larshaukeland

21 desember: Aldri forlatt

“Ung har jeg vært, nå er jeg gammel, aldri har jeg sett en rettferdig forlatt eller hans barn be om brød.”

Salme 37:25

Her er Davids vitnesbyrd: Selv om jeg har hatt mange opplevelser som ung, og møtt mange en strid i livet mitt, så har jeg aldri sett Gud glemme ett av Hans barn eller forsake den gudelige når de er i nød.

David var en handlingens mann, og en livslang tjener for Gud. Dette bar ikke en mann som manglet erfaring, eller hadde gjemt seg i en krok, eller hadde nylig sluttet seg rekken av gudelige menn. Og erklæringen hans at — i alle hans år med tjeneste, i stor variasjon av omnstendigheter — så har han alrdi, ikke en eneste gange, sett de gudelige forlastt eller ikke blitt tatt vare på!

Men der synes å være enda mer bak Davids uttalelse enn bare en observasjon. Han innrømmer at han nå er blitt gammel.  Han har sett mange helliggjorte bli gamle og dø gjennom hele hans liv. Og nå som han selv står ovenfor alderdommen ser han på sine tdligere erfaringfer for å finne trøst

“Om Gud aldri har forlatt noen av tjenerne Hans i foirtiden, så vil Han ikke forlate meg nå,” ser det uit som om David sier. Akkurat som jeg har sett Samuel, og min far, og mange andre bli gammel — og Gud forble trofast mot dem til enden — så vil Gud være med meg til enden også.

Kjære troende, Gud var trofast mot David; og Han vil være trofast mot deg. Han har så langt aldri sviktet et eneste av løtfene sine; Han vil være med deg gjennom ungdommens utfordringer, og gjennom alderdommens tap og smerte.