Kapittel 1

Drømmer kan være så mangt. David var klar over det. Alt fra de enkleste drømmer om en perfekt opplevelse med den perfekte følgelsvenn – i Davids tilfelle hans elskede kone – til de verste mareritt med avkappede holder og blodige kniver eller økser. Dette var en middels dårlig drøm hvor han ble fanget i en labyrint. Han veltet seg selv ut av sengen og traff gulvet med et brak. Et skrik hørtes fra den andre siden av sengen da Susan  spratt opp med det blonde håret som en fontene på toppen av hodet. De dype blå øynene var skrekkslagne etter å ha blitt revet ut av søvnen. Davids glattbarberte hode stakk opp fra siden av sengen med et vilt uttrykk i ansiktet.

“Eh, unnskyld….” fikk David presset ut, inkludert en forvirret grimase.

“Eh… eh… mareritt….”

Susan himlet med øynene.

“Seriøst? David? Seriøst?”

David bet seg i leppen.

“Jeg hørte deg første gangen,” knurret han grettent.

Susan sukket høylydt, uten tvil slik at David skulle få det med seg. Hun dumpet ned i sengen igjen, stønnet og vridde på seg.

“Du kvapp meg skikkelig, David,” mumlet hun, såvidt hørbart for ektemannen.

“Jeg tror ikke jeg kan sovne igjen! Hva er klokken?”

David kikket på klokkeradioen på nattbordet.

“Den er nesten ni,” svarte han lavmælt. Han var ikke akkurat glad over å ha vekket opp Susan. Han var faktisk litt lei seg.

“Bare slap litt av i sengen,” sa han plutselig, litt muntert.

“Jeg kan large frokost på sengen til deg. Vil du ha engelsk frokost, min kjære?”

Susan snudde seg mot David og smilte svakt.

“Det vile være fantastisk, David! Husk sjampinjong og tomat. Ikke noen bønner i tomatsaus, er du snill. Jeg får så mye gass av dem….”

David nikket med et smil.

“Vi får være litt Forsikring even med gassproduksjonen her i huset,” gliste han muntert.

Plysterende tok han på seg tøflene sine og subbet ut på kjøkkenet. Solen skinte allerede over tretoppene og lyste opp det røde huset med alle de grønne buskene samt alle blomstene som strålte av gult, lilla, rødt og blått. Baconet sprakte i stekepannen mens David satte hermetiske tomater I en kasserolle. Han gjorde en liten pause i plystreingen mens Han satte på ovnen, så fortsatte han plystringen og fant frem noen egg fra kjøleskapet. David snudde baconet i pannen før Han vispet eggene i en glassbolle. Så åpnet han kjøkkenvinduet og klippet av en liten bunt gressløk fra blomsterkassen som hang under vinduet. Gressløken ble finhakket og blandet inn i eggene. Så helte David eggene i en annen stekepanne, og etter en liten stand duftet kjøkkenet av bacon og eggerøre. Første porsjon med bacon ble satt i ovnen for å holdes varmt, og neste porsjon ble lagt i stekepannen. Brett ble satt frem, glass ble fylt med appelsinjuice, og snart var frokosten ferdig.

David kom inn på soverommet med brettet til Susan. Hun satte seg opp i sengen og lyste opp som selve solen. David satte brettet over sengen mens Susan satte seg opp.

“Takk skal du ha,” sa Susan mykt.

David smilte tilbake.

“Vel bekomme,” nikket han.

“Jeg laget frokost til meg også,” la han til.

David svingte elegant rundt og stormet ut på kjøkkenet hvor han hentet sitt eget brett. Han satte seg i sengen og festet brettet til sengen. Elegant løftet han opp glasset med appelsinjuice og rakte det høyt mot Susan.

“Skål!” sa han blidt.

Susan holdt opp sitt eget glass, klar til å skåle.

“Er det frokost?”

17 år gamle Dina stakk det lys blonde hodet sitt inn døren med et forventningsfullt uttrykk. Hun hadde akkurat de samme blå øynene som moren, men resten av ansiktet minnet mest om faren. På toppen av hodet var det imidlertid et tykt, langt, knallrødt hår, og det hadde hun ikke arvet fra hverken mor eller far. Sant å si var det kjøpt fra supermarkedet som lå et kvarter fra huset. Dina var en sprudlende og populær tenåring, og lukten av bacon hadde fått vannet til å renne i munnen hennes.

Det kom et lite stønn fra David.

“Du kan få min frokost, så kan jeg lage meg en ny,” foreslo han mens han kjempet for å beholde sin muntre innstilling.

Dina kikket på brettet.

“Kan du lage noen pannekaker?” spurte hun forsiktig.

David lo.

“Om jeg kan lage pannekaker? Nei, hvordan gjør man nå det igjen?”

Nå var det Dina sin tur til å le.

“Dumme pappa! Du vet hvor jeg elsker blåbærpannekakene dine!”

“La meg nå se… med lønnesirup oppå og pølser og bacon ved siden av?”

Dina slikket seg rundt munnen.

“Please?” Dina lagde sitt store, bedende hundeblikk, og David strakte hendene opp i været.

“Jeg overgir meg,” lo han.

“Pannekaker til deg og Simon,” konstaterte David.

Simon var Dias lillebror på 12 år. Han var en mørkhåret, fregnete computer geek som helhjertet mente at all slags vær var innevær. Ikke at han var uten venner, men han var nok ikke like populær som storesøsteren. Han hadde en liten gruppe venner på skolen, og disse holdt han ivrig kontakt med via digitale medier utenom skoletid.


(DENNE SIDEN ER FREMDELES UNDER KONSTRUKSJON)

 

%d bloggers like this: