapen er heller et menneskelig redskap som hjelper uperfekte mennesker å forstå deres fysiske univers. Den vitenskapelige metoden gir oss ubehøvlede data som vi må fortolke.

Innenfor denne rammen har vitenskapsmenn etablert flere grunnleggende lover og prinsipper som representerer de beste nåværende forklaringene på observerte fenomener. Med andre ord reflekterer de best vår beste forståelse av den fysiske realiteten. Disse lovene har blitt testet gjentagende og verifisert. Ingen motsigende observasjoner har noen sinne blitt funnet.

For å forsvare sin versjon av jordens historie finner anti-kreasjonister seg ofte i konflikt med deres egne grunnleggende prinsipper. For rasjonalisere denne konflikten innsetter de ofte antagelser og formodninger isteden for empiriske verifikasjoner. Postmodernismens påvirkning gjør dem så komfortable om at virkeligheten bare er slik de velger å definere den. Så i opphavs “leken” er det tillatelig å sette vitenskapelige prinsipper til siden dersom de prinsippene potensielt forstyrrer en strengt sekulær fortolkning.

Biolog og anti-kreasjonist Richard Lewontin tilstod at der ikke finnes “vitenskapelige metoder eller institusjoner” som krever at fornekter skapelsen eller tilbyr en strengt sekulær fortolkning av dataene. Men selv om sekulære fortolkninger er “mot sin hensikt” eller “mystifiserende”, så tilstår han at de er nødvendige fordi “vi kan ikke tillate en Guddommelig Fot i døråpningen”. Så om det betyr at vi bokstavelig talt bøyer en vitenskapelig lov eller to, så er alt for ett godt formål: å holde den “Guddommelige Foten” ute.

En undersøkelse av tre fundamentale vitenskapelige prinsipper avslører hvordan litt av denne bøyingen forekommer.


 

%d bloggers like this: