Del 3: De termodynamiske lovene

Image result for laws 0f thermodynamics

De lovene som trolig er mest studerte innenfor vitenskapen, er de termodynamiske lovene. Fra en fysikers perspektiv er disse lovene en beskrivelse av hvordan energien flyter og omformes innenfor vårt fysiske univers. Fordi levende systemer er intimt involvert i å omforme energi, så er disse lovene også viktige for å forstå livets handlinger.

Kort sagt, første loven om termodynamikk inneholder loven om bevaring av energi: energi blir ikke skapt eller ødelagt, den bare forandrer form (for eksempel kan elektrisk energi bli omformet til mekanisk energi). Dette har implikasjoner på alle aspektene vedrørende opphav. Dersom energi ikke kan bli skapt naturlig, hvor kom den da fra? Nåværende kosmologiske teorier forsøker ikke å forklare energiens opphav. Energien blir ganske enkelt antatt å ha eksistert i all evighet.

Når det gjelder den andre loven, så er fysikken litt komplisert, men fundamentalt hevder denne loven at alle molekylære arrangementer har en tendens til å bli mindre organisert over tid. Mer presist kan en si at ingen energikonverteringer er 100% effektiv. Dette er grunnen til at der ikke finnes noen evigvarende bevegelsesmaskiner. Til slutt går alt tomt for brukbar energi. Klokken stopper!

Når energi blir forandret, går litt av energien tapt. Denne tapte energien er ikke ødelagt (noe som ville bryte den første loven) men blir bare utilgjengelig. For eksempel, når bilen din omdanner kjemisk energi til mekanisk energi, så går litt av energien tapt som varme under omdanningen. Denne varmen forsvinner ut i luften. Selv om denne forsvinnende varmen fremdeles er en form for energi, så kan den ikke lenger bli fanget og brukt om igjen som en funksjonell kilde til energi.

Fysiske systemer (slik som menneskekroppen) trenger energi for å opprettholde et organisert arrangement av molekylene deres. Når der ikke lenger puttes inn energi (noe som gjør det til et “lukket system”), så brytes de kjemiske båndene, og store molekyler begynner å demonteres, og materielle strukturer nedbrytes gradvis. På den måten vil et molekylsystem, ettersom det gradvis mister energi, bli mer og mer uorganisert og tilfeldig distribuert. Dette er loven om entropi.

ENTROPI VINNER ALLTID

Entropi blir ofte diskutert i skapelseslitteraturen, men noen forsøk på å forenkle konseptet forvirrer faktisk emnet. Likevel kan entropi bli tenkt på som et mål av utilgjengelig energi. Ettersom mer energi blur utilgjengelig for framtidig bruk, øker det Der finnes bare en grunn til at vi konstant må konsumere mat. Kroppen vår kan bruke denne innsprøytningen av energi til å hjelpe med å senke og til og med reversere effekten av entropi. Men bare midlertidig; entropien forsvinner aldri helt.

Innsprøyting av energi er imidlertid ikke nødvendigvis nok til å motvirke entropien. En tornado i en søppelfylling har nok rå energi til å bygge en bil (flere biler) fra de individuelle bildelene. Uten overstyrende prosess vil tornadoens energi ganske enkelt gjøre det eksisterende søppelet til mere søppel. Derfor er effekten av entropien faktisk økt til tross for den tilførte energien.

Dette konseptet er enda mer sant innen et levende system. Inputtingen av energi må bli kontrollert og styrt; ellers vil den bare være destruktiv. Å plassere et stykke hudvev i en flamme gir mye rå energi for vevet til å blomstre, men vevet kan ikke utnytte denne energien mer enn en søppelfylling kan utnytte energien fra en tornado. Brannskadede offer kan bekrefte dette.

For all praktisk nytte kan en si at den eneste biologiske midlene til å motvirke entropiens konsekvenser er “spesifikk bruk” av den innkommende energien. Med andre ord, den preprogrammerte informasjonen i Livets Bok som styrer cellene i hvordan de kan utnytte energien konstruktivt. Slik programmering gjør cellene i stand til å bruke den innkommende energien til å forkaste, reparere og gjenbygge, og få strukturene til å fungere effektivt. Uten et slikt biologisk program, ville den innkommende energien ganske enkelt bli destruktiv. De termodynamiske lovene gir oss veldig få alternativer.

Sel i “åpne systemer” øker entropien usjekket med mindre det systemet kan kontrollere den innkommende energien. Så argumenter for at den andre loven bare gjelder et lukket system (et system uten innputt av energi) er villedende. Videre kan innkommende energi, selv når den er ordentlig styrt, aldri helt stoppe entropien. Faktum er at dersom  du konsumerer nok energi hele livet, så vil kroppen di til slutt likevel bli underlagt entropien, og til slutt vil vi dø.

Dette er ikke en lovende situasjon for de som fremmer spontan biogenese. Kjemiske reaksjoner elene kan ikke bekjempe entropien. Uten livets programmerte kontroll, ville den samme energien om trengs for å bygge den første biologiske strukturen rive de strukturene fra hverandre.

Fysiker Fred Hoyle innså dette uføret i spontan biogenese. Han konkluderte at de som ignorer problemet er “moderne matematiske mirakelarbeidere, som alltid er villig til å bli funnet i termodynamikkens skumrings utkanter”.

MIRAKLENES LOV

Gåten er virkelig, selv om den skjules under en sky av teknobabbel. Kritikere av skapelsen møter et mangesidig dilemma, Dette dilemmaet underkutter legitimiteten til påstandene deres dypt (for ikke å nevne den såkalte vitenskapelige overlegenheten).

Selv-sammensettingen av livet krever formasjon av biologisk informasjon – en nødvendighet for enhver livsform. I tillegg ville energien uten denne informasjonen ikke kunne bli styrt skikkelig, og de destruktive effektene av entropien ville raskt knuse ethvert molekyls drøm om å bli en prins.

Men hvor oppstod Livets Bok? Hvordan kunne ikke-levende strukturer skrive livets første program? Hvordan kunne ikke-levende systemer lage maskiner nødvendige for å dekode denne nye koden? Faktum er at raffinementet av livets informasjon reiser et spørsmål: Hvo kunne denne informasjonen komme fra om ikke fra et høyere nivå av informasjon?

Dette er mer enn  et mysterium. Livets selv-sammensetting motsier alt vi nå forstår om kjemiens grunnleggende lover, informasjon og termodynamikk. Naturlige systemer kan ikke skrive livets koder eller syntetisere livets dekodingsmaskiner. Advokater for spontan biogenese forventer ganske enkelt alt for mye fra Moder Natur.

Likevel har alle som tror på at livet ganske enkelt skapte seg selv blitt forsikret på ny og på ny av “andre” at slik spontan biogenese ikke bryter disse grunnleggende lovene. Som Fred Hoyle konsist uttaler, “De ‘andre’ er en gruppe personen som tror, ganske så åpent… at gjemt unna i naturen, på utsiden av normal fysikk, er der en lov som utfører mirakler”. Når alt kommer til alt kan vi appellere til en slik fantastisk, mirakuløs lov dersom vi blir kvitt den “Guddommelige Foten”.


 

%d bloggers like this: