larshaukeland

Juni

 

1 JUNI

Txt: 1 Mosebok 1:1, 31, 2:1-3

RYDDEDAG

Far til Kristoffer satt i lenestolen sin og leste avisen. “Jeg ser at byen vår skal være med å feire Jordens Dag på lørdag,” sa han.

“Jordens Dag? Å, ja!” Kristoffer så opp fra boken sin. “Læreren min sa noe om det på skolen i dag.”

“Avisen sier at byen organiserer en ‘Rydde På Stranden Dag'”, sa far. “De spør etter frivillige som kan gå på stranden og plukke opp bosset de finner der.  Dette kan kanskje være en god måte for oss i familien til å hjelpe å rydde opp i nærmiljøet vårt.”

“Æsj!” Kristoffer rynket på nesen. “Jeg har ikke lyst til å ta på andre menneskers søppel,” protesterte han. “Dessuten høres det ut som hardt arbeid.”

Mor la sytøyet ned i fanget sitt. “Husker du hva som skjedde med sykkelen din sist vinter?” spurte hun.

“Ikke minn meg på det!” utbrøt Kristoffer. “Jeg forsøker å glemme det!”

Men mor fortsatte å minne ham på det. “Da la den igjen under den busken bak garasjen. Det snødde, og da snøen smeltet, var alt rustet,” sa hun. “Far og jeg stolte på at du skulle ta godt vare på den sykkelen. Vi fortalte deg at dersom du ikke gjorde det, så ville vi ikke kjøpe deg en ny en.”

Kristoffer sukket. “Og det gjorde dere ikke,” sa han. “Jeg måtte bare pusse den opp så godt jeg kunne.”

“Akkurat. Den så ikke så fin ut lengre, gjorde den vel?” sa mor. “Vel, Gud har skapt menge vakre ting som vi kan få nyte, og Han stolte på at vi skulle ta oss av det Han hadde skapt. Dersom vi ikke gjør det, så kan vi miste gleden av å bruke dem.”

Far nikket. “Stranden og dyrene og plantene som lever i havet er en del av Guds skapelse, og det er vårt ansvar å ta oss av dem. Søppelet som folk etterlater seg kan forurense dem. Det kna til og med ta livet av eller skade dyrene som lever i havet eller ved havet.” Han tok en pause. “Husker du hva som ble skapt i Guds bilde og satt til å bestemme over alle de levende skapningene?” spurte han.

Kristoffer nikket. “Adam,” sa han, “og jeg antar at det betyr at det betyr at vi også er det.” Etter å ha tenkt seg om en liten stund, la han til “Okay – dere har rett! Jeg tror vi burde hjelpe til med å rydde på stranden når alt kommer til alt.”

Hva med deg?

Gjør du det du kan for å holde Guds skapelse i god stand? Du kan lett finne ut om myndighetene planlegger å plukke boss eller gjøre andre ting for å hjelpe til i nærmiljøet. Dersom de skal arrangere noe slikt, så vil det være bra å delta og vise at du bryr deg. Vis Gud – og andre – at du elsker Gud og det Han har skapt ved å gjøre hva du kan for å beskytte og holde det rent når det trengs.

I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden

1 Mosebok 1:1

Dagens nøkkelord: BRY DEG OM GUDS SKAPELSE

—

2 JUNI

Txt: Filipperne 2:1-4

HEMMELIGHETEN TIL EN VENNLIG KIRKE

“Det var en gang tre bjørner: Pappa Bjørn, Mamma Bjørn og deres lille datter Lystig Bjørn.” Annhild krøp tett inntil mor mens hun leste fra favorittboken hennes. “En dag da de kjørte hjem fra kirken, brummet Pappa Bjørn ‘Jeg vil aldri dra tilbake dit. Ingen snakket med meg.’

Mamma Bjørn nikket til krøllene hennes svingte frem og tilbake. ‘Ingen snakket til meg heller,’ sa hun. Lystig Bjørn hoppet opp og ned i baksetet. Med sin lille, lyse stemme sa hun ‘Ingen snakket til meg. La oss aldri dra tilbake dit.’

Så forsøkte de tre bjørnene andre kirker, men de ble alltid skuffet når ingen ga dem noen oppmerksomhet. Alle bjørnene var enige i at kirker var meget uvennlige.

En dag kom forstanderen fra den siste kirken de hadde besøkt og banket på døren. ‘Vi ble s glad over at dere besøkte oss sist søndag,’ sa han. “Vi håper dere har lyst til å komme tilbake. Vi har mange gode mennesker i kirken vår.’

Pappa Bjørn trakk på skuldrene. ‘Ingen snakket med meg,” sa han. ‘Ingen ønsket meg velkommen,” la Mamma Bjørn til. ‘Ikke meg heller,” sa Lystig Bjørn med sin høye, lyse stemme. ‘Vi presset oss inn bak i kirken like før kirkemøtet begynte, og så løp vi ut så snart det var ferdig.’

‘A-ha!’ Forstanderen smilte. ‘Kanskje dere vil forsøke et lite eksperiment.’ De tre bjørnene så helt forvirret ut. ‘Jeg har erfart at folk som alltid ser ut til å trives i kirken er de som ser etter om andre ser ensomme ut,’ fortsatte forstanderen, ‘og så snakker de med den personen Vil dere tre forsøke det neste søndag?’ Pappa Bjørn og Mamma Bjørn nikket, så Lystig Bjørn nikket også.

Neste søndag kom de tre bjørnene litt tidligere til kirken enn vanlig. En familie med en jente på Lystigs alder sto bakers i auditoriet med et usikkert og ensomt blikk. De tre bjørnene gikk raskt over til dem og begynte å prate. De satt sammen under hele gudstjenesten.

‘Deet er en vennlig kirke,’ sa Pappa Bjørn senere mens han strålte til forstanderen.

‘Du har funnet ut hemmeligheten med en vennlig kirke,’ sa forstanderen. ‘Det er ikke så mye hvem som snakker med deg, men hvem du går og snakker med.’ De tre bjørnene nikket lykkelig.” Da mor lukket boken, så hun at Annhild allerede hadde sovnet.

Hva med deg?

Føler du deg utenfor og venneløs i kirken? Det kan være fordi du ikke gir andre en sjanse til å møte deg. Å nyte fellesskapet med andre troende hjelper deg til å ha fellesskap med Gud også. Så ikke slutt å gå til kirken. Istedenfor kan du gjøre en innsats i å hilse på andre, spesielt de som ser ut til å trenge et vennlig smil. Du vil finne at de vanligvis svarer deg og er takknemlig for din interesse. Gud vil være glad over at du har valgt å vise Hans kjærlighet. Og du vil bli glad også!

De holdt urokkelig fast ved… samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene

Apostlenes gjerninger 2:42

Dagens nøkkelord: VÆR VENNLIG I KIRKEN

—

3 JUNI

Txt: Johannes 3:16-21

VIRKELIG MØRKE

“Hvordan ble denne hulen oppdaget?” spurte Roalds far tur guiden da de tok en heis inn i dypet av Juvel Grotten nær Custer i Sør Dakota, USA.

“Det er en interessant historie,” svarte guiden. “I 1900 hørte to gullgravere vinden susende gjennom et hull i steinene. Da de gjorde hullet større, fant de en hule full av skinnende krystaller. Juvel Grottens nasjonal monument ble reist i 1908 for å beskytte denne vakre hulen.”

Heisen stoppet, og de steg ut og fulgte en asfaltert, opplyst sti, før de klatret opp og ned over 700 trinn.Roald var fascinert av de fargefulle stein krystallene som hang ned lik gigantiske istapper. Vekke fra lyset badet hulene i mørke. “Med over 214 kilometer utforsket er Juvel Grotten den tredje lengste hulen i verden, og det er enda mer å utforske,” sa guiden da tur gruppen stoppet i et kammer. “Om noen få minutter skal jeg slå av lyset slik at dere kan se hva virkelig mørke er.”

Storartet! tenkte Roald mens han rynket pannen. Du hører alltid om turist guider som gjør det – akkurat som om du aldri har vært i mørket før. Men da lysene ble slått av, ble Roald overrasket. Hei, dette er virkelig mørkt, tenkte han. Han kunne ikke se fingrene sine selv om han tok de like foran øynene hans. Det var mye mørkere enn den mørkeste natten Roald noensinne hadde opplevd! Hjemme om natten kunne han i det minste skjelne noen skygger. “Jeg kan nesten føle mørket her,” hvisket han til faren sin.

“Nå skal jeg forlate dere i mørket en stund mens jeg tar en kaffe pause,” spøkte guiden.

Alle lo, inkludert Roald, men han følte en kald skjelving gå oppover ryggen over tanken på alle som fortapt i slikt mørke. Han forestilte seg hvor forferdelig det ville ha vært å ha gått seg vill i et slikt mørke. Plutselig kom han på læreren i Bibel klubben som hadde sagt at de som ikke kjente Jesus som sin personlige Frelser er fortapt i syndens mørke.

Jøss! tenkte Roald. Jeg er glad at guiden vår bare spøkte om å forlate oss i denne mørke hulen, men det er ingen spøk at folk er  fortapt i syndens mørke. Det er enda verre enn dette mørket. Jeg er virkelig glad at jeg kjenner Jesus som min Frelser!

Hva med deg?

Er du i mørke – syndens mørke? Lurer du på hvordan du kan komme ut av et slikt mørke og bli kvitt syndene dine? Bibelen kaller Jesus “verdens lys”. Han kan rense deg fra synd og lede deg inn fra mørket til lyset dersom du bare stoler på Ham. Vil du ikke spørre Ham om det i dag? (Les “Kristen på 1-2-3” under “Barnas Bibel-nøkkel”)

(Jesus sa) Jeg er verdens lys! Den som følger etter meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys

Johannes 8:12

Dagens nøkkelord: JESUS ER “VERDENS LYS”

—

4 JUNI

Txt: Romerne 12:9-13

DEN LETTESTE VEIEN

Da Cato så på bunken med kirke bulletenger som lå på bordet, rynket han pannen. Så begynte han å brette bulletenger så raskt han kunne mens han forsøkte å ikke ha dårlig samvittighet. Herr Vang, ungdomspresten, hadde tilbudt klassen to måter de kunne tjene på. Cato hadde valgt den letteste jobben, mens andre hadde meldt seg frivillig til den andre, mer vanskelige jobben som var å rake plenen ved kirken.

“Jeg er ferdig!” annonserte Cato etter en liten stund. Han kikket ut på de andre barna som var travelt opptatt med å rake plenen. Jeg har ikke lyst til å rake, tenkte han, så han gikk ut gjennom en sidedør og gikk hjemover mens han ignorerte sin dårlige samvittighet

Da han kom hjem, smilte Catos lillebror, Anton, til ham. “Jeg kastet bosset ditt, så nå skylder jeg deg ikke flere tjenester,” skrøt Anton triumferende.

Cato skulte på ham. “Bosskorgen var ikke full en gang,” klaget han. “Du skulle ha spurt meg. Jeg ville du skulle rydde i skapet mitt.”

“Vel, å tømme bosset var lettere,” repliserte Anton.

Mor kom inn i rommet før Cato rakk å svare. “Hvordan gikk det med arbeidet i kirke?” spurte hun. “Det tok ikke lang tid.”

Cato svelget hardt. “Jeg brettet bulletenger,” svarte han. “Jeg ble ferdig før de andre barna.”

“Jeg trodde dere skulle rake plenen,” sa mor. “Trengte de ikke din hjelp?”

“Jeg… eh… jeg meldte meg ikke frivillig til det.” Cato sukket. “Nå har jeg dårlig samvittighet for å ha tatt den jobben som var enklest.”

“Vi kaller det å ta ‘den letteste veien’,” sa mor. Hun la en arm rundt Catos skulder. “For det første,” sa hun, “så vil jeg at du skal vite at å brette kirke bulletenger er å tjene Gud. Men dersom å rake plenen var det du følte at Gud ville du skulle gjøre,  så er det ikke nok å brette bulletenger.”

Cato nikket. “Jeg likte det ikke når Anton tok ‘den letteste veien’ når han kastet bosset mitt,” sa han ettertenksomt. “Tror du Gud føler det slik også?”

“Snakk med Ham om det. Han er meget tilgivende,” sa mor. “Hvorfor tar du ikke å melder deg frivillig til alle jobbene som Herr Vang foreslår neste uke?”

Cato nikket og følte seg lettet. “Okay,” sa han.

Anton hadde lyttet til samtalen. “Betyr det at jeg må rydde Catos klesskap også?” spurte han mens han rynket pannen.  “Kommer ikke på tale!”

Cato og mor lo sammen. “Bare dersom du får dårlig samvittighet,” foreslo Cato.

Hva med deg?

Velger du å tjene Gud med oppgaver som du tror vil være lette eller gøy? Unngår du å tjene eller gjøre det som du ikke liker? Ikke bare velg “den letteste veien”. Vær villig til  å gjøre hvilken som helst oppgave som du tror Gud ønsker at du gjør – til og med de jobbene som er vanskelige. Dersom de virker for overveldende, så kan du kanskje be andre om å hjelpe også. Gjør så arbeidet ditt med entusiasme og munterhet. Guds ord oppmuntrer deg til ikke å bli lei av å gjøre gode ting, for du vil få en belønning.

Vær ikke lunkne i iveren! Vær brennende i ånden, tjen Herren!

Romerne 12:11

Dagens nøkkelord:  GJØR ENHVER OPPGAVE GUD HAR FOR DEG MED ET SMIL

—

5 JUNI

Txt: Galaterne 6:2, 9-10

MÅ? ELLER VIL?

Da Jenny løp hjemover, løp beste venninnen hennes etter henne for å nå  henne igjen. “Jenny, vent!” ropte Mona. “Hvorfor så  travelt? I flere  dager nå har du ikke hatt tid til å henge eller snakke eller noe.”

“Jeg vet det, men min mor er syk,” minnet Jenny henne på, “og hun trenger virkelig min hjelp. Kjemoterapien har tar gjør at hun blir fort trett, men hun må ha det for å stoppe kreften.”

“Unnskyld,” sa Mona. “Det er bare at jeg savner deg og alt det gøye vi pleide å gjøre sammen. Hater du ikke å ha alt det ekstra arbeidet og ansvaret? Det må være virkelig vanskelig for deg. Jeg vet at jeg ville hate å ha så mange arbeidsoppgaver!”

Jenny var lamslått over Monas bemerkning. “Moren min er veldig syk, Mona,” understreket Jenny. “Jeg har ærlig talt ikke hatet å gjøre ting for å hjelpe hhenne. Jeg ønsker å gjøre det fordi jeg er glad i min mor. Jeg vil gjøre hva jeg kan for å gjøre ting lettere for henne.” Tårene samlet seg i Jennys øyne og fløt over menshun forsøkte  å stille et hulk. “Mor har vært der for å ta seg av meg hele livet mitt. Hun har vært verdens beste mor, og jeg er redd for å miste henne til denne fryktelige kreften. Jeg ønsker å vise henne at jeg er glad i henne ved å være der for henne og ta meg av henne.”

Mona klemte Jenny impulsivt og hardt. “Jeg er så lei meg. Jeg tenkte ikke!” sa Mona unnskyldende.

Jenny nikket.  “Det er okay, Mona. Det er bare at mors sykdom har fått meg til å innse at når du er glad i noen, så hjelper du dem fordi du vil det, ikke fordi du må det.”

“Det høres fornuftig ut,” innrømmet Mona. “Jeg vet at jeg er egoistisk når jeg klager om arbeidsoppgavene jeg må gjøre hjemme.” Etter en stund la hun til “Jeg husker søndagsskole leksjonen vi hadde for noen uker siden om hvordan vil vil adlyde Guds bud dersom vi er glad i Ham. Jeg går ut ifra at det gjelder foreldrene våre også.”

“Jeg ville aldri ha trodd at jeg ville si dette,” innrømmet Jenny, “men dersom min mor blir frisk igjen, så vil jeg forsøke å aldri klage over å måtte arbeide i huset igjen. Akkurat nå føler jeg at jeg ville være så takknemlig for å få henne frisk at jeg ville til og med være glad for å vaske badet for henne.”Mona lo. “Jeg er ikke sikker på om jag kan si at jeg ville like å gjøre det, men jeg ville i det minste være villig til å gjøre det nå.” Hun gikk opp oppkjørselen sammen med Jenny. “Kom igjen! Jeg skal hjelpe deg!”

Hva med deg?

Hvordan tjener du Gud eller andre – villig eller klagende, bare fordi du må? Når du ikke føler for å gjøre ting du burde gjøre, tilstå det overfor Gud og be om hjelp fra den Hellige Ånd. Å være glad i Gud og andre mennesker vil gi det et riktig motiv for å tjene samt styrken til å adlyde Guds bud.

La oss gjøre det gode og ikke bli trette… for vi skal høste i sin tid

Galaterne  6:9

Dagens nøkkelord: TJEN GUD OG ANDRE MED KJÆRLIGHET

—

6 JUNI

Txt: Jesaja 5:20-24

IKKE SUKKER

Bente rørte sammen kakerøren, satte ovnen på rett temperatur, og smatt kaken inn i ovnen for å steke  den. “Jeg kan rense skålen,” tilbød broren Nikolas.

“Niks.” Bente ristet på hodet og fylte bollen raskt med vann.  “Det er ikke bra for deg slik,” fortalte hun ham. “Du må vente til kaken er ferdig”.

Men da kaken var ferdig, så den ikke så  bra ut! “Jeg kan forsøke den,” sa Nikolas. Han skar seg et lite stykke. “Æsj!” utbrøt han. “Selv ikke melis på toppen vil hjelpe den kaken!”

Bente var nesten i tårer, og mor var også forundret. Da far kom inn og hørte om den ødelagte kaken, så han forskrekket ut. “Å nei!” utbrøt han. “På vei hjem i går kveld stoppet jeg for å handle litt. Da jeg kom hjem, så jeg at saltboksen lekket. Sukkerboksen var tom, så jeg helte saltet over i sukkerboksen og kastet saltboksen. Jeg mente å si ifra, men så ringte telefonen, og jeg glemte hele greien. Det er min skyld, Bente! Jeg er virkelig lei for det.” Far ga henne en klem mens han ba om unnskyldning.

Bente stønnet. “Mener du at det jeg trodde var sukker i virkeligheten var salt?”

“Du skulle ha latt meg rense bollen,” sa Nikolas. “Jeg ville ha lagt merke til det.”

“Minner dette dere om pastorens tale sist søndag?” spurte mor. “Han snakket om det verset i Jesaja hvor folk sa at ondt var godt, husker dere? Og de sa at lys var mørke, og bittert var søtt. Selvsagt er ikke salt bittert, men ideen er den samme. Merkelappen på boksen sa at innholdet var søtt, men det var det absolutt ikke.”

“Nei, det var det ikke.” Far ristet på hodet. “Det var ille at dette skjedde, men du kan i det minste bake en ny kake. Dersom folk sier at noe er godt mens Gud sier det er ondt, så er det en mye alvorligere sak.”

“Hva er de kan komme på å si, da?” spurte Bente.

“Vel, forestill deg at vennene dine forteller deg om spesiell film eller TV serie er virkelig god,” foreslo mor, “men når du begynner å se på den, så finner du ut at den er full av banneord og syndige handlinger i den. Er det godt eller ondt?”

“Ondt,” sa Nikolas. “Noen folk sier at narkotika er bra også – eller at sigaretter ikke vil skade deg.  Det ville være andre eksempler på å kalle ondt godt også, ikke sant?”

“Og noen barn sier at å gå til Bibel klubb er bortkastet tid,” sa Bente. “Vil ikke det være som å si at noe godt er ondt?”

Far smilte, “Dere har oppfattet poenget,” sa han. “Jeg tror dere har forstått det!”

Hva med deg?

Vet du hva Gud sier er godt? Vet du hva Han sier er ondt? I den verdenen vi lever i i dag er det mange folk som bytter om på ting slik at det gode høres ondt ut, og det onde høres godt ut at mange mennesker tror at ting som sannhet, snillhet og tålmodighet ikke alltid er nødvendig, og at uærlighet, umoral og juks av og til er okay. Det er ikke sant! Finn ut hva Gud sier i sitt ord, og følg Hans rettningslinjer.

Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt

Jesaja 5:20

Dagens nøkkelord: ALDRI SI AT NOE ONDT ER GODT

—

7 JUNI

Txt: Markus 12:28-34

ULYKKEN

“Mamma!” skrek Martin og løp mot bilen hennes. Han hadde akkurat scoret i kurvballnettet da han så at hun kom nedover veien. Da hun begynte å svinge inn til innkjørselen, ble bilen hennes truffet av en lastebil som forsøkte å kjøre forbi henne. “Vær så snill, Gud!” ba Martin da han nærmet seg bildøren på førersiden. “Vær så snill å la mamma være uskadet!”

Da Martin åpnet bildøren, ga mor ham et skjelvent smil. “Jeg er okay, Martin,” forsikret hun ham. “Alt er i orden!” Mannen i lastebilen var også okay, og Martin sukket lettet. Det var nære på, tenkte han og takket Gud i en stille bønn.

Med jevne mellomrom resten av den dagen, ga Martin moren sin en klem. “Jeg er glad i deg, mamma,” sa han.

“Jeg er glad i deg også, Martin,” svarte hun med et smil.

Den kvelden, da mor brettet dynen rundt ham, ga Martin henne en ny klem. “Mamma, da jeg så den lastebilen kjøre på deg, så ble jeg så redd!” fortalte han henne. “Jeg antar at jeg har alltid gått ut ifra at du alltid vil være her, men i dag innså jeg at du kunne ha dødd.”

“Vi tat hverandre ofte for gitt,” sa mor, “men av og til blir vi minnet på at vi ikke burde gjøre det.”

Martin nikket. “Jeg sier ikke så ofte at jeg er glad i deg, mamma,” sa han, “men fra nå av skal jeg gjøre det bedre.”

Mor smilte. “Jeg har alltid visst at du er glad i meg, Martin, men det er vidunderlig å høre det likevel. Det får meg til å føle meg veldig lykkelig,” fortalte hun ham. Hun så tankefull ut. “Vet du hva? Jeg tror at Gud antakelig føler det på samme måte. Tror ikke du det også?”

“Jeg… jeg har aldri tenkt på det før,” svarte Martin, “men jeg antar at Han gjør det. Selv om Han vet at jeg er glad i Ham, så burde jeg fortelle det til Ham og vise Ham det hver dag også, ikke sant?”

“Det burde vi alle,” samstemte mor. “Jeg likte ikke å være i den ulykken i dag, men vi begge lærte en viktig leksjon av den. La oss fortelle Gud med en gang hvor glade vi er i Ham.”

Hva med deg?

Forteller du Gud hver dag at du er glad i Ham? Viser du at du er glad i Ham? Tenker du på Ham ved forskjellige anledninger dagen igjennom og snakker med Ham i bønn? Snakker du om Ham til familien og vennene dine? Hvordan kan du vise at du elsker Ham? Forsøk å finne nye måter hver dag som du kan bruke for å viser at du er glad i Gud.

Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt

5 Mosebok 6:5

Dagens nøkkelord: FORTELL GUD HVER DAG AT DU ER GLAD I HAM

—

8 JUNI

Txt: 2 Koriterbrev 1:3-7

DET SKJEDDE MED MEG

Jeg kjenner ikke Nina veldig godt, men siden pappa var i en alvorlig bilulykke i fjor, tror jeg at jeg vet hvordan hun har det, tenkte Emma når hun kom til skolen og fikk høre at Ninas mor var alvorlig skadet etter å ha vært i en alvorlig bilulykke. Emma la merke til av mange av klassevenninnene hennes stirret nysgjerrig på Nina og unngikk å snakke til henne. Noen få andre forsøkte på en klosset måte å trøste henne. De forsøker i alle fall, tenkte Emma. Bra  for dem! Kanskje det ville hjelpe dersom jeg fortalte henne om pappas ulykke.

Emma gikk bort og snakket til Nina. “Hvordan går det?” spurte Emma.

Nina dro på skuldrene. “Pappa trodde jeg ville få tankene vekk fra mammas ulykke dersom jeg gikk til skolen,” sa hun, “men det funker ikke så bra.”

“Jeg vet hvor vanskelig det er,” sa Emma. “Min far ble alvorlig skadet i en bilulykke i fjor.”

“Å?” sa Nina. “Da forstår du hvordan jeg føler meg!”

Emma nikket. “Jeg var virkelig redd og følte meg veldig ensom etter at ulykken skjedde. Mange ba for familien min gjennom den tiden, Vildu at jeg skal be for moren din?”

“Mener du det?” Nina forsøkte å smile. “Vil du be for min mor? Ingen har noensinne bedt for oss før.”

“Jeg skal be for hele familien din,” forsikret Emma henne. “Vil du vi skal be for henne sammen med en gang?”

“Jeg vet ikke mye om bønn,” sa Nina.

“Det gjør ikke noe,” oppmuntret Emma. “Jeg kan be. Så kan jeg kanskje fortelle deg litt om hvordan Gud hjalp familien vår gjennom den vanskelige tiden.”

Nina nikket og fulgte Emmas eksempel da hun lukket øynene og bøyde hodet.

Da Emma kom hjem fra skolen den ettermiddagen, fortalte hun mor om Ninas mor. “Jeg fortalte Nina at å kjenne Jesus hadde hjulpet meg. Hun lyttet til det jeg hadde å si, mamma, fordi hun visste at jeg forstod hvordan hun følte seg. Det er nesten som om Gud brukte pappas ulykke til å hjelpe meg å vite hva jeg skulle si til Nina.”

Mor smilt og nikket. “Det skjer ofte slik, Emma,” sa mor, “og det er hva Bibelen forteller oss også. Gud sier at vi kan trøste andre som har det vanskelig fordi Han trøster oss i de vanskelige tidene. En måte vi kan gjøre dette på er ved å fortelle folk som har det vanskelig om hvordan Gud har hjulpet oss.”

Hva med deg?

Har du opplevd vanskelige ting? Kanskje det har vært alvorlig sykdom,en død, eller en spesielt vanskelig tid i familien din? Gud bryr seg, og Han tilbyr sin trøst . av og til gjennom sitt ord eller å snakke med Ham, men av og til gjennom andre mennesker. Du kan til gjengjeld trøste andre mennesker. Selv om ingenting virkelig vanskelig har skjedd med deg, kan du be for dem som har det vanskelig. Du kan fortelle dem at du er lei deg over problemene deres, og s fortelle dem om Guds kjærlighet.

Han trøster oss… for at vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud

2 Korinterbrev 1:4

Dagens nøkkelord: TRØST HVERANDRE MED GUDS KJÆRLIGHET

—

9 JUNI

Txt: Johannes 10:1-11

DØR TIL HIMMELEN

“Mor!” ropte Terje. “Kan jeg gå naturstien sammen med Jon?”

“Ja visst!” svarte mor. “Kanskje du kan få en mulighet til å fortelle ham om Jesus.”

“Det har jeg allerede gjort,” sa Terje. “Han tror at det ikke spiller noen rolle hva du tror så lenge du lever riktig og gjør gode gjerninger, men Jon er en snill gutt, mor.”

“Mange mennesker innser ikke at deres egen godhet ikke er bra nok for å komme til Gud,” sa mor. “Der er bare en vei til Gud, og det er gjennom Sønnen Hans, Jesus Kristus. Jesus blir kalt døren – ikke en dør, men den eneste døren.”

“Det vet jeg,” sa Terje, “men det tror ikke Jon på.”

Terje gikk for å møte Jon, og guttene syklet syklene deres til parken hvor det var mange naturstier. De parkerte syklene sine på parkeringsplassen, gikk gjennom porten, og begynte på turen deres.

Da de kom til en bakketopp, la guttene seg ned på bakken for å hvile.

“Se! Jeg kan se parkeringsplassen!” Jon pekte nedover bakken. “La oss ta en snarvei gjennom skogen og gå tilbake dit. Jeg er lei av å følge stien. Dersom vi går rett ned der, så kommer vi frem mye fortere.”

“Men der er bare en port inn til parken,” sa Terje.

“Sier hvem? La oss gå!” insisterte Jon. Han begynte å gå gjennom buskene, og Terje fulgte etter. De gjorde det bra til de kom til et høyt kjedelenket gjerde. “Jeg glemte dette gjerdet,” sa Jon.

“Vi må gå  gjennom perten,” sa Terje. “Jeg forsøkte å fortelle deg det. Du trodde ikke på meg, men forandret ikke det faktumet.”

“Dersom jeg hadde llaget denne parken, ville jeg ha laget flere innganger,” murret Jon.

“Men du laget ikke parken,” svarte Terje,” så la oss bare gå tilbake til stien.”

“La oss følge gjerdet til porten,” foreslo Jon. “Kanskje det er kortere den veien.”

“Vi har forsøkt nok snarveier,” sa Terje og snudde for å  gå. Jon rynket pannen, men han kranglet ikke lengre.  “Hei Jon, dette er som det vi snakket om hin dagen,” la Terje til. “Det er bare en port inn til parken, og det er bare en ‘dør’ inn til himmelen.”

Jon ristet på hodet. “Du skal preke til meg om Jesus igjen, ikke sant? Glem det!”

“Okay,” sa Terje, “men husk på at å ikke tro på faktaene forandrer dem ikke.”

Hva med deg?

Er du overbevist om at Jesus er eneste veien til himmelen? Guds ord sier at det finnes ingen annen vei unntatt gjennom Ham. Mange mennesker nekter å tro på denne sannheten, men det forandrer ikke det faktumet. Mange vil fortsette å velge sin egen vei, men du må velge Guds vei dersom du ønsker evig liv. Du må ta imot Jesus som din personlige Frelser. Han er den eneste “døren” til himmelen. (Se “Kristen på 1-2-3” under “Barnas Bibel-nøkkel”)

(Jesus sier) Jeg er døren.  Om noen går inn gjennom meg, så skal han bli frelst

Johannes 10:9

Dagens nøkkelord: JESUS ER VEIEN TIL HIMMELEN

—

10 JUNI

Txt: 5 Mosebok 6:6-9

BARE FØLGE BRUKSANVISNINGEN

Solveig var spent, men også litt nervøs da fru Larsen fortalte henne og de andre eldre jentene hva som ville bli forventet av dem som leir-ledere. “Dere skal lære Bibel-historier til de yngste barna, og det er viktig at oppførselen deres er et godt eksempel for dem,” sa fru Larsen. Solveig nikket. Hun gledet seg til å bli leir-leder, men hun følte også som om det lå en tung blokk med ansvar på skuldrene hennes. Noen av barna som vil være leir-ledere oppfører seg som om vi bare drar for å ha det gøy. Hva om de lokker meg til å oppføre meg dumt? tenkte hun bekymret. Jeg ønsker ikke å skuffe fru  Larsen – eller Gud! “Okay, det var det for i dag,” avsluttet fru Larsen. “Vi skal gå igjennom flere ting når vi møtes igjen neste uke.” Solveig samlet sammen tingene hennes og gikk hjemover.

“Hei,  Solveig!” hilste mor henne da hun kom hjem. “Du kom akkurat som jeg skal gå ut – jeg har et møte i kirken om femten minutter. Kan du lage kjøttpudding til middag mens jeg er ute? Oppskriften står i kokeboken der borte i skapet. Tror du kan klare det?”

“Ja da,” svarte Solveig, men hun sukket så snart mor hadde lukket døren. Jeg håper jeg kan gjøre dette riktig, tenkte hun.

Når mor kom hjem igjen, var middagen ferdig. Da de spiste, komplimenterte alle Solveig om kjøttpuddingen. Til og med lillebroren hennes, Hans, tok seg to store talerkner.

Da de tok oppvasken etter middag, fortalte Solveig mor om usikkerheten hun følte over leiren. “Hmmmm,” mumlet mor. “Si meg… hadde du noen problemer med å lage kjøttpuddingen?”

“Nei,” svarte Solveig. “Det var lett! Jeg bare kikket i kokeboken og fulgte anvisningene i oppskriften.”

Mor smilte. “Bra,” sa hun. “Vel, der er også anvisninger som vi skal følge når vi er bekymret, redd, eller trenger oppmuntring til å være sterke. Vet du hvor vi finner dem?”

Solveig nikket. “Jeg vedder på at du mener Bibelen,” sa hun.

“Det er riktig!” sa mor. “Tenk på de versene du har lært utenatt og bruk dem som oppskrifter mens du er på leiren. De vil hjelpe deg til å finne tro og mot for å gjøre det du vet er rett.” Mor tørket den siste talerknen. “Følg de anvisningene så kan du ikke unngå å gjøre en god jobb.”

Hva med deg?

Er Guds ord en del av livet ditt? Vet du hvor du skal gå for å få anvisninger når du er bekymret, redd, eller fristet? Bibelen har vers som kan hjelpe deg i alle typer situasjoner. Lærer du Bibel vers utenatt og for så å huske på dem når du trenger det som de leksjonene lærer? Dagens skriftsted sier at ikke bare burde vi ha Guds ord inne i hjertene våre, men også snakke om dem nåår vi sitter, går, ligger eller står opp. Gjør Guds ord til en del av livet ditt i alle aktivitetene du har.

Dine forskrifter er min lyst og min glede, jeg glemmer ikke ditt ord

Salme 119:16

Dagens nøkkelord:  BRUK GUDS ORD DAGLIG

—

11 JUNI

Txt: Salomos ordspråk 4:1-7

SLIK ER FORELDRE!

Lisa skulte på sin mor. “Du har ingen god grunn til å få meg til å gå glipp av Saras pysjparty neste fredag,” insisterte Lisa. “Du kjenner henne ikke en gang, og jeg synes du er veldig urettferdig.”

“Nei, jeg kjenner henne ikke. Det har du rett i,” innrømte mor. “Jeg kjenner ikke foreldrene hennes heller, og det er delvis hvorfor jeg ikke kan la deg gå til partyet. Jeg forsøker ikke å ødelegge all moroen din. Jeg forsøker å beskytte deg fra mulig dårlig innflytelse.” Hun smilte til Lisa. “Hvorfor inviterer du ikke Sara over til middag en gang? Så kan jeg bli litt bedre kjent med henne.”

Lisa ble enig med morens forslag, og noen få dager senere kom Sara til middag. “Du og Sara kan gå og leke,” foreslo mor etter de hadde spist. “Jeg skal rydde av bordet og ta oppvasken i kveld.” Mens hun arbeidet, likte hun å lytte til fnisingen og småpratingen til de to jentene i rommet ved siden av.

“Sara virker som en snill jente,” sa mor etter at Sara hadde blitt kjørt hjem, “men jeg trenger fremdeles å møte foreldrene hennes, eller i det minste vite mer om dem, før jeg kan tillate at du overnatter der.”

Lisa sukket. “Det er ikke tid,” protesterte hun. “Selskapet er nå til helgen.” Hun var ganske sikker på at det ikke ville bli noe pysjparty for henne.

Når postmannen kom opp oppgangen neste dag, så løp Lisas hund, GJ – kort for God Jente – opp til hoveddøren. Hun bjeffet og knurret sint. “GJ, vær stille!” kjeftet Lisa. Da postmannen gikk, snudde hun seg til moren. “Mamma, hva er galt med GJ? Siden hun fikk valpene sine ser det ut til at hun blir helt vill hver gang noen kommer til døren. Hun burde vite at postmannen ikke vil skade henne. Hun har aldri bjeffet på ham tidligere.”

“Jeg vet det, men GJ tar ingen sjanser med babyene sine,” forklarte mor mens de roet ned hunden sammen med valpene hennes på kjøkkenet. “Hun vil forsøke å holde alle som ikke er en del av familien vekke fra dem.” Hun tok en liten pause, så la hun til “Jeg går ut ifra at alle mødre er slik – og fedre også. Så vær så snill å vær tålmodig med GJ – og med meg – mens vi er mødre for barna våre! Okay?”

Lisa så overrasket på sin mor, så nikket hun langsomt. Hun visste at mor tenkte på nektelsen hennes om å la Lisa gå til pysjpartyet.

Hva med deg?

Lurer du av og til på hvorfor foreldrene dine virker så beskyttende overfor deg? Føler du det som om de ikke vil la deg vokse opp? Gud har gitt dem det store ansvaret å beskytte deg fra innflytelse fra det onde. De gjør bare jobben sin når de lærer deg Guds ord, disiplinerer deg etter behov, forsørger deg og gjør alt de kan for å holde deg trygg fra forskjellige typer farer. Vær tålmodig med dem, og ær dem for at de gjør sitt beste for å trene deg på best mulig måte.

Hedre din far og din mor, slik som Herren din Gud har befalt deg

5 Mosebok 5:16

Dagens nøkkelord: FORELDRE TAR VARE PÅ DEG

—

12 JUNI

Txt: Matteus 7:7-11, Jakob 1:17

GODE GAVER

Mens hun trillet inn i innkjørselen på sykkelen sin, vinket Trude til faren sin. “Jøss!” utbrøt hun mens hun hoppet av. “Jeg elsker min nye sykkel! Jeg hadde aldri trodd jeg ville få en slik fantastisk presang til fødselsdagen min!” Skravlingen hennes fikk far til å smile, og Trude klemte ham impulsivt. “Pappa! Du er best i hele verden! Du visste akkurat hva jeg ønsket meg. Den er til og med den perfekte fargen.”

Far lo. “Jeg kan ta et hint,” svarte han. “Hvor mange ganger har jeg ikke hørt deg snakke om ‘den kule sykkelen i vinduet på MX Sport’? Og er ikke du den som hengte opp et bilde av denne samme sykkelen teipet på badespeilet sist uke? Jeg tror du til og med hadde sirklet inn hvilken farge du foretrakk.”

Trude lo muntert.  “Jeg antar det var ganske opplagt,” tilsto hun mens hun børstet støv av sykkelen. “Jeg antok at du ikke ville vite hva jeg ønsket meg dersom jeg ikke fortalte deg det.  Dessuten tenkte jeg at det koster ingen ting å spørre.”

“Vel, jeg er glad for at vi kunne gi deg det du spurte etter,” sa far, “men… hva om du hadde spurt etter en ny bil? Tror du vi ville ha kjøpt det til deg?

Trude lo. “Ikke tale om!” sa hun. “Jeg er ikke gammel nok til å kjøre enda.” Hun tok en liten pause. “Jeg ønsket meg på en måte den DVDen om det hjemsøkte herskapshuset, men jeg visste at dere ikke ville ha gitt meg den heller.”

“Det har du rett i.” Far nikket. “Jeg er veldig glad i deg, Trude, men jeg vil ikke alltid gi deg alt du ber om,” sa han. “Det vil ikke Gud heller. Jeg vet hvor skuffet du var da du ikke ble utvalgt på turn laget. Du virket skråsikker på at Gud ville gi deg den muligheten fordi du hadde bedt om det. Men Gud innvilget ikke ønsket ditt.”

“Nei, og jeg forstår fremdeles ikke hvorfor Gud ikke hjalp meg,” svarte Trude. “Jeg hadde virkelig lyst til å være med på lager.”

“Fordi jeg er glad i deg, vil jeg bare gi de gavene jeg tror er best for deg,” fortalte far henne. “Gud – din himmelske Far – er også veldig glad i deg og gir også gode gaver. Når Han ikke svarer bønnene dine akkurat slik du har bedt Ham, så er det fordi Han vet hva som er best for deg.

“Jeg holder på å lære det.” Trude sukket. “Jeg har mye å lære, ikke sant?”

Far ga henne en stor klem. “Jeg synes du gjør det ganske bra,” oppmuntret han.

Hva med deg?

Lurer du av og til på hvorfor Gud ikke gir deg det du spør om? Når det skjer, føler du at du kunne like gjerne latt vær å be? Husk at Gud vet hva som er best for alle barna Hans – inkludert deg! Han ønsker at du skal komme til Ham med forespørslene dine, men det betyr ikke at Han alltid vil gi deg det du ønsker. Selv når du ikke forstår hvilke grunner Han har, så stol på Ham og godta de svarene Han gir.

Han (Gud) nekter ikke dem noe godt som vandrer i uskyld

Salme 84:12

Dagens nøkkelord: GODTA GUDS SVAR

—

13 JUNI

Txt: Salme 150

ET SPESIELT NUMMER

“Æsj!” utbrøt Brita. “Jeg er så lei av å høre den sangen!” Hun og broren hennes hadde blitt spurt om å spille en spesiell sang til morgen gudstjenesten i kirken deres. Å velge en sang for anledningen viste seg å bli frustrerende.

“Dette er et kult stykke,” insisterte Sverre. “Den har fin harmoni.”

“Samme det,” repliserte Brita, men hun rynket på nesen. “Det er en gammel sang, og vi trenger noe nyere,” la hun til. “Du har bare dårlig smak.”

Sverre var indignert. “Det snakker du om!” svarte han sinna. “Du vil spille det koret vi lærte på leiren, og det høres forferdelig ut!”

“Gjør det vel ikke!” kranglet Brita.

“Gjør det vel!” insisterte Sverre.

“Bare glem det da!” glefset Brita. “Jeg har viktigere ting å gjøre på enn å sitte her og krangle med deg!” Hun plasserte fløyten sin i etuiet og klappet det igjen.

“Jeg kan ikke høre at dere øver,” sa mor da hun entret rommet.

“Sverre vil ikke samarbeide,” freste Brita. “Han vil spille den gamle lovprisningssalmen. Jeg synes en nyere sang ville ha vært bedre.”

“Forsamlingen vil ikke kjenne ordene en gang til den sangen hun ønsker å spille,” protesterte Sverre.

Mor sukket. “Mange mennesker er uenige om musikk stiler og preferanser,” sa hun.

“Så hva skal vi gjøre?” spurte Brita.

“Tenk på grunnen til at dere spiller,” foreslo mor.  “Hvorfor spille i det hele tatt?”

“Vel… vi ble spurt om å spille,” mumlet Sverre.

Brita visste at det ikke var et godt nok svar. “Vi håper at andre vil lære om Herren gjennom musikken vår,” sa hun hurtig. “Gud skapte musikken. Det er lovprisning til Ham.”

“Det høres bra ut,” sa mor, “men jej hørte virkelig ingen lovprisning til Gud da dere snakket sammen og forsøkte å bestemme hva dere skulle spille. Dersom målet deres er å prise Ham,så tror jeg at dere må sjekke innstillingen deres først. Så burde dere velge en sang som vil ære Gud, og ikke bare underholde publikum.”

Sverre og Brita så på hverandre da mor forlot rommet. “Mor har rett,” sa Brita. “La oss starte på nytt. Å velge en sang som gir ære til Gud er viktigere enn at jeg får viljen min. La oss spille den salmen du foreslo.”

Sverre smilte. “Er du sikker?” spurte han mens han løftet opp klarinetten sin.

Hva med deg?

 

Hvilken musikk hører du på, spiller eller synger du? Bringer det lovprisning og ære til Gud? Musikk er et redskap som kan brukes til å gi Guds ord til andre og oppmuntre ditt eget hjerte til å prise Gud. Er formålet ditt i å lytte – eller spille – å bli underholdt eller å underholde andre? Eller er det for å gi ære til Gud? Sjekk hvilken innstilling eller hvilket motiv vi har så vi kan sørge for at musikken tjener det formålet den var skapt for.

Alt som har ånde, skal love Herren!

Salme 150:6

Dagens nøkkelord: PRIS GUD MED MUSIKKEN DIN

—

14 JUNI

Txt: 1 Samuel 2:18-19, 26, 3:1

EN MÅTE Å TJENE 

Mona lå på sengen sin mens hun leste en spennende misjonær historie. Jøss! tenkte hun. Kanskje jeg skulle bli en misjonær og tjene Gud en dag. Hun sukket. Det er ikke noe særlig jeg kan gjøre nå. Jeg er bare et barn.

“Mona! Vær så snill og kom her!” ropte mor. Da Mona kom til kjøkkenet, rakte mor henne en skål. “Kan du ta denne lapskausen bort til fru Nilsen ved siden av?” spurte mor. “Den brukne armen gjør det vanskelig for henne.”

Hjemme hos fru Nilsen la Mona merke til at oppvasken etter frokost og lunsj fremdeles stod på bordet, så hun satte dem i oppvaskmaskinen og dekket bordet til middag. Fru Nilsen takket henne om igjen og om igjen for at hun var så hjelpsom, og -mona smilte da hun dro derfra.

Da Mona kom hjem igjen, spurte mor om hun kunne ta noen ukeblader bort til bestemor. Fordi bestemor var så glad for å se henne, så satte Mona seg ned en stund. “Du er så grei jente, Mona,” sa bestemor. “De fleste barna i dag har ikke tid til gamlinger som oss.”

Da Mona kom hjem igjen, sang hun muntert. “Vel, du ser ut til å være i godte humør,” bemerket mor. “Kunne du være så snill å mate Rasmus?”

“Ja da!” svarte Mona. Da hun var ferdig å mate babyen, lo hun. “Han er litt av en klovn,” fortalte hun sin mor.

Etter middag grep Mona boken sin og satte seg ned for å lese.. Hun smilte til moren sin. “Det er virkelig kult å se den måten misjonæren i denne boken gjør ting for å hjelpe folkene i landsbyen deres, Jeg skulle ønske at jeg kunne vokse opp fort slik at jeg kan tjene Gud på samme måte.

Mor smilte. “Du har gjort ting for Gud i hele ettermiddag, Mona.”

“Jeg? Gjort ting for Gud?” gjentok Mona.

“Du hjalp fru Nilsen,” sa mor. “Du besøkte bestemor. Du…”

“Men mamma! Det var bare å hjelpe mennesker,” sa Mona med et sukk. “Jeg har lyst til å gjøre noe for Gud.”

“Hvordan tror du misjonærer tjener Ham?” spurte mor. “De gjør det ved å hjelpe andre mennesker, og det er akkurat det du har gjort.”

Et stor smil bredte seg langsomt over fjeset til Mona.

Hva med deg?

Tror du at du er for ung til å tjene Gud? Det er du ikke. Bibelen gir flere eksempler på barn som tjente Ham. Et av dem kan du finne i dagens skriftsted. Du kan også tjene Gud. Lag en liste over to eller tre ting du kan gjøre i dag for å hjelpe noen. Sjekk så etter på slutten av dagen om du har gjort dem. Du vil finne at å tjene Gud ved å hjelpe andre vil ikke bare være til velsignelse for dem. Det vil også bringe frem et smil på leppene dine og gi deg en sang i hjertet ditt.

En ung gutt viser ved sine gjerninger om hans ferd vil bli ren og rett

Salomos ordspråk 20:11

Dagens nøkkelord: DU KAN TJENE GUD NÅ

—

15 JUNI

Txt: Matteus 6:25-34

LIKE UTENFOR JULIES VINDU

Da Julie la merke til et par kjøttmeiser som undersøkte en grein i eiketreet utenfor soveromsvinduet hennes, så stod hun helt stille slik at hun ikke skulle skremme fuglene. Meisene hentet ivrig kvister og blader for å bygge reiret sitt. Julie fniste da hun så en av fuglene bruke en bit av et bortkastet hårbånd.

Hver dag observerte Julie fremgangen med byggingen av redet, og en morgen så hun et egg i redet. Snart lå det hele fire egg der. Når de små fuglene endelig brøt seg igjennom skallene sine, så delte Julie nyhetene opphisset med resten av familien sin. Seks år gamle Elias virket ekstra interessert i å se foreldre fuglene når de tok seg av babyene sine.

En dag da det det ble en storm med lyn og torden, så svingte grenen med redet på faretruende frem og tilbake. Elias krøp inntil Julie mens du så på fra vinduet. Lynet blinket, og Julie la armen rundt lillebroren sin da et buldrende tordenbrak skremte ham. Elias lo nervøst. “Det skremte