Brevet til kirken i Filadelfia (v. 7-13)

INTRO (v. 7)

Skriv til engelen for menigheten i Filadelfia: Dette sier Den hellige og sannferdige, han som har Davids nøkkel, han som åpner så ingen kan stenge, og stenger så ingen kan åpne:

Johannes åpenbaring 3:7

Herren Jesus Kristus, den gudommelige forfatteren av de syv brevene, introduserer alltid seg selv med en beskrivelse som avspeiler karakteren Hans. I de foregående fem brevene har disse beskrivelsene kommet fra synet oppskrevet i Johannes åpenbaring 1:12-17. Men denne beskrivelsen av Ham er unik og kommer ikke fra dette nevnte synet. Den har bestemte kjennemerke fra Gamle Testamentet.

Han som er hellig refererer til Gud som alene har absolutt hellighet. Gamle Testamentet beskriver Gud flere ganger som den Hellige (eks. 2 Kongebok 19:22, Job 6:10, Salme 71:22, 78:41, Jesaja 43:15, 54:5, Habakkuk 3:3). Jesaja 6:3 erklærer “Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot. Hele jorden er full av hans herlighet” (jfr. Johannes åpenbaring 4:8). Å si at Gud er hellig er å si at Han er fullstendig adskilt fra synd; derfor er karakteren Hans absolutt plettfri og feilfri.

Tittelen “den Hellige” brukes i Nye Testamentet som messiansk tittel for Jesus Kristus. I Markus 1:24 ropte en livredd demon “Hva vil du oss, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!” Når engelen Gabriel annonserte til Maria om Jesu fødsel, engelen beskrev Ham som “Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn” (Lukas 1:35). I Johannes 6:69 fastslo Peter “vi tror og vet at du er Guds Hellige“. Senere irettesatte han de ikke-troende jødene fordi de “fornektet Den hellige og rettferdige og ba om å få løslatt en morder” (Apostlenes gjerninger 3:14).

Jesu identifisering av seg selv som Han som er hellig kan ikke være noe mindre enn et direkte påstand om guddom. Herren Jesus Kristus innehar den uforminskede, uforandrede essensen til Guds hellige og syndefrie natur. Fordi Kristus er hellig, så må kirken Hans være det også. Peter skrev “Han som kalte dere, er hellig. Slik skal også dere være hellige i all deres ferd” (1 Peter 1:15). At den allvitende Hellige Gud ikke ga noen irettesettelse, advarsel eller fordømmelse til kirken i Filadelfia snakker virkelig veldig godt om dem.

Ikke bare er Kristus den Hellige; Han beskriver seg også som Han som er sannferdig. Sannheten er brukt i kombinasjon med helligdommen for å beskrive Gud i Johannes åpenbaring 6:10, 15:3, 16:7, 19:2, 11. Alethinos (sannferdig) betegner det som er genuint, autentisk og virkelig. Midt iblant en verden full av falskhet, perversjon og feiler Jesus Kristus sannheten (Johannes 14:6).

For det tredje beskriver Kristus seg som “han som har Davids nøkkel“. Det er klart fra Johannes åpenbaring 5:5 og 22:16 at David symboliserer det messianske embetet. En nøkkel i Skriftene representerer autoritet; den som har nøklene har kontroll (jfr. 1:18, 9:1, 20:1, Matteus 16:19). Uttrykket “Davids nøkkel” finner vi også i Jesaja 22:22 hvor det refererer til Eljakim, forvalteren eller statsministeren til Israels konge. På grunn av embetet hans kontrollerte han tilgangen til monarken. Som innehaver av Davids nøkkel er det bare Jesus ene og alene som har autoriteten til å bestemme hvem som entrer Hans messianske kongerike (jfr. Johannes 10:7, 9, 14:6, Apostlenes gjerninger 4:12). Johannes åpenbaring 1:18 avslører at Jesus har nøklene til døden og helvete; her er Han sett som innehaver av nøklene til frelse og velsignelse.

Til slutt åpenbarer Jesus seg som “han som åpner så ingen kan stenge, og stenger så ingen kan åpne“. Den beskrivelsen understreker Kristi allmektighet; det Han gjør kan ikke bli forandret av noen som har mer makt enn Ham. “Det jeg gjør, kan ingen gjøre ugjort” erklærer Herren i Jesaja 43:13 (jfr. Jesaja 46:9-11, Jeremia 18:6, Daniel 4:35). Ingen kan lukke dørene til kongeriket eller til velsignelsen dersom Han holder dem åpen, og ingen kan tvinge dem opp dersom Han holder dem lukket. I lys av løftet i vers 8 kunne Kristus også henvise til å åpne og lukke dører til tjenesten. I alle tilfeller er vektleggingen på Hans suverene kontroll over kirken Hans.

At Jesus, den hellige, sanne, styrene, allmektige Gud over kirken, ikke fant noe å fordømme kirken i Filadelfia for må ha vært en gledelig oppmuntring for dem.

Det vites lite om kirken i Filadelfia bortsett fra dette skriftstedet. Akkurat som mesteparten av de andre syv kirkene var den antakelig grunnlagt i løpet av Paulus misjonsvirksomhet (Apostlenes gjerninger 19:10). Noen få år etter Johannes skrev ned Johannes åpenbaring dro den tidlige kirkefaren Ignatius gjennom Filadelfia på sin reise mot martyrdommen i Roma. Han skrev senere et brev med oppmuntring og instruksjoner. Noen kristne fra Filadelfia led martyrdøden sammen med Polycarp i Smyrna. Kirken varte i århundrer. De kristne i Filadelfia stod støtt til og med etter at regionen ble invadert av muslimene, og opphørte til slutt i midten av det fjerde århundre.

Fra Hermes elvas dal, hvor Sardes og Smyrna var lokalisert, stakk en mindre dal ut (hvor Cogamis elva er) sørøstover. En vei gjennom denne dalen var den beste måten å klatre alle 2,500 fot fra Hermes dalen til det store sentrale platået. I denne dalen, omtrent 50 km fra Sardes, var byen Filadelfia.

Filadelfia var den yngste av de syv byene, grunnlagt litt etter 189 f.Kr. enten av kong Eumenes av Pergamon eller broren hans, Attalus II, som overtok etter ham som konge. I alle fall har byen fått navnet sitt fra Attlus II sitt kallenavn Philadelphus (“broder elsker”), noe som lojaliteten hans overfor broren hans Eumenes hadde gitt ham.

Sel om byen lå på et lett forsvarbart sted på en 800 fot høy bakketopp som så utover en viktig vei. Filadelfia ble ikke grunnlagt primært som en militær utpost (slik som Tyatira). Dens grunnleggere ønsker den skulle være et senter for gresk kultur og språk, en misjonsutpost for å spre hellenisme til regionene Lydia og Frygia. Filadelfia lykkes så bra med sin misjon at innen år 19 e.Kr. hadde det lydiske språket blitt helt erstattet med gresk.

Filadelfia dro nytte av plasseringen ved krysset av flere viktige handelsruter (og å være et stopp på den keiserlige postveien), noe som gav den navnet “inngangsporten til Østen”. Byen var også lokalisert ved utkanten av Katakekaumene (“det brente land”), en vulkansk region hvor den fruktbare jorden var ideell for vingårder. Men å være så nær en seismisk aktiv region hadde imidlertid sine ulemper. I år 17 e.Kr. ristet et kraftig jordskjelv Filadelfia, sammen med Sardes og ti andre nærliggende byer. Selv om ødeleggelsen var størst i Sardes, så opplevde Filadelfia flere etterskjelv i de kommende årene siden de var nærmere episenteret.

