Intro (v. 7)

Skriv til engelen for menigheten i Filadelfia: Dette sier Den hellige og sannferdige, han som har Davids nøkkel, han som åpner så ingen kan stenge, og stenger så ingen kan åpne:

Johannes åpenbaring 3:7

Herren Jesus Kristus, den gudommelige forfatteren av de syv brevene, introduserer alltid seg selv med en beskrivelse som avspeiler karakteren Hans. I de foregående fem brevene har disse beskrivelsene kommet fra synet oppskrevet i Johannes åpenbaring 1:12-17. Men denne beskrivelsen av Ham er unik og kommer ikke fra dette nevnte synet. Den har bestemte kjennemerke fra Gamle Testamentet.

Han som er hellig refererer til Gud som alene har absolutt hellighet. Gamle Testamentet beskriver Gud flere ganger som den Hellige (eks. 2 Kongebok 19:22, Job 6:10, Salme 71:22, 78:41, Jesaja 43:15, 54:5, Habakkuk 3:3). Jesaja 6:3 erklærer “Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot. Hele jorden er full av hans herlighet” (jfr. Johannes åpenbaring 4:8). Å si at Gud er hellig er å si at Han er fullstendig adskilt fra synd; derfor er karakteren Hans absolutt plettfri og feilfri.

Tittelen “den Hellige” brukes i Nye Testamentet som messiansk tittel for Jesus Kristus. I Markus 1:24 ropte en livredd demon “Hva vil du oss, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!” Når engelen Gabriel annonserte til Maria om Jesu fødsel, engelen beskrev Ham som “Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn” (Lukas 1:35). I Johannes 6:69 fastslo Peter “vi tror og vet at du er Guds Hellige“. Senere irettesatte han de ikke-troende jødene fordi de “fornektet Den hellige og rettferdige og ba om å få løslatt en morder” (Apostlenes gjerninger 3:14).

Jesu identifisering av seg selv som Han som er hellig kan ikke være noe mindre enn et direkte påstand om guddom. Herren Jesus Kristus innehar den uforminskede, uforandrede essensen til Guds hellige og syndefrie natur. Fordi Kristus er hellig, så må kirken Hans være det også. Peter skrev “Han som kalte dere, er hellig. Slik skal også dere være hellige i all deres ferd” (1 Peter 1:15). At den allvitende Hellige Gud ikke ga noen irettesettelse, advarsel eller fordømmelse til kirken i Filadelfia snakker virkelig veldig godt om dem.

Ikke bare er Kristus den Hellige; Han beskriver seg også som Han som er sannferdig. Sannheten er brukt i kombinasjon med helligdommen for å beskrive Gud i Johannes åpenbaring 6:10, 15:3, 16:7, 19:2, 11. Alethinos (sannferdig) betegner det som er genuint, autentisk og virkelig. Midt iblant en verden full av falskhet, perversjon og feiler Jesus Kristus sannheten (Johannes 14:6).

For det tredje beskriver Kristus seg som “han som har Davids nøkkel“. Det er klart fra Johannes åpenbaring 5:5 og 22:16 at David symboliserer det messianske embetet. En nøkkel i Skriftene representerer autoritet; den som har nøklene har kontroll (jfr. 1:18, 9:1, 20:1, Matteus 16:19). Uttrykket “Davids nøkkel” finner vi også i Jesaja 22:22 hvor det refererer til Eljakim, forvalteren eller statsministeren til Israels konge. På grunn av embetet hans kontrollerte han tilgangen til monarken. Som innehaver av Davids nøkkel er det bare Jesus ene og alene som har autoriteten til å bestemme hvem som entrer Hans messianske kongerike (jfr. Johannes 10:7, 9, 14:6, Apostlenes gjerninger 4:12). Johannes åpenbaring 1:18 avslører at Jesus har nøklene til døden og helvete; her er Han sett som innehaver av nøklene til frelse og velsignelse.

Til slutt åpenbarer Jesus seg som “han som åpner så ingen kan stenge, og stenger så ingen kan åpne“. Den beskrivelsen understreker Kristi allmektighet; det Han gjør kan ikke bli forandret av noen som har mer makt enn Ham. “Det jeg gjør, kan ingen gjøre ugjort” erklærer Herren i Jesaja 43:13 (jfr. Jesaja 46:9-11, Jeremia 18:6, Daniel 4:35). Ingen kan lukke dørene til kongeriket eller til velsignelsen dersom Han holder dem åpen, og ingen kan tvinge dem opp dersom Han holder dem lukket. I lys av løftet i vers 8 kunne Kristus også henvise til å åpne og lukke dører til tjenesten. I alle tilfeller er vektleggingen på Hans suverene kontroll over kirken Hans.

At Jesus, den hellige, sanne, styrene, allmektige Gud over kirken, ikke fant noe å fordømme kirken i Filadelfia for må ha vært en gledelig oppmuntring for dem.

Det vites lite om kirken i Filadelfia bortsett fra dette skriftstedet. Akkurat som mesteparten av de andre syv kirkene var den antakelig grunnlagt i løpet av Paulus misjonsvirksomhet (Apostlenes gjerninger 19:10). Noen få år etter Johannes skrev ned Johannes åpenbaring dro den tidlige kirkefaren Ignatius gjennom Filadelfia på sin reise mot martyrdommen i Roma. Han skrev senere et brev med oppmuntring og instruksjoner. Noen kristne fra Filadelfia led martyrdøden sammen med Polycarp i Smyrna. Kirken varte i århundrer. De kristne i Filadelfia stod støtt til og med etter at regionen ble invadert av muslimene, og opphørte til slutt i midten av det fjerde århundre.

Fra Hermes elvas dal, hvor Sardes og Smyrna var lokalisert, stakk en mindre dal ut (hvor Cogamis elva er) sørøstover. En vei gjennom denne dalen var den beste måten å klatre alle 2,500 fot fra Hermes dalen til det store sentrale platået. I denne dalen, omtrent 50 km fra Sardes, var byen Filadelfia.

Filadelfia var den yngste av de syv byene, grunnlagt litt etter 189 f.Kr. enten av kong Eumenes av Pergamon eller broren hans, Attalus II, som overtok etter ham som konge. I alle fall har byen fått navnet sitt fra Attlus II sitt kallenavn Philadelphus (“broder elsker”), noe som lojaliteten hans overfor broren hans Eumenes hadde gitt ham.

Sel om byen lå på et lett forsvarbart sted på en 800 fot høy bakketopp som så utover en viktig vei. Filadelfia ble ikke grunnlagt primært som en militær utpost (slik som Tyatira). Dens grunnleggere ønsker den skulle være et senter for gresk kultur og språk, en misjonsutpost for å spre hellenisme til regionene Lydia og Frygia. Filadelfia lykkes så bra med sin misjon at innen år 19 e.Kr. hadde det lydiske språket blitt helt erstattet med gresk.

Filadelfia dro nytte av plasseringen ved krysset av flere viktige handelsruter (og å være et stopp på den keiserlige postveien), noe som gav den navnet “inngangsporten til Østen”. Byen var også lokalisert ved utkanten av Katakekaumene (“det brente land”), en vulkansk region hvor den fruktbare jorden var ideell for vingårder. Men å være så nær en seismisk aktiv region hadde imidlertid sine ulemper. I år 17 e.Kr. ristet et kraftig jordskjelv Filadelfia, sammen med Sardes og ti andre nærliggende byer. Selv om ødeleggelsen var størst i Sardes, så opplevde Filadelfia flere etterskjelv i de kommende årene siden de var nærmere episenteret.

I takknemlighet for Cæsar Tiberius sin økonomiske støtte til gjenoppbyggelsen av byen, slo Filadelfia seg sammen med mange andre byer i å opprette et monument for ham. Byen overgikk de andre byene ved å forandre navnet sitt til Neocæsarea i flere år. Flere årtier senere forandret byen navnet til Flavia til ære for den styrende romersk keiserlige familien. Det ble kjent både som Filadelfia og Flavia gjennom det andre og det tredje århundre.


 

Advertisements
%d bloggers like this: