23 september: Esters valg

“Så skal jeg gå inn til kongen, selv om det ikke er etter loven. Skal jeg gå til grunne, så går jeg til grunne.”

Ester 4:16

Livet til Ester er ett av de mest bemerkelsesverdige i hele Bibelen. Det er en sann eventyrhistorie hvor hun ble plukket ut fra det ukjente, valgt til å bli dronning, og så stod overfor ett av de vanskeligste valgene noen hersker noensinne har måttet ta.

Ester var en jødinne, en av Guds utvalgt folk, men ektemannen hennes, kongen, visste det ikke. Med kongens tillatelse hadde det gått ut befaling over hele landet om at alle jøder skulle drepes. Ester stod nå overfor et valg: hun kunne enten stå opp for folket sitt — eller redde sitt eget skinn ved å holde seg inkognito. Å stå opp medførte ikke bare faren ved å avsløre sin etniske identitet, men også å komme ubudt til kongen… en fornærmelse som ble straffet ved døden.

Men Ester tok valget sitt resolutt: “Skal jeg gå til grunne, så går jeg til grunne.” Jeg undres, er vi i dag rede til å kaste oss inn i Guds rikes formål med samme oppgivelse, med en villighet til å gjøre hva enn som kreves uten tanke på den personlige kostnaden?

Selv om Guds navn ikke nevnes noe sted i denne boka, ser vi Guds fingeravtrykk over den. Det var, selvsagt, Gud som tillot Ester å bli dronning akkurat i det riktige tidspunktet, og som ga henne favør hos kongen, noe som gjorde henne i stand til å redde Hans folk.

Men Ester måtte ta avgjørelsen sin ved tro, uten å vite hva utfallet ville bli. Og der er en sti av martyrer gjennom århundrene som kan atttestere det faktum at Gud ikke alltid redder dem som står i Hans navn fra døden. Men, som Ester, må vi være villige til å ofre stoltheten vår, og vår bekymring for selvbevaring, og være villig til å tjene vår Herre samme hva det koster.