I takknemlighet for Cæsar Tiberius sin økonomiske støtte til gjenoppbyggelsen av byen, slo Filadelfia seg sammen med mange andre byer i å opprette et monument for ham. Byen overgikk de andre byene ved å forandre navnet sitt til Neocæsarea i flere år. Flere årtier senere forandret byen navnet til Flavia til ære for den styrende romersk keiserlige familien. Det ble kjent både som Filadelfia og Flavia gjennom det andre og det tredje århundre.


ANBEFALINGEN (v. 8-11a)

Jeg vet om dine gjerninger. Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge. For du har liten kraft, og du har holdt fast ved mitt ord og ikke fornektet mitt navn. Se, jeg skal la noen komme fra Satans synagoge, slike som lyver og sier de er jøder, men ikke er det. De skal komme og kaste seg ned for føttene dine, og de skal forstå at jeg har elsket deg. Fordi du har tatt vare på mitt ord om å holde ut, vil jeg bevare deg gjennom den tiden av prøvelser som skal komme over hele verden for å prøve dem som bor på jorden. Jeg kommer snart.

Johannes åpenbaring 3:8-11a

Ettersom Herren Jesus Kristus ikke fant noe ved gjerningene deres som bekymret Ham, så gikk Han videre til å rose de kristne i Filadelfia for fire realiteter som karakteriserte forsamlingen.

For det første hadde de liten kraft. Dett var ingen negativ kommentar om svakhet, men ros av styrken deres; kirken i Filadelfia var liten (jfr. Lukas 12:32), men hadde stor innflytelse på byen. Mesteparten av medlemmene hadde vært fattige fra samfunnets lavere klasser (jfr. 1 Korinterbrev 1:26). Men de kunne si med Paulus: “jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i nød, i forfølgelser og i angst. For når jeg er svak, da er jeg sterk” (2 Korinterbrev 12:10). Til tross for at forsamlingen var liten, så flommet der åndelig kraft gjennom kirken i Filadelfia. Folk ble frelst, liv ble forandret, og evangeliet om Jesus Kristus ble forkynt.

For det andre var de troende i Filadelfia kjennemerket av lydighet; du har holdt fast ved mitt ord. Akkurat som Job kunne de si “Jeg brøt ikke budene fra hans lepper, ordene fra hans munn gjemte jeg i mitt indre” (Job 23:12). Akkurat som Martin Luther kunne de si “Min samvittighet er fanget av Guds Ord”. De avvek ikke fra lydighetens mønster, og beviste med det ektheten i deres kjærlighet for Kristus (Johannes 14:23-24, 15:13-14).

For det tredje roste Kristus forsamlingen i Filadelfia for at de ikke hadde fornektet mitt navn, til tross for presset de møtte om å gjøre akkurat det. De forble trofaste samme hva det kostet dem. Johannes åpenbaring 14:12 beskriver de hellige fra trengselen som nektet å ta imot dyrets merke: “Her må de hellige ha utholdenhet, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus.Akkurat som dem ville ikke de kristne i Filadelfia fornekte troen sin.

For det fjerde roste Kristus kirken i Filadelfia fordi du har tatt vare på mitt ord om å holde ut. De kristne i Filadelfia holdt trofast ut gjennom alle deres prøvelser og vanskeligheter. Den trofaste utholdenheten som kjennemerket Jesu jordiske liv (Hebreerne 12:2-4) burde være en modell for alle kristne. Til tessalonikerne skrev Paulus “Må Herren lede deres hjerte fram til Guds kjærlighet og Kristi tålmod!” (2 Tessalonikerbrev 3:5). Både Kristi befaling og eksempel burde motivere kristne til å holde ut med tålmodighet. Utholdenhet er et viktig aspekt av frelsende tro (Matteus 10:22).

På grunn av trofastheten har Kristus gitt kirken i Filadelfia noen utrolige løfter. For det første sier Han jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge. Frelsen deres var trygg; inngangen deres både til frelsens velsignelser av nåde og inn i Kristi fremtidige messianske kongerike var garantert. Bildet av Kristus som åpner døren symboliserer også at Han gir den trofaste kirken i Filadelfia muligheter for tjeneste. Andre steder i Skriften gir en åpen dør et bilde på frihet til å forkynne evangeliet. Da han forklarte reiseplanene sine til Korint sa Paulus til dem “I Efesos blir jeg til pinse. For her er det åpne dører og rike muligheter for meg, og motstanderne er mange” (1 Korinterbrev 16:8-9). I 2 Korinterbrev 2:12 skrev han “Da jeg kom til Troas med Kristi evangelium, hadde Herren alt åpnet en dør for meg.” Til kolosserne skrev Paulus “Vær utholdende i bønn, våk og be med takk til Gud!  Be også for oss, at Gud må åpne en dør for Ordet så vi kan forkynne Kristi mysterium, det som jeg nå er i fengsel for” (Kolosserne 4:2-3). Byens strategiske posisjon ga de kristne i Filadelfia en ypperlig mulighet til å spre evangeliet.

Vers 9 nevner et annet løfte fra Kristus til kiren i Filadelfia. Se, jeg skal la noen komme fra Satans synagoge, slike som lyver og sier de er jøder, men ikke er det. De skal komme og kaste seg ned for føttene dine, og de skal forstå at jeg har elsket deg. Akkurat som i Smyrna (jfr. Johannes åpenbaring 2:9) så møtte de kristne i Filadelfia fiendtligheten fra ikke-troende jøder. Ignatius debatterte senere noen fiendtlige jøder under hans besøk til Filadelfia. På grunn  av deres forkastelse av Jesus Kristus som Messias tilhørte de ikke Guds synagoge med Satans synagoge. Selv om de hevdet at de var jøder, var det en løgn. Rasemessig, kulturelt og seremonielt var de jøder, men åndelig var de det ikke. Paulus definerer en sann jøde i Romerne 2:28-29: “Rett jøde er ikke den som er jøde i det ytre, og rett omskjærelse skjer ikke i det ytre, på kroppen. 29 Jøde er den som er jøde i det indre, og omskåret er den som er omskåret i hjertet, ved Ånden og ikke ved bokstaven. Han får ikke ros av mennesker, men av Gud.” (jfr. Romerne 9:6-7).

Overraskende nok lovet Kristus at noen av disse jødene skal komme og kaste seg ned for føttene dine, og de skal forstå at jeg har elsket deg. Det å bøye seg ned for noens føtter gir et bilde av ynkelig, totalt tap og underkastelse. Fiendene til kirken i Filadelfia ville bli helt overvunnet, ydmyket og underkastet. Dette bildet kommer fra Gamle Testamentet som beskriver en dag da alle ikke-troende skal bøye seg for den gjenværende resten av Israel (jfr. Jesaja 45:14, 49:23, 60:14). De trofaste i kirken i Filadelfia ville bli belønnet med frelse av noen av de jødene som forfulgte dem.

Andre trofaste kirker opp gjennom historien har også blitt gjort i stand av Herren til å nå det jødiske folket med evangeliet om Messias, Jesus Kristus. Og i fremtiden vil det komme en dag når hele Israel skal bli frelst (Romerne 11:26), når Gud “øser… ut en nådens og bønnens ånd” (Sakarja 12:10).

Vers 10 inneholder et siste løfte til den trofaste kirken i Filadelfia: Fordi du har tatt vare på mitt ord om å holde ut, vil jeg bevare deg gjennom den tiden av prøvelser som skal komme over hele verden for å prøve dem som bor på jorden. Fordi de troende i Filadelfia hadde bestått så mange prøvelser med suksess, så lovet Jesus å redde dem fra den ultimate testen. Den feiende naturen av det løftet rekker mye lengre en forsamlingen i Filadelfia og gjelder alle trofaste kirker gjennom historien. Dette verset lover at kirken skal bli fri fra trengselstiden, og støtter teorien om bortrykkelsen før trengselsperioden. Bortrykkelsen er emnet på tre skriftsteder i Nye Testamentet (Johannes 14:1-4, 1 Korintetbrev 15:51-54, 1 Tessalonikerbrev 4:13-17), og ingen av disse snakker om dom, men at kirken skal bli tatt opp til himmelen. Der er tre syn på bortrykkelsen i forbindelse med trengselstiden: at den skjer før trengselen (pre-bortrykkelsesteorien), midt i trengselen (mid-bortrykkelsesteorien) eller etter trengselen (post-bortrykkelsesteorien), og dette skriftstedet ser ut til å støtte den første av disse teoriene.

Flere aspekter av dette fantastisk løftet kan bli løftet frem her. For det første er testen i fremtiden (prøvelser som skal komme over hele verden). For det andre er testen i en definitiv avgrenset tidsperiode; Jesus beskrev det som den tiden av prøvelser. For det tredje er det er test eller prøvelse som vil avsløre hva de virkelig er. For det fjerde vil testen være verdensomfattende siden den skal komme over hele verden. For det femte er formålet med prøvelsen å prøve dem som bor på jorden – en frase som blir brukt som et teknisk uttrykk i Johannes åpenbaring om ikke-troende (de som hører hjemme på jorden istedenfor i himmelen) (jfr. Johannes åpenbaring 6:10, 8:13, 11:10, 13:8, 12, 14, 14:16, 17:2, 8). Tiden av prøvelser er Daniels 70. åruke (Daniel 9:25-27), tiden for Jakobs trøbbel (Jeremia 30:7),  den syv år lange trengselsperioden. Herren lover å holde kirken Hans utenfor den fremtidige testingen som vil komme over de ikke-troende.

Ikke-troende vil enten bestå testen ved å omvende seg, eller feile testen ved å nekte å omvende seg. Johannes åpenbaring 6:9-11, 7:9-10, 14, 14:4 og 17:14 beskriver dem som omvender seg under trengselsperioden og blir frelst, og på den måten består testen; Johannes åpenbaring 6:15-17, 9:20, 16:11 og 19:17-18 beskriver dem som nekter å omvende seg, og på den måten feiler i testen og er fordømt.

Der har vært mye diskusjon over betydningen av frasen tereo ek (bevare deg gjennom). De som argumenterer at kirken skal gå igjennom trengselsperioden mener at denne frasen betyr bevarelse i midten av og at en skal komme seirende ut ifra den (noe som ser ut til å være budskapet i denne norske oversettelsen). De tror at kirken vil gå igjennom trengselsperiodens dommer og at Gud vil bevare den i midten av trengselen, slik at kirken vil komme suksessfylt ut ved slutten av testingen. Dette synet er usannsynlig både fra lingvistiske og bibelske grunner. Hovedbetydningen av preposisjonen ek er “fra”, “ut fra” eller “vekk fra”. Hadde Herren ment å fortelle kirken at de skulle bli bevart midt inni trengselsperioden, ville preposisjonene en (“i) eller dia (“gjennom”) ha passet mye bedre. En er brukt tre ganger med verbet tereo i Nye Testamentet (Apostlenes gjerninger 12:5, 1 Peter 1:4, Judas 21) og eis en gang (Apostlenes gjerninger 25:4), alltid med betydningen at en skal fortsette på innsiden av noe. Tereo med ek antyder akkurat det motsatte: fortsatt eksistens på utsiden. (1988 oversettelsen sier her “Fordi du har tatt vare på mitt ord om tålmodighet, vil jeg fri deg ut fra den prøvelsens time som skal komme over hele verden. I lys av den overstående diskusjonen passer 1988 oversettelsen bedre med den greske grunnteksten.)

