4. Hvorfor?

“Og dette er det andre dere gjør: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og med sukk. Han vil ikke mer se på offergaven eller ta imot noe med glede av deres hånd. Og dere sier: Hvorfor? – Fordi Herren har vært vitne mellom deg og din ungdoms hustru. Du har vært utro mot henne, enda hun er din ektefelle og din hustru som du har inngått pakt med.”

Malakias 2:13-14

Spørsmålet “Hvorfor?” er tilbakevisende til det som står i det foregående verset. Det minner om barn som hele tiden syter og klager og ønsker en forklaring på alt mulig. En interessert undersøkende innstilling er i seg selv ikke noe negativt, men å sette spørsmålstegn ved alt en blir satt til å gjøre er ofte et tegn på mangel av respekt for autoriteter. Og Gud ønsker at vi skal adlyde både Ham og dem som er i autoritet (Romerne 13). Det synes klart at jødenes spørsmål i Malakias 2:14 var et tegn på at de manglet respekt for Herren. Dette fremkommer også i svaret som de får fra Gud.

Det synes å være to hovedtemaer her i disse to versene: For det første har vi poenget Gud gjør av at de “dekker Herrens alter med tårer, med gråt og med sukk“. For det andre har de vært “utro” mot sin hustru. Hva ligger det i disse to punktene som Herren Gud er så misfornøyd med?

Begynnelsen av Malakias 2 fortsetter med å irettesette prestene, slik som det første kapittelet også gjorde. Herren nevner Levi-pakten (2:8), da Levi og hans etterkommere ble utvalgt til å være prester for Israel. Prestens avskyelige handlinger har fjernet dem langt fra det som presteskapet skulle representere.

Så kommer vi til disse gråtende prestene. Er det forbudt å gråte framfor Gud? Sannelig ikke! Men Gud elsker en glad giver (2 Korinterbrev 9:7). Hva er så sammenhengen her? Prestene i Malakias “plumpet ned” sine tårer på alteret. De “ikledde” alteret med tårer, akkurat som en tar på seg klær. De som sørget kledde seg i Bibelens dager “i sekk og aske” – som et tegn på at de sørget. Spørsmålet her er nok hvorfor de sørget eller gråt. Hvorfor dekket de alteret med tårer, gråt og sukk? Ettersom vi vet fra kapittel 1 at offergavene de ga til Herren var mangelfull, så er det åpenbart at disse prestene tenkte først og fremst på seg selv. De var korrupte! Derfor var de sikkert ikke glade for å ofre av rikdommen deres til Herren. Dersom tårene kom fordi de ville ha alt selv, så kan dette virke som en god forklaring på hvorfor de gråt. Når vi gir noe til Herren, så burde vi være glade! Det er en velsignelse å kunne gi til Herren Gud. Ved å gi til Herren kan vi være med på å bringe evangeliet ut til folk som ikke har hørt om Jesus. Og ved å gi av våre penger, våre talenter og vår tid er vi med på å fremme Guds rike her på jord. Vi skal heller ikke glemme dem som har et tjenende hjerte, eller dem som holder andre oppe i bønn, eller er en skulder for andre å gråte på. Alle har noe de kan gi til Herren.

Så kommer vi til de som har vært utro mot sin hustru. Ekteskapet er en institusjon som ble innstiftet av Herren selv i Edens hage da Adam og Eva ble mann og hustru (1 Mosebok 2:24). På samme måte er ekteskapet i dag en hellig avtale hvor en mann og en kvinne lover å være tro mot hverandre. Jesus sa at Han er brudgommen, og vi, menigheten, er Hans brud. I Matteus 9:15 leser vi: “Og Jesus sa til dem: Kan vel brudesvennene sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste.” På samme måte blir himmelens rike sammenliknet med et bryllup. Les eks. Matteus 25:1-13 om de kloke og dårlige jomfruene som ventet på at brudgommen skulle komme og hente sin brud. Dette er et bilde på opprykkelsen, og innen eskatologien (læren om ting som skal skje – det vil si profetiene) snakker vi om Lammets bryllup i himmelen – som skal skje mens trengselstiden foregår på jorden i 7 år. (Men dette er et annet emne for stort til å adressere her.)

Når Gud her sier at jødene har vært utro, er dette et bilde på at de har vært utro mot Ham. Akkurat som jødene hadde tatt seg hustruer som fulgte fremmede guder, så hadde de giftet seg med avguder og ikke vært tro mot himmelens Gud som hadde ført dem ut av Egypt. Vi ser på denne måten at utroskapen deres var tosidig: den gjaldt deres ekteskap som individer med kvinner fra andre land, og det gjaldt deres utroskap som en nasjon hvor de har giftet seg med andre guder. Dette er noe Herren Gud ikke kan godta! Herren er en sjalu Gud som krever å være først i livene våre. Det var Han tydeligvis ikke for presteskapet på Malakias tid.

Denne historien gir assosiasjoner med 1 Mosebok 6:2 hvor Guds sønner så at menneskenes døtre var vakre, og derfor giftet de seg med dem. Dette resulterte i Syndefloden – en flom som utryddet alt liv fra jorden med unntak av dem som ble reddet i Noahs ark. Vi ser det samme skje i vår verden i dag. Andre religioner har kommet inn Europa og i Norge. Kristendommen blir fjernet fra skole og barnehage, og Guds Ord lukes ut, og andre religioner kommer inn. Dette vil snart bli straffet av Gud, og akkurat som Noahs ark reddet dem som trodde på Gud, så vil bortrykkelsen redde oss som tror på Herren fra jordens ende og Guds straff (se Matteus 24:37-44).


 

%d bloggers like this: