larshaukeland

2 juni

Txt: Filipperne 2:1-4

HEMMELIGHETEN TIL EN VENNLIG KIRKE

“Det var en gang tre bjørner: Pappa Bjørn, Mamma Bjørn og deres lille datter Lystig Bjørn.” Annhild krøp tett inntil mor mens hun leste fra favorittboken hennes. “En dag da de kjørte hjem fra kirken, brummet Pappa Bjørn ‘Jeg vil aldri dra tilbake dit. Ingen snakket med meg.’

Mamma Bjørn nikket til krøllene hennes svingte frem og tilbake. ‘Ingen snakket til meg heller,’ sa hun. Lystig Bjørn hoppet opp og ned i baksetet. Med sin lille, lyse stemme sa hun ‘Ingen snakket til meg. La oss aldri dra tilbake dit.’

Så forsøkte de tre bjørnene andre kirker, men de ble alltid skuffet når ingen ga dem noen oppmerksomhet. Alle bjørnene var enige i at kirker var meget uvennlige.

En dag kom forstanderen fra den siste kirken de hadde besøkt og banket på døren. ‘Vi ble s glad over at dere besøkte oss sist søndag,’ sa han. “Vi håper dere har lyst til å komme tilbake. Vi har mange gode mennesker i kirken vår.’

Pappa Bjørn trakk på skuldrene. ‘Ingen snakket med meg,” sa han. ‘Ingen ønsket meg velkommen,” la Mamma Bjørn til. ‘Ikke meg heller,” sa Lystig Bjørn med sin høye, lyse stemme. ‘Vi presset oss inn bak i kirken like før kirkemøtet begynte, og så løp vi ut så snart det var ferdig.’

‘A-ha!’ Forstanderen smilte. ‘Kanskje dere vil forsøke et lite eksperiment.’ De tre bjørnene så helt forvirret ut. ‘Jeg har erfart at folk som alltid ser ut til å trives i kirken er de som ser etter om andre ser ensomme ut,’ fortsatte forstanderen, ‘og så snakker de med den personen Vil dere tre forsøke det neste søndag?’ Pappa Bjørn og Mamma Bjørn nikket, så Lystig Bjørn nikket også.

Neste søndag kom de tre bjørnene litt tidligere til kirken enn vanlig. En familie med en jente på Lystigs alder sto bakers i auditoriet med et usikkert og ensomt blikk. De tre bjørnene gikk raskt over til dem og begynte å prate. De satt sammen under hele gudstjenesten.

‘Deet er en vennlig kirke,’ sa Pappa Bjørn senere mens han strålte til forstanderen.

‘Du har funnet ut hemmeligheten med en vennlig kirke,’ sa forstanderen. ‘Det er ikke så mye hvem som snakker med deg, men hvem du går og snakker med.’ De tre bjørnene nikket lykkelig.” Da mor lukket boken, så hun at Annhild allerede hadde sovnet.

Hva med deg?

Føler du deg utenfor og venneløs i kirken? Det kan være fordi du ikke gir andre en sjanse til å møte deg. Å nyte fellesskapet med andre troende hjelper deg til å ha fellesskap med Gud også. Så ikke slutt å gå til kirken. Istedenfor kan du gjøre en innsats i å hilse på andre, spesielt de som ser ut til å trenge et vennlig smil. Du vil finne at de vanligvis svarer deg og er takknemlig for din interesse. Gud vil være glad over at du har valgt å vise Hans kjærlighet. Og du vil bli glad også!

De holdt urokkelig fast ved… samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene

Apostlenes gjerninger 2:42

Dagens nøkkelord: VÆR VENNLIG I KIRKEN

—