larshaukeland

6 juli

Txt: Salme 103:1-14, Efeserne 5:20

TATT FOR GITT

Geir rynket pannen mens han passerte de siste kvartalene på veien hjem. Han tenkte på dagen han hadde  hatt. Det hadde vært hans tur til å stable oppvasken etter frokost den morgenen. Vanligvis takket mor ham for hjelpen, men denne gangen sa hun ingenting selv om han hadde gjort en god jobb.

På veien til skolen hadde Geir stoppet for å hjelp et yngre barn som hadde falt og mistet flere bøker. Barnet hadde grepet bøkene og løpt avgårde uten å ha så mye som kikket på Geir. For en utakknemlig unge! tenkte Geir.

I storefri hadde Geir tilbudt lærerinnen hans å levere ut oppgaver. Han hadde gått oppover og nedover radene mens han la papirene på pultene. Når han ble ferdig, så lærerinnen opp på ham. “Du kan gå nå,” hadde hun sagt, litt fraværende. Geir så nysgjerrig på henne. Setter hun ikke pris på hjelpen min? lurte han.

På Geirs avisrunde var der en mann som var lammet med leddgikt. Siden det var vanskelig for ham å bøye seg, så ringte alltid Geir på dørklokken hans og ga ham avisen. I dag hadde mannen skult på Geir og brummet “Jeg har sett etter deg i dag. Du er seint ute!”

Jeg har ingenting imot å vente på at han åpner døren, tenkte Geir, men det ville ha vært kjekt å vite om han setter pris på det jeg gjør for ham. Geir følte seg litt motløs.

“Hvorfor det triste ansiktet, Geir?” spurte naboen deres, fru Brun.

“Å, ingenting – men det synes som om alle tar meg for gitt,” klaget Geir.

“Jeg har også følt meg slik.” Fru Brun nikket i sympati. “Og det ser ut for meg at Gud av og til føler det slik også, tror du ikke?”

Geirs hode spratt opp. “Hvorfor ville Han føle seg slik?”

“Vel, jeg setter pris på alt Han gjør for meg,” sa fru Brun, “men det hender ofte at jeg glemmer å fortelle Ham det. Og jeg vil fortelle deg, Geir, at jeg setter pris på å ha deg til nabo og venn.” Geir smilte og følte seg litt bedre, men han var tankefull da han gikk opp avkjørselen hans.

Da han spiste middag den kvelden, så Geir på siin mor. “Denne kyllingen er super god! Takk mamma!” sa han. Og den kvelden tok han seg ekstra tid til  å takke Gud for alle velsignelsene Han hadde gitt ham.

Hva med deg?

Liker du å bli takket for de gode tingene du gjør? Det gjør andre mennesker også. Husker du å takke dem for at de hjelper deg, kjøper ting til deg eller lærer deg noe? Hva med Gud? Dersom det er noen som fortjener din takk og pris, så er det Ham. Takker du ham for familien din og vennene dine? For hjemmet ditt, skolen, klærne dine og lekene? Takker du Gud – og andre – med dine egne ord for alt de gjør for deg? Hvis ikke, så begynn med det i dag.

Så priser vi deg nå, vår Gud, og lover ditt hellige navn

1 Krønikebok 29:13

Dagens nøkkelord: UTTRYKK DIN TAKKNEMLIGHET

—