Den eneste andre gangen tereo ek dukker opp i Skriften er i Johannes 17:15. I sin høyesteprestlige bønn ba Jesus “Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde.” Han ba definitivt ikke om at de troende skulle bli bevart inni Satans kraft, for troende har blitt “fridd oss ut av mørkets makt og ført oss over i sin elskede Sønns rike” (Kolosserne 1:13). Kristne er dem som “vender om fra mørke til lys, fra Satans makt og til Gud” (Apostlenes gjerninger 26:18). 1 Johannes 5:19 sier at det er den ikke-troende verden som ligger i Satans makt, ikke de troende.

Betydningen av tereo ek i Johannes 17:15, å bli helt holdt utenfor, er et sterkt argument for en liknende betyning i Johannes åpenbaring 3:10. Apostelen Johannes skrev begge skriftstedene, og begge er dirkete sitat av Jesus Kristi ord. Å oversette tereo ek som et løfte om bevarelse midt inne i trengselen medfører en annen vanskelighet også. Kirken i Filadelfia var aldri i trengeselsperioden, som fremdeles er en fremtidig hendelse.

En annen åpenbar protest mot å oversette tereo ek som et løfte om bevarelse midt inne i trengselsperioden er at troende i den forferdelige tiden vil ikke bli bevart. Faktum er at mange vil lide martyrdøden (6:9-11, 7:9-14), noe som fører oss til konklusjonen at løfte om bevaring er meningsløs dersom de troende møter den samme skjebnen som synderne under trengselsperioden.

Noen mener at løftet om utfrielse bare gjelder Guds vrede i trengselsperioden. Men et løfte at Gud ikke vil drepe troende men tillater Satan og Antikrist å gjøre det ville ikke gi mye trøst til den lidende kirken i Filadelfia.

Ordene “Jeg kommer snart” har en annen betydning enn ordene til de andre syv kirkene (eks. 2:5, 16, 3:3). De tidligere løftene var advarsler om kommende foreløpig straff over syndende kirker (jfr. Apostlenes gjerninger 5:1-11, 1 Korinterbrev 11:28-30). Jesu komme som snakkes om her er imidlertid for å bringe prøvelsens time som kulminerer i Jesu andre komme. Det er når Kristus kommer for å redde kirken (jfr. 2 Tessalonikerbrev 2:1), ikke for å bringe dom over den. Snart gir et bilde av at Kristi komme er nært forestående; det kan skje når som helst. Alle troendes respons burde være “Amen. Kom, Herre Jesus!” (Johannes åpenbaring 22:20).


BEFALINGEN (v. 11b)

Hold fast på det du har, så ingen tar seierskransen fra deg!”

Johannes åpenbaring 11b

På grunn av Jesu nært forestående retur for kirken Hans, sa Jesus Hold fast på det du har. Medlemmene av kirken i Filadelfia hadde vært trofaste og lojale overfor Kristus; Han befalte dem å fortsette med det. De som holder ut inntil enden beviser på denne måten at frelsen deres er ekte (Matteus 10:22, 24:13).

Det er sant at troende er evig trygge på grunn av Guds kraft. Likevel er metoden Han sikrer dem med er å gi de troende med en utholdende tro. Kristne er frelst gjennom Guds kraft, men ikke adskilt fra deres konstante, udødelige tro. Paulus skriver i Kolosserne 1:22-23: Men nå har han forsonet dere med seg, da Kristus led døden i sin kropp av kjøtt og blod. Hellige, uten feil og uangripelige ville han føre dere fram for seg. Dere må bare bli stående i troen, grunnfestet og stødige, uten å la dere rive bort fra håpet som evangeliet gir. Og evangeliet har dere hørt, for det er blitt forkynt for alle skapninger under himmelen, og jeg, Paulus, er blitt en tjener for det.” Ifølge 1 Johannes 2:19 avslører de som går fra troen at de ikke var frelste i begynnelsen: “De kom fra oss, men de var ikke av oss. Hadde de vært av oss, ville de blitt hos oss. Slik skulle det bli klart at ikke alle er av oss.”

Kristi løfte til en som trofast tar vare på troen er at ingen tar seierskransen fra deg! (jfr. Jakob 1:12). Johannes åpenbaring 2:10 definerer denne seierskransen som “livets seierkrans“, eller som den greske teksten bokstavelig sier “kronen som er livet”. Kronen, eller kransen, er belønningen for dem som trofast holder ut til enden er evig liv med alle sine andre belønninger (2 Johannes 8). 2 Timoteus 4:8 beskriver det som en rettferdighetens krone, og 1 Peter 5:4 som en av ære. I vår helliggjorte stand vil vi være perfekte og rettferdige og derfor fullt i stand til å reflektere Guds ære. De hvis trofaste utholdenhet merker dem som Guds sanne barn trenger aldri frykte for å miste frelsen sin.


RÅDET (v. 12-13)

Den som seirer, vil jeg gjøre til en søyle i min Guds tempel, og aldri mer skal han forlate det. Jeg vil skrive min Guds navn på ham sammen med navnet på min Guds by, det nye Jerusalem som kommer ned fra himmelen, fra min Gud – og også mitt nye navn. Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!

Johannes åpenbaring 3:12-13

Da Kristus konkluderte og avsluttet brevet til den trofaste kirken i Filadelfia lovet Han fire evige velsignelser til Den som seirer (et annet navn for en kristen; 1 Johannes 5:5).

Det første løftet er at Kristus vil… gjøre  kristne til en søyle i min Guds tempel, og aldri mer skal han forlate det. En søyle representerer stabilitet, varighet og ubevegelighet. Søyler kan også representere ære; i hedenske templer var de ofte skåret ut på en slik måte at de ærer en bestemt guddom. Det fantastiske løftet Kristus gir til de troende er at de vil ha et evig plass av ære i Guds tempel (himmelen). For folk som pleide å flykte fra byen sin på grunn av jordskjelv og fiender er løftet om at de ikke skal forlate himmelen forstått som sikkerhet i evig ære.

Kristi andre løfte til den som seirer er at Han vil skrive min Guds navn på ham. Det gir et bilde på eierskap og betyr at alle kristne tilhører Gud. Det omhandler også det nære og personlige forholdet vi har med Ham i himmelen.

Det tredje løftet er at Kristus lover å skrive på de troende navnet på min Guds by, det nye Jerusalem som kommer ned fra himmelen, fra min Gud. Kristne har evig statsborgerskap i himmelens nye hovedstad, det nye Jerusalem, beskrevet i Johannes åpenbaring 21. Dette er et nytt løfte om sikkerhet, trygghet og ære.

Til slutt lover Kristus de som tror Hans nye navn. Kristi navn representerer Hans persons fylde. I himmelen vil troende se Ham som Han er (1 Johannes 3:2), og det vi har visste om Ham vil blekne i den nye realiteten som vi da vil se Ham i. Det nye navnet som vi vil bli privilegerte nok til å få kalle Ham med vil reflektere den fantastiske åpenbaringen av Hans person.

Formaningen Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene avslutter alle de syv brevene. e troende må lytte til sannhetene som finnes i hvert brev, siden de syv kirkene representerer alle typene med kirker som har eksistert gjennom historien. Brevet til den trofaste kirken i Filadelfia avslører at den hellige, sanne, suverene, allmektige Gud øser ut velsignelsene sine over kirkene som forblir trofaste overfor Ham. Han vil velsigne dem med åpne dører for evangeliet, evig frelse, kongedømmets velsignelser og utfrielse fra den store testingen som vil komme over jorden. Han vil til slutt bringe alle dem som hoder ut i tro til evig bliss i himmelen, hvor Han vil avsløre seg selv helt til dem. Løftet av de rike velsignelsene burde motivere alle kirkene og enhver kristen til å følge eksempelet til kirken i Filadelfia når det gjaldt trofasthet.


 

 

Advertisements
%d bloggers like this: