2 oktober: Lidelsens terapi

“Er det noen blant dere som lider? Da skal han be. Er noen glade til sinns?”

Jakob 5:13

Når Jakob skriver, fra sitt pastorshjerte, til Guds folk, så er hele brevet hans fullt av praktiske instruksjoner og direkte formainger. Han har ikke en blomstrete syil eller en teoretisk retning; han er bare interessert i å gi klare, oppriktige råd i hendene og hjertene til de troende.

Og når han kommer til emnet lidelse — tarmvridende, åndbankende, hjertekunsende lidekse — så gir denne bestemte pastoren veiledning med bare fire ord: da skal han be.

“Er det alt?” spør vi gjerne.  Hva med å formulere en utgangsstrategi? Hva med å sjekke alle valgene våre for å unngå smertene? Hva med å samle en støttegruppe for å muntre oss opp og heie på oss? Den beste terapien, den sikreste løsningen, den søteste hebredelsen vi kan finne, sier Jakob, er i glødende og ærlig og trofast samtale med Gud.

Jakob foreslår ikke en midlertidig, flyktig omtale av prøvelsene våre — kanskje i midten av vår bønn over maten — som svaret på lidelsene våre. Verbet han bruker er i nåtid: da skal han, med andre ord, be kontinuerlig.

Kanskje du vet hvordan det er å være så presset av sorg eller smerte at du ber, ikke bare som du puster, men for å være i stand til å fortsette å puste. Der er tider når Guds folk virkelig finner at Han er deres eneste kilde til styrke, til liv, til formål, og til glede. De ber, ikke fordi de må, men fordi de kan ikke la vær å be.

Selv om lidelsene dine er store som jordskjelv eller knapt ved å nevne, så bør du ta prøvelsene dine til Gud. Og ut av kilden til nært samvær med din Far vil det strømme beroligende, oppfriskende, gjenopprettende vann med åndelig fornyelse.