larshaukeland

Dag 30: Intet behov for å pakke

“Han som vitner om dette sier: Ja, jeg kommer snart! Amen, ja kom, Herre Jesus!”

Johannes åpenbaring 22:20

Å begynne din vandring med Gud tidlig i livet er en stor fordel. Men selv enn hvor vi er i livet, så er den Gud vi tjener alltid en kraftfull Gud, alltid i stand til å gjøre hva som helst og klar til å “gjøre mer enn alt, langt utover det vi ber eller forstår, etter den kraft som er virksom i oss” (Efeserne 3:20).

Denne Gud er i stand til å lede oss inn til Hans rikdom til og med om vi starter sent i livet! Vendt mot Gud, skrev Augustine: “Sent har jeg elsket Deg”; men det er aldri for sent. Og samme hvor i livet vi starter, så er det aldri en grense som sier hvor langt vi kan gå. For etternølere kan trist nostalgia om alt de har gått glipp av presse dem til å komme enda nærmere Herren, og med iver søke Ham i deres resterende dager, måneder og år.

For meg er det en glede å vite at til min hjemkomst til himmelen trenger jeg ikke pakke en eneste koffert. Herren vil ganske enkelt ta meg hjem. Jeg har hørt om mange venner som har dradd USA rundt for å forsøke å få økonomisk støtte fra menighetene der slik at de kan jobbe full tid som misjonær der som Herren har kalt dem. Jeg husker også mange turer til England, samt å dra rundt i Stor Britannia for å tale i flere spredte menigheter mens familien og jeg bodde der. Det kan være gøy å reise, og mange godtar dette som en del av tjenesten deres for Herren. Men på vår aller siste reise her i livet, så trenger vi ikke å pakke med oss noen bagasje.

Det kan være forskjellige ting som gjør at vi stirrer døden i øynene og blir utfordret om følelsene våre om døden. Mange opplever at Gud tar vekk frykten for døden. Når en modnes i Kristus kan mange av oss bli ivrige og faktisk se frem til den tiden da vi skal for alltid være med Herren i himmelen – etter Hans tidsplan. Det skulle ikke være trist å se frem mot den dagen vi skal dra og være med kongenes Konge og Den Gode Hyrden! Det er et håp og en forventning som Gud ønsker at vi alle skulle ha.

Vi tjener en håpets Gud. Det er gøy å ta små hjerte turer inn i den fantastiske fremtiden. Bare tenk –

“Han skal oppsluke døden for evig liv. Og Herren Herren skal tørke tårene av alle ansikter. Sitt folks vanære skal Han ta bort fra hele jorden. For Herren har talt.”

Jesaja 25:8

Døden og sorgen for evig gått i glemmeboken! Alt demonstrert for oss ved Guds nåde i evig kjærlighet gjennom Jesus Kristus, og øst inn i hjertene våre gjennom Den Hellige Ånd.

“På den tid skal de si: Se, der er vår Gud, Han som vi ventet på, at Han skulle frelse oss. Dette er Herren som vi har ventet på. La oss fryde oss og glede oss i Hans frelse.”

Jesaja 25:9

Vi kommer til å bli så stolt av Ham! Når vi kommer over vår stumme undring over Hans ufattelige prakt – når vi får trukket pusten vår – så vil vi ikke bry oss om vi har tjent Ham i en uke eller et år eller femti år.

Det er en sang som sier

Bruden ser ikke på kjolen hennes,

men på brudgommens ansikt,

Jeg vil ikke se på herligheten, 

men på nådens Konge.

Og endelig er Han vår! Han er her nå! Han elsker oss – med en kjærlighet som overgår alt vi har kalt kjærlighet her på jorden.

Og Hans tilbakekomst vil bety uovertruffen glede for Ham og for oss, selv om vi har kjent Ham i en uke ellet et halvt århundre. Hans komme vil bety ubeskrivelig glans. “Han kommer for å vise seg herlig i sine hellige og underfull i alle som tror” (2 Tessalonikerbrev 1:10).

Dette er vårt håp – ikke vår ønsketenkning, men vår lykkelige sikkerhet om fremtiden.

“Så la oss lære å kjenne Herren! La oss søke med iver å lære Ham å kjenne! Hans oppgang er så viss som morgenrøden, og Han kommer til oss som regnet, som et sendebud som væter jorden.”

Hosea 6:3

Hvor jeg lengter etter den tiden når jeg i det ene øyeblikket står overfor det mørke vann, og i neste øyeblikk vil jeg se Frelserens ansikt! Jeg priser høylydt dette håpet – dette sikre at vi bare har lidelse “en liten stund” i “mange slags prøvelser” (1 Peter 1:6).

For en glede det er å vite at jeg kan stole på at Herren vil beskytte meg med Hans veldige makt inntil Han kaller meg hjem.

—