Vers 4

“Og Adams dager etter at han hadde fått Set, var åttehundre år, og han fikk sønner og døtre.”

1 Mosebok 5:4

“Adams dager” her er uten tvil hans levedager. Det er samme ordet for dag som vi har sett på tidligere – når dagen er varm, som betyr fra soloppgang til solnedgang. Dette gjaldt Adams levedager “etter at han hadde fått Set” – hvor det hebraiske ordet “yalad” betyr “å bære barn” og betyr medisinsk å være jordmor, rent fysisk “å føde”. Selvsagt var det Eva som fødte Set, og ikke Adam, men Set var begges sønn. Det er også meget mulig at det i disse dager ikke var noen jordmor tilgjengelig, og at denne oppgaven tilfalt Adam. Ettersom det ble flere mennesker på jorden, går vi ut ifra at noen spesialiserte seg som en tidlig versjon av jordmor og sykepleier, ettersom man trolig har hatt behov for diverse pleie – særlig når menneskene ble over 900 år gamle. Vi vet at legeyrket ennå ikke var oppfunnet – den første offentlige lege ble utnevnt av kong Christian IV i 1603, mens medisinens historie ellers peker tilbake til Hippokrates i antikkens Hellas (født 460 f.Kr, død 377 f.Kr.). Han kalles “legekunstens far” og er den første som avviste overtroen og magien i den primitive medisinen. Trolig var de første menneskene – som tross alt levde veldig lange liv – ganske friske (ellers hadde de nok ikke levd så lenge). Moses ble bare 120 år gammel, men vi betrakter også det som en god alder. Vi leser om Moses “Hans øye var ikke sløvet, og hans kraft var ikke veket bort” (5 Mosebok 34:7). Det er mulig at dette også gjaldt for eksempel Adam.

Vi leste i Vers 3 at Adam var 130 år gammel da han fikk Set. I dette verset ser vi at han levde i 800 år til etter at Set ble født. Det vil si at han ble 930 år gammel. De lange livene til menneskene før syndefloden har lenge vært en stor utfordring for ivrige Bibelstudenter. Når venner og familie gjør narr av dem og utbryter at de kan da virkelig ikke tro at noe menneske kunne leve så lenge, så kan en lett bli svar fattig dersom man tror at Bibelen er Guds ufeilbare og gjennominspirerte Ord. Men for kreasjonistene – som tror på skapelsen istedenfor evolusjonen – så finnes det heldigvis flere kristne vitenskapsmenn som jobber iherdig med å forske på disse tingene. Institute for Creation Research (ICR), Science Creation Foundation (SCF) og Answers in Genesis (AiG) er eksempler på organisasjoner som jobber med forskning som har med skapelse/evolusjon å gjøre. Vi vil nevne to hovedargumenter her: Den første har vi allerede vært inne på – menneskene var opprinnelig skapt for å leve evig, og har vært mer perfekte like etter skapelsen. Derfor har livene til menneskene gradvis blitt kortere – det vil si, inntil den tid da menneskene oppfant moderne medisin, og man begynte å leve litt lengre igjen. Det andre argumentet er at jorden var et bedre sted å leve i dagene før syndefloden: hele jorden var grønn og frodig, man tror planter, frukt og bær har hatt mer næring i seg på denne tiden, og vannbaldakinen (vannet som var over himmelen) beskyttet tilsynelatende livet på jorden slik at de levde lengre og mer beskyttet. Mer om dette under Vers 5.

Tidligere har vi nevnt at Adam og Eva hadde både sønner og døtre. De kan ha hatt mange barn i løpet av 900 år – selv om vi ikke vet hvor lenge Eva levde. Ofte lever kvinner lengre enn menn, men siden den kulturen som rådet på Moses sin tid ikke var like opptatt av døtre som av sønner, så er derfor informasjonen om kvinnene på denne tiden enda mer mangelfull enn informasjonen om mennene. Eva var veldig viktig ettersom hun var den første kvinnen, og den første som har født barn. Hun hadde også en viktig funksjon under syndefallet. Ellers har vi hørt om “Lameks to hustruer” – Ada og Silla – (1 Mosebok 4:23), trolig fordi det var første gang at en mann hadde mer enn en kone. Jakob (også kalt Israel) hadde som kjent 12v sønner, som ble Israels 12 stammer. Vi får vite at han også hadde en datter – kalt Dina (1 Mosebok 30:21) – og hele kapittel 34 av 1 Mosebok handler om hvordan hun ble krenket og hevnet av to av brødrene hennes. Dersom Dina ikke hadde vært en viktig del av historien om Jakob og hans sønner, så hadde hun trolig ikke blitt nevnt. For alt vi vet kunne Jakob ha fått flere jentebarn uten at det er nevnt i Bibelen.

En alternativ måte å oversette “Adam” på i begynnelsen av dette verset, er “mennesket”. Som tidligere nevnt, betyr det hebraiske navnet “adam” “menneske”, og ettersom ordet “han” bare er fylt inn for å gjøre setningene komplette, så kan det her snakke om både Adam og Eva – ettersom de begge var de første menneskene på jorden. Eva ville dermed være inkludert når man snakker om fødselen av Set. Det ville da også være Adam og Eva som fikk sønner og døtre sammen. Dette spiller ingen stor rolle, ettersom verbene her er de samme, og betydningen og hendelsene her ikke forandrer seg. Dette nevnes bare som en ren kuriositet ettersom en ser på hva ordene betyr bokstavelig. Verset er ellers meget sentralt, og refereres til i flere sammenhenger.