larshaukeland

23 august

Txt: Efeserne 4:25-32

HVEM ER TYVEN?

“Mor, gjett hva som hendte på skolen i dag?” ropte Elise mens hun kastet ranselen sin på kjøkkenbordet.

“Hva skjedde?” spurte mor mens hun ga Elise en klem.

“En boks med tusjer ble stjålet fra lærerens pult,” sa Elise. “Og jeg tror at det var Cathrine som gjorde det!”

“Elise! Du har ingen rett til å si at det var henne med mindre du kan bevise det,” sa mor med en gang.

“Men, mor, det må være henne,” insisterte Elise. “Hun stjal tusjene mine en gang, husker du?”

“Jo, men hun sa hun var lei seg og returnerte dem,” argumenterte mor. “Og det at hun har gjort det før beviser ikke at hun har gjort det igjen. Vær så snill å ikke spre historier om henne. Det er ikke noe Gud ikke vil at du skal gjøre.” Mor så på Elise. “Du har vel ikke fortalte noen andre om mistankene dine, har du vel?”

“Hun fortalte det til Nora… jeg hørte henne,” rapporterte Elises bror som hadde nettopp kommet inn. “Og David og Rune stod like i nærheten, så de hørte det antakeligvis også.”

“Pass dine egne saker, Anders!” snerret Elise. Hun ville ikke at mor skulle vite at når ettermiddagen kom, så synes det som at hele klassen hadde hørt historien, og de kastet alle hånlige blikk på Cathrine.

Da Elise og Anders kom hjem neste dag, smøg Elise stille inn i huset og trippet forsiktig opp til rommet sitt. “Elise, er det deg?” ropte mor. Elise sukket og gikk ned trappen. “Hvordan gikk det på skolen i dag?” spurte mor.

“Å, okay,” sa Elise sløvt.

“Fant læreren din ut hvem som stjal tusjene?” spurte mor.

Elise nikket. “De var ikke stålet,” innrømte hun motvillig. Vi fant ut i ettermiddag at en anne lærer hadde lånt dem.”

“Ja,” utbrøt Anders. “Men før det hadde hele klassen kalt Cathrine en tyv på grunn av hva Elise hadde fortalt dem. Cathrine hadde røde øyne fulle av tårer.”

“Stakkars Cahrine!” utbrøt mor. Hun ristet på hodet sitt. “Å tenk at det var du som ble tyven istedenfor Cathrine.”

“Mor da!” gispet Elise. “Jeg er ingen tyv!”

“Jeg er redd du er det,” sa mor. “Du stal Cathrines rykte ved å spre historier om henne. Du trenger å be om unnskyldning – både til henne og til Gud.” Gjennom et striregn av tårer nikket Elise.

Hva med deg?

Når du hører noe dårlig om noen andre, repeterer du det? Dersom vennene dine baksnakker noen, blir du med i samtalen, eller går du bort derfra? Baksnakk og ryktespredning kan ødelegge ryktet til en person. Dersom du må snakke om feilene til en annen person, så snakk med Gud først, så snakk med den personen, og ingen andre.

Med munnen ødelegger den gudløse sin neste

Salomos ordspråk 11:9

Dagens nøkkelord: IKKE DRIV MED BAKSNAKKING

—