Dag 4: Ung eller gammel

Han som metter din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen.”

Salme 103:5

Til og med i en kultur som er sentrert om de unge, så kan vi som er litt mer moden beholde en selvsikker identitet så lenge vi stoler på Gud og Hans Ord. Selv når vi blir gamle kan vi til stadighet bli fylt med trygghet, pris og håp selv om vi møter “mange trengsler og ulykker” (Salme 71:20). Vi kan stadig bli opplivet med nytt liv – med Hans liv og styrke inni oss.

Vi kan alltid se til Herren med trygg avhengighet og ivrige formål, akkurat som salmisten gjorde: “Gud, du har undervist meg fra min ungdom av, og til nå kunngjør jeg dine undergjerninger. Forlat meg da ikke inntil alderdommen og de grå hår, Gud – inntil jeg får kunngjort din arm for etterslekten, din kraft for hver den som skal komme.” (Salme 71:17-18)

Hver dag, i hver alder, bør vi ha et friskt, Gud sentrert fokus og stole på Hans rettferdighet.

Både unge og gamle har stort sett de samme behovene – den samme menneskelige svakhet og samme behov for Guds styrke: “Gutter blir trette og utmattet, og unge menn snubler. Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner. De løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette.” (Jesaja 40:30-31)

Denne styrken fra Herren finner sin perfekte plass i vår egen svakhet. Vi er som noen gamle krukker som sikkert har sprukket litt. Det ytre mennesket er sannelig døende. Men, som Gud forsikret Paulus, det er stor fordel i avtagende vigør – for Guds styrke blir forstørret når vi mangler det: “Men Han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft blir fullendt i svakhet. Derfor vil jeg helst rose meg av min svakhet, for at Kristi kraft kan bo i meg.” (2 Korinterbrev 12:9)

I mellomtiden kan den rettferdige, til og med i gammel alder, bringe frukter og demonstrere Herrens styrke og trofasthet: “Den rettferdige spirer som palmen. Som en seder på Libanon vokser han. Ennå i høy alder skyter de friske skudd, de er frodige og grønne, for at de skal forkynne at Herren er rettvis, Han, min Klippe. Det er ingen urett i Ham.” (Salme 92:13-16)

Selv om vi er unge eller gamle, så må vi basere vår trygghet på Guds tilstrekkelighet, ikke bare på ung vitalitet eller middelaldrende dyktighet. Dersom alderen begynner å føles som en felle som lukker seg, så vet vi hvor vi skal gå for å få hjelp: “For Herren hører på de fattige, og Han forakter ikke sine fanger.” (Salme 69:34)

Gud er nok, samme hvilket “fengsel” vi befinner oss i – en svak kropp, en kropp full av smerte, eller en kropp som er begrenset på grunn av et handikap.

Selv i våre gamle dager kan vi oppleve ungdommelighet innvendig – ikke som en fornektelse eller noe vi forestiller oss, men i virkeligheten. Vi har en evig ungdommelighet i ånden vår – Guds liv som aldri forandrer seg, aldri avtar, som er vitalt, trumferende, mektig og uendelig. Hans liv er vårt liv som veller opp som en geysir  når vi stoler på at Han er med oss.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: