7 juli: Salige er de som sørger

“Salige er de som sørger, for de skal trøstes.”

Matteus 5:4

Under den første saligheten innså vi at vi var åndelig fattige, og at vi var gått åndelig konkurs slik at vi var fullstendig knust framfor Herrens trone.

Hva betyr det så å sørge?  Noen typer sorg er normale og legitime. Faktum er at det finnes flere måter å sørge på. Upassende sorg er dem som sørger over at deres ondsinnede planer og lyster ikke blir oppfylt. Andre igjen kan starte med en legitim sorg som går over til upassende, ekstrem sorg. Et eksempel på dette er da David sørget over sin sønn Absaloms død i 2 Samuel 18:33-19:4. Joab måtte da irettesette kongen og forsøke å  hjelpe kongen til å redde ansikt.

Det finnes selvsagt mange gode og legitime grunner til å sørge. Det er naturlig for oss å gråte når  vi lider smerte i hjertene våre slik at vi kan få følelsene våre ut og komme videre med våre liv. Abraham sørget da han mistet sin høyt elskede kone, Sara. Tap og motløshet fikk Timoteus til å sørge. Jeremias er kjent som “den gråtende profeten”, og han skrev også Klagesangene i Gamle Testamentet. Bekymring for den åndelige tilstanden i Efesos fikk Paulus til å sørge, og Jesus gråt også.

Den typen sorg Jesus snakker om her gjelder imidlertid en hellig, åndelig sorg, en sorg som bare de som er åndelig konkurs, åndelig knust, kan oppleve. Vi kommer tomhendt til Herrens trone, og der blir vi overveldet av sorg. Etter at David syndet vedrørende Batseba og Uria uttrykket han sin sorg i Salme 51:3-4: “Vær meg nådig, Gud, i din kjærlighet, stryk ut mitt lovbrudd i din store barmhjertighet! Vask meg ren for skyld og rens meg for min synd!” Denne åndelige sorgen er på grunn av syndene til de åndelig fattige som kommer framfor Gud. Det er et bevis på deres oppriktige anger og omvendelse.

Lykke eller velsignelse kommer ikke fra selve sorgen. Den kommer fra Herrens respons til den, med tilgivelsen som er oss del på grunn av Jesu død på korset. Gudfryktig sorg fører til Guds tilgivelse, noe som igjen bringer med seg lykksalig følelse fra Gud. Sorg er ikke bare en psykologisk eller følelsesmessig erfaring som gjør mennesker bedre. Det er samfunn med den levende, kjærlige Gud som svarer den som sørger med en objektiv realitet — realiteten av guddommelig tilgivelse!

Det er viktig å få med seg at sorgen (greske “penthountes” er en et ord som indikerer en fortsettende handling. Dette er ikke noe som man bare gjør en gang i livet, men det er en måte å leve på som kristen. Med andre ord sørger en kontinuerlig, og blir derfor også kontinuerlig trøstet. Ordet for “trøstes“, det greske “parakaleo“, er samme ord som, når det brukes som et substantiv, i den engelske Bibelen blir oversatt som Trøsteren eller Hjelperen i Johannes 14:16, hvor Jesus sa at Han var den første Talsmannen (eller Trøsteren), og den Hellige Ånd er “en annen Trøster”.


 

%d bloggers like this: