Vers 4b-5

På den tiden da Herren Gud gjorde jord og himmel, fantes det ennå ingen markens busk på jorden, og ingen plante på marken var ennå grodd fram, for Gud Herren hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ikke et menneske til å dyrke marken.”

1 Mosebok 4b-5

For å se grunnen til at jeg har delt 2:4 i to deler, henviser jeg til det som står skrevet om “toledoth” eller “toladah” under Vers 4a. Slutten av Vers 4 vil bli forbigått i stillhet, ettersom dette bare er en bisetning som er innledelsen til Vers 5. Skapelseshistorien — med alle sine stadier — er nå tilbakelagt. Ettersom vi fortsetter med menneskehetens historie finner vi inidlertid flere interessante elementer som hjelper å kaste lys over den antediluviske verden (verden før den store vannflommen).

Denne nye historien starter før det var busker og planter på jorden. Det minner om den tomme og øde jorden vi så i 1 Mosebok 1:2. Dette er en totalt forskjellig verden fra det vi kan observere i dag. Vi ser at det ikke hadde regnet på jorden på denne tiden. Trolig har den hydrologiske sirkelen ikke oppstått til etter syndefloden ettersom jorden var beskyttet av en vannbaldakin, et lag med vann rundt jorden som beskyttet jorden mot ultrafiolette stråler. Trolig har dette —- med en preflom drivhuseffekt som vi ikke har i dag — både gitt et jevnt klima jorden rundt uten meteorologiske sirkler og værsystemer som vi har i dag. Et av resultatene var at det ikke regnet på jorden før syndefloden fant sted.

Vi legger også merke til at Adam og Eva ikke var skapt enda. Skapelsen av dem blir gitt i noen av de følgende versene, med mer detaljer enn hva vi fikk i 1 Mosebok 1. Dette betyr ikke at de motsier skapelseshistorien, men ganske enkelt forteller hvordan Gud formet menneskene. Fremdele vet vi ikke absolutt alt om dette, men vi vet nok til å tro på at Gud skapte det hele.

Vers 5 gir oss også den velkjente ordlyden “Herren Gud” — noe som følger oss når vi leser, særlig Gamle Testamentet. På hebraisk er dette “Jehova Elohim”, eller “Jahve Elohim” om du foretrekker det. Jehova betyr den selv-eksisterende eller evige Gud, det nasjonale navnet til Gud, vanligvis kalt “Herren” på norsk. Elohim, som vi har sett flere ganger, er et vanlig ord for “gud” og kan brukes om andre guder også. Det skrives som “Gud” på norsk, og er en påminnelse om at Gud er tre i ett, en treenig Gud —- Far, Sønn og Hellige Ånd.

Igjen er denne tomheten et bilde på hvor tomme vi er før Gud får mulighet til å gjøre noe med oss. Når vi slipper Gud inn i livene våre, så vokser det frem alle mulige slags vekster. Faderen gir oss Ordet, som er Kristus, og den Hellige Ånd gjør oss til levende åndelige skapninger som er Guds barn. Vi var åndelig døde før vi tok imot Kristus, så ble vi levende. Gud ønsker å gjøre oss alle levende i Ham, men vi må velge det selv.


%d bloggers like this: