Vers 28

“Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden, legg den under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden.”

1 Mosebok 1:28

I begunnelsen av dette verset står det at Gud velsignet Adam og Eva. Ordet kommer fra det habraiske ordet “barak” som betyr å bøye kne for noen. Det har mange forskjellige betydninger, men mest vanlig er å gi noen velsignelse. Oftest brukes det om når noen bøyer kne for Herren og gir Ham all ære. Her er det Gud som gir ære eller velsignekse til menneskene. Gud markerte at Adam og Eva var under Hans spesielle beskyttelse, og at Han videre ønsket at de skulle formere seg og bli mange, slik at etterkommerne ville fylle hele jorden. Det har alltid vært Guds plan at menneskene skulle spre seg over hele kloden, noe som igjen ble veldig aktuelt etter syndefloden (9:1) og etter tårnet i Babel (11:9). Det kan være på sin plass her — under dette verset — å minne leseren om at dette skjedde før syndefallet. Menneskene var perfekte, uten sykdom og lidelse eller død, noe som først kom inn i verden etter at synden kom inn i Edens hage. Herren Gud velsignet det mest perfekte som Han hadde skapt, kronen på Hans eget verk.

Den engelske Bibelen har kommet under kritikk for å ha brukt ordene “replenish the earth” for “fyll jorden“. På engelsk kan “replenish” bety “å fylle på ny” — “re-fylle”. “Replenish” har blitt brukt 7 ganger i den engelske King James oversettelsen, og man kunne alle disse gangene ganske enkelt ha brukt “fylle” eller “fylt”. Det hebraiske ordet her er “male“. Det betyr “å fylle” eller “å være full av”. Selve ordet beskriver selve handlingen av å fylle noe, og skiller ikke mellom en første eller andre fylling. Man bruker ganske enkelt det ordet som passer best i sammenhengen. Dersom en sier at Adam og Eva skal fylle jorden på ny, så fortolker man noe som Bibelen ikke sier. Man legger for grunn at Gud har forsøkt å fylle jorden tidligere — før Adam og Eva — uten å lykkes med det, og at Han nå forsøker på ny. Gap-teorien er en slik teori, og det finnes også en teori som heter “ruin- og konstruksjonsteorien”, men begge disse er ren spekulasjon, og kan ikke bevises med Guds Ord. De brukes av mennesker som forsøker å forene skapelseslæren med evolusjonslæren, og er ikke bibelsk!

Gud sa så at Adam og Eva — og, i overført betydning, menneskeheten — skulle være fruktbare. Adam og Eva var de første menneskene på jorden, og fra dem ville alle folkeslag komme. “Han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike, og han satte tider for dem og besteme grensene meloom deres bosteder” (Apostlenes gjerninger 17:26). Det er fantastisk å tenke at vi i dag bor over hele jorden, til og med i forskjellige tidssoner. Vi finner alt dette i Bibelen. Herren vet om alt som har skjedd, som skjer i dag, og som vil skje i framtiden! Hvor mektig er ikke Guds Ord. “For Han talte, og det skjedde. Han bød, og det stod der” (Salme 33:9). Vi sier med salmisten: “Herre, hvor mange dine gjerninger er! Alle har du gjort med visdom, jorden er full av det du har skapt” (Salme 104:24). 

Vi beundrer ikke bare skapelsens progresjon, slik som vi ser i Guds Ord, men også Hans perfekte evne til å tilpasse skaperverket til alt som er rundt det. Under skapelsesuken ser vi at Gud tar pauser innimellom for å beundre det Han har skapt. Han fikk skapt alt akkurat slik Han ønsket å skape det. Det var “godt” — til slutt, i Vers 31, var det “overmåte godt“. Alle planetene og stjernene var på sin tildelte plass, alle blomster, trær og busker vokste og trivde, all frukt og alle grønnsaker vokste frem slik at  Adam og Eva kunne spise dem, og alle dyrene hadde funnet et sted de kunne trives — uten frykt for at noen skulle spise dem.

Igjen ser vi at menneskene skulle legge jorden under seg. “Kabash” betyr bokstavelig “å trakke ned”, altså “å trakke på”. Det er blitt brukt som “erobre”, “underkaste seg”, “krenke” og “bringe i trelldom”. Tanken er at en skal ha makt og herske over noe eller noen. Menneskene skal, ifølge dette verset, råde over alle jordens skapninger og vekster. Dette er ett annet moment som tilsier at menneskene ikke simpelt henn er et sofistikert dyr, men skapt i Guds bilde for å herske over jorden. “Du gjorde ham til hersker over dine henders verk, alt la du under hans føtter: Sauer og okser, alle sammen, ja, også markens ville dyr, himmelens fugler og havets fisker, alt som ferdes på havenes stier” (Salme 8:7-9). Det er mange som vil påstå at menneskene har misbrukt sin rolle som jordens forvalter. Vi har på flere måter misbrukt jorden og behandlet den dårlig. Det er bra at Herren i framtiden vil lage oss en ny jord (Johannes åpenbaring 21:1).


 

%d bloggers like this: