larshaukeland

En forvandlende strøm (Esekiel 47:1, 3-12)

“Alle levende vesener som det kryr av overalt hvor denne elven renner, skal få leve. Der skal det bli mengder av fisk. For hvor dette vannet kommer, blir alt friskt og levende, alt som er der elven renner.”

Esekiel 47:9

STRØMMENS KILDE (Esekiel 47:1)

Profeten så vannet strømme østover fra under tempelets terskel. Strømmen kom fra tempelet og Guds nærvær. Det strømmet ut på den riktige siden (sør) av døren og krysset plassen sør for offeralteret, mot øst.

STRØMMENS UTVIDELSE (Esekiel 47:3-5)

Ankeldyp (47:3)

Det ble snart klart at  dette ikke var noen vanlig strøm med vann. Uten å bli matet av sideelver, så begynte den å øke i dybde og bredde.

Det nåværende landskapet ville få vannstrømmen til å renne østover til Kidrondalen og så sørover til Hinnomdalen. Derfra ville den igjen snu seg østover og strømme nedover til Jeriko. Der ville den følge Jordandalen ned til Dødehavet.

Esekiels engleguide ledet ham bortover strømmen i tusen alen (i underkant av 500 m). Her var vannet dypt nok til å rekke til anklene hans – en dybde som ikke var videre imponerende.

Knedyp og hoftekamdyp (47:4)

Men strømmen fortsatte å bli dypere. Etter tusen alen til nådde vannet opp til Esekiels knær. Etter enda tusen alen nådde vannet til hoftekammen (eller muligens midjen).

Elvedyp (47:5)

Men nå skjedde en dramatisk forandring. Etter tusen alen til hadde vannet blitt en elv som Esekiel ikke kunne krysse. Strømmen hadde både blitt dypere og videre slik at ingen kunne komme seg over den uten å svømme. Dette var et fenomen som Israel sjelden opplevde. Jordan var vanligvis en smal strøm som bare ble oversvømt i høstsesongen (Josva 3:15, 1 Krønikebok 12:15),  når det var mye regn og snøen på Mount Hermon smeltet.

STRØMMENS VELSIGNELSE (Esekiel 47:6-12)

Oppvekst av trær (47:6-7)

Engleguiden tok Esekiel tilbake oppover elvebredden. Da han kom tilbake, så han et stort antall trær på begge sider av strømmen. I dag er den lavere delen av Jordanelven grensesatt på begge sider av tørr brun jord, men Esekiel så at dette forvandlet. Dalen på begge sider av elven var dekket av en skog av trær. For en forandring den mirakuløse strømmen fra Guds trone gjorde!

Oppfrisking av havet (47:8)

Esekiels engleguide anga både retningen og innflytelsen av den overnaturlige strømmen. Han sa “Dette vannet renner til områdene i øst og ned på Araba-sletten.” Den østlige retningen tok den ned til den lavere delen av Jordanelva. Så rant den sørover til Dødehavet.

I Esekiels syn flommet den helbredende strømmen inn i dette området og derfra inn i Dødehavet. Der hersker liten tvil om at sjøen som nevnes her er Dødehavet, eller Saltsjøen. Den kalles også “sjøen i øst” (Esekiel 47:18) for å skille den fra Middelhavet, eller “Storhavet” (47:10, 20).

Selv om vannet renner inn til Dødehavet fra Jordan og nærliggende kilder, så har det intet utløp utenom fordamping, og intet sjøliv kan overleve i det.

Når Oljeberget blir delt i to vil det levende vannet i den hellige strømmen likevel gjøre vannet i Dødehavet rent og friskt. Renset for sitt mineralinnhold vil det for første gang være i stand til å opprettholde liv. Tatt i betraktning de store mineralforekomstene på bunnen av havet kan intet unntatt et mirakel få dette til å skje.

Oppblomstring av sjøliv (47:9-11)

Livet blomstrer frem der som den livsforandrende strømmen flommer. Dette inkluderer fisk (og jobber for fiskerne) i En-Gedi og En-Eglajim. Der eksisterer noen spørsmål om terminologien “elver” som i sin hebraiske form betyr “to elver”. Vi vet ikke hvorfor det brukes her, men det er verdt å merke seg at Sakarja 14:8 indikerer at det levende vannet flommer fra Jerusalem i to retninger – halvparten mot Dødehavet og andre halvparten mot Middelhavet.

Oppvekst av frukt (47:12)

Beskrivelsen kommer nå tilbake til frukttrærne som vil vokse på begge sider av elven. De vil bli mange, og de vil bli permanente og produktive. Dett fordi “vannet de får, kommer fra helligdommen.” De vil produsere på en overnaturlig måte fordi de nyter overnaturlig næring.

Vi kan finne oppmuntring fra Esekiels syn. Akkurat som Johannes syn i Johannes åpenbaring 22 viser dette Guds kraft utført på en velvillig måte på vegne av Hans egne. Det avslører også Hans visdom i å bringe fruktbarhet til det land som Han har gitt Israel. Vi kan også stole på at Han vil oppfylle våre behov.

ORD TIL AVSLUTNING

I Esekiel 40 kom Herrens hånd på profeten, og han mottok mange syner. Et syn er et bilde som en person ser mens han er våken. En drøm er et syn som han blir gitt når han sover. Det er viktig å huske at drømmer og syner kan være både bokstavelige og symbolske.

Esekiel hadde et syn om Guds tempel. I dette synet ble han ledet av en mann som liknet bronse. Denne mannen hadde en linsnor og en målestav (Esekiel 40:3). Esekiel ble tatt til alle kanter av tempelet. Vann rant ut fra østsiden, like sør for porten (47:2). Snart nådde vannet ham til ankelen. Så til kneet. Mens profeten ble ledet gjennom vannet, så steg det til midjen. Til slutt gikk vannet over hodet hans (47:3-5).

Vannet helbredet og gjenopprettet alt det kom i kontakt med. Til slutt fant det veien til Dødehavet og var i stand til å gjøre saltvannet friskt.

Akkurat som det vannet Esekiel så økt i volum og dybde dess lengre det rant, så kan volumet og kraften fra det levende vannet som  renner fra våre liv øke ettersom vi vokser i kunnskap og forståelse om Gud. Ettersom vi utvikler oss i våre kristne liv finner vi at vi blir helbredet fra saltheten vår, akkurat som sjøen ble gjort frisk. For at saltvann skal bli drikkbart må saltet fjernes.