larshaukeland

3. Hvordan har vi krenket din renhet?

“Ved å bære fram uren mat på mitt alter. Men dere sier: Hvordan har vi krenket din renhet? – Ved å si Herrens bord er ingen ære verd!”

Malakias 1:7

Malakias eget svar på spørsmål 2 (Hvordan har vi vist forakt for ditt navn?) blir besvart i dagens vers. Måten jødene på Malakias tid hadde vist forakt for var ved å gi Ham uren mat. Vi er nå inne på det mest sentrale temaet i denne boken som handler om presteskapets uærlighet og forurensing av prestetjenesten, noe som igjen går utover folket og deres forhold til Gud. Maten – ifølge den engelske King James versjonen brød eller hvete for å lage brød – var “urent”. Dette var en urenhet som hadde skjedd ved besudling eller misfarging av det som ble ofret.

Et urent offer er ett bilde på utakknemlighet fra jødenes side. Gud hadde behandlet nasjonen Israel som en sønn, men de hadde ikke gitt ære tilbake til Ham. Dette betød at de i praksis viste forakt for deres Gud.

Grunnen til denne alvorlige overtredelsen kan vi finne i 5 Mosebok 15:21. Der står det: “Men er der noe lyte på det (det førstefødte av feet), blir det halt eller blindt eller har det noen annen alvorlig feil, da skal du ikke ofre det til Herren din Gud“. Gud ønsker at vi skal gi Ham det beste! Dersom vi ikke gjør det, så sier vi at “Herrens bord er ingen ære verd“.

Til tross for den engelske King James versjonen, og det uspesifikke oversettelsen på norsk som “mat”, så er det tre punkter som antyder at det her var snakk om dyreofring i Malakias 1. For det første er ofringen sett i forbindelse med alteret, og syndeoffer var som oftest et dyr. For det andre nevner Malakias 1:8 at ofringene var “et blindt dyr”, “dyr som haler eller er sykt“, eller som “har noe ondt i det“, og dette handler ikke om “brød” eller generell “mat”. For det tredje har vi bruken av ordne “Guds mat” for ofringer i 3 Mosebok 21:6, 8, 17 som også klart fremkommer å være dyreofringer.

Jødene hadde på Malakias tid frekkhet nok til å ofre offer til Herren Gud som ikke var rent. De ga ikke det beste de hadde til Herren, og på den måten ga de ikke ære til Gud slik som Han ønsket. Vi kan stille oss spørsmålet i dag om vi gir det beste vi har til Herren. Faderen ga det beste Han hadde for oss, ut av kjærlighet – nemlig Hans enborne Sønn. Hva gir vi tilbake til Ham?

Det kan også vises til at ofring bare er et utvendig vitnesbyrd. Allerede i Salme 51:18 skriver kong David: “For du har ikke lyst til slaktoffer, ellers ville jeg gi deg det. I brennoffer har du ikke behag.” Så sier David hva Herren Gud virkelig ønsker: “Offer for Gud er en sønderbrutt ånd. Et sønderbrutt og sønderknust hjerte vil du, Gud, ikke forakte” (51:19).

Det er ikke et problem å ofre ting til Herren. I dag ofrer vi ikke dyr, men vi gir av våre materielle rikdommer og våre talenter og av vår tid. Men advarselen som David gir er åpenbar: Det spiller ingen role hvor mye du gir til Herren, dersom du ikke har gitt Ham ditt hjerte. Gud er ikke så opptatt av gjerningene vi gjør, for frelsen vår er ikke basert på våre egne gjerninger, men på hva Jesus gjorde for oss på korset. Bare Hans gjerninger kan frelse oss. Det kan derfor sier at Herren ser ikke så mye på hva vi gjør, men hvorfor vi gjør det.

Studer 1 Korinterbrev 13 hvor Paulus skriver om kjærligheten. I vers 2 sier Herren Gud gjennom Paulus sine ord: “om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet,” Tenk på troen som en bil. En bil kan ikke kjøre uten bensin (eller diesel eller elektrisitet – noe som fungerer som drivstoff). Kjærligheten er troens drivstoff. Troen fungerer ikke uten kjærlighet. Dersom du gir Herren Gud din kjærlighet, så er det intet som vil glede Ham mer.