Vers 7

“Er det ikke så at dersom du har godt i sinne, da kan du løfte ansiktet? Men har du ikke godt i sinne, da ligger synden på lur ved døren. Den har lyst på deg, men du skal herske over den.”

1 Mosebok 4:7

Guds tale til Kain, som stertet i Vers 6, fortsettes her i dette verset. “Jehova” sier at “dersom du gjør vel, skal ikke da ansiktet bli løftet opp?” Det hebraiske ordet “sa’eth” betyr “å løfte opp” eller “opphøye”, det brukes om forfremmelse i jobbtittel og betyr også å bli akseptert og bli gitt verdighet. Som substantiv betyr det oftest “forhøyelse” og brukes blant annet om spedalskhet i Bibelen. Dette ordet blir sett sammen med “panim” som betyr “ansikt” – og da ser vi at dette er beskrivende på Kains sinne og senkede ansikt i de to foregående versene. Det med “å gjøre vel” eller “ha godt i sinne” som 1988-oversettelsen sier. Dette betyr nok å gjøre det som er riktig i Guds øyne, noe som ville ha ført til at Gud istedenfor ville ha godtatt Kains offer. Dersom en gjør det som er riktig, er det ingen grunn til å unngå Guds blikk. Det er synden som blokkerer adgangen til Herren.

Videre sier Gud at “dersom du ikke gjør vel, da ligger synden ved døren.” På samme måte som Kain ikke hadde “godt i sinne” eller “gjorde vel” i versets første setning, så har ikke Kain “godt i sinne” her i midten av verset. Gud sier at dersom Kain ikke gjorde vel – noe han ikke gjorde, ettersom offeret hans ble avvist av Gud – så “ligger synden på lur ved døren”. Ordet for “synden” indikerer en syndig vane. Når ett menneske synder, så sier vi ofte at “det har falt i synd”. Når ett menneske gjentar synden, sier vi at de har tilegnet seg en “syndig vane”. Når denne vanen gjentar seg igjen og igjen, kan vi snakker om “syndens trelldom”. Dess mer vi synder, dess mer legger syndens lenker seg rundt oss. Når Kain først syndet, var han i stor fare for, ikke bare å tillegge seg en vane av synd, men også å bli lagt under syndens lenker i trelldom. Gud sier at denne synden “ligger… på lur ved døren” – et ord som også kan bety “porten”. Vi får her et bilde av en som ligger på lur ved døren som et rovdyr som jakter på sitt bytte. Det blir også hintet mot at et synd-offer også ligger ved døren og venter, og dersom Kain hadde valgt riktig, ville han ikke ha fulgt den katastrofale veien som han gjorde. Det er flere kommentatorer som ser denne “synden ved døren” som å bety et synd-offer, og sier at ordet er brukt slik i Hosea 4:8, 2 Korinterbrev 5:21 og Hebreerne 9:28. En ting som går imot denne teorien, er loven om første gangs benevning – som vi har nevnt tidligere. Det er den regelen om at en i hebraiske skrifter først må bruke ett ord i sin rette og bokstavelige betydning før du kan bruke den hvor den betyr noe annet eller noe mer enn dets originale betydning. Vi så dette da vi kikket på bruken av ordet “yom” (“dag”) under skapelsesuken. Det hebraiske ordet “chatta’ah” (“synd”) brukes her for første gang i Bibelen. Ordet for “dør” betyr bokstavelig “en åpning” og brukes om både dører og porter. Jamieson, Fausset og Brown hevder at språket her på hebraisk indikerer at det tidligere var gitt instruksjoner om hvordan tilbedelsen av Herren skulle skje. Grunnen til at det er forskjell på fortolkningene her er at noen tror grunnteksten sier det som står ovenfor her. Andre mener at det skal stå “Men har du godt i sinne…” istedenfor “har du ikke godt i sinne”. Det er helt klart at disse to setningene er vidt forskjellige.

Til slutt står det noe veldig rart. Det står at synden “har lyst på deg“, det vil si at den “strekker seg etter deg”, “lengter etter deg”, “lyster etter deg”. Men så står det at “du skal herske over den“. Det hebraiske ordet “mashal” betyr “å herske” eller “bestemme over”, “å styre” eller “ha makt over” noe. Det kan virke forståelig at “synden” lyster etter – eller strekker seg etter – Kain. Det passer liksom med hele historien vi leser om i dette kapittelet. Men hva betyr det at “du skal herske over den“? Skulle Kain herske over synden som var i ferd med å sluke ham opp med både hud og hår? Svaret ligger nok i at Gud her ikke mente “synden” når det her står “den” – hvor oversettelsen kanskje burde ha vært “ham” (slik som i den engelske King James Bibelen). Mest trolig siktet Herren her mot Abel. Kain var den eldste av brødrene, og han var først i rekken. Det er også sant at han ville “ha makt over” sin bror, og det beviste han da han tok livet av ham og slo ham i hel. Det at Abels offer ble godtatt av Herren, betyr ikke at han automatisk overtok Kains rettigheter som den førstefødte. Flere kommentatorer mener – og oversetter første delen av den siste setningen som “Han har lyst på deg” – at Abel hadde lyst på å få rettighetene som tilhørte den førstefødte. Siste setningen ville da lyde slik: “Han har lyst på deg, men du skal herske over ham.”

Det ser ut som om den gamle slangen, Satan, hadde komplett forgiftet Kains sjel da Gud ikke ville ta imot gaven hans. Frøene av stolthet og sjalusi og hat bar sin bitre frukt. Offergaven hans kunne ha blitt løftet opp til godkjennelse dersom han hadde hatt riktig innstilling. Der er en sterk advarsel om at dersom han ikke gjør hva som er riktig, eller forårsake at han gjør godt, så vil han miste målet – som burde være å tilfredsstille Gud. Synden blir, som sagt, sammenliknet med ett vilt dyr som huker seg ned ved døren. Og Kain slapp villdyret inn! Det stod der slik at det kunne sluke opp dem som kom ut døren, men Kain slapp den inn ved å ikke lytte til hva Herren sa til ham. Denne syndet – eller dette villdyret – strever etter å få fatt i Kain, akkurat som det vil forsøke å gripe fatt i deg. Det var ikke noe kjæledyr som ventet utenfor døren, men en blodtørstig skapning. Men sier Skriften at han skulle herske over dette dyret? Til tross for alle teoriene overfor, er det ikke umulig – selv om enkelte av ordene ikke passer helt – at dette var Guds måte å forsøke å få Kain til å ta det rette veivalget her på dette utrolig viktige punktet i hans liv. Gud tilbyr alltid nåde til de menneskene som Han elsker, men få er de som tar imot den. Leupold foreslår denne oversettelsen på slutten av verset: “Du burde herske oven den”. Dette kommer an på oversettelsen og fortolkningen av det hebraiske “timshol” som uttrykker en eller annen type forpliktelse.

Der er noe illevarslende over Kains stillhet. Vi kan ikke se at han reagerte på noe av det som Gud sa til ham. Han takket ikke for advarselen, angret ikke på sjalusien sin, eller forsøkte å rette opp livet sitt. Det ser ut som om han bare hadde sta stillhet å tilby. Sjalusien gikk over til raseri og hat. Som historien videre viser, hadde synden grepet godt tak i denne unge mannen. Mulighetene for pur uventet ondskap lå gjemt i denne synden. Som en ondsinnet sykdom bryter den plutselig ut og avslører dets ondsinnede natur og forferdelige forbannelse. Det er som om en blekksprut festet armene sine til menneskene når synden grep fatt i dem.


 

%d bloggers like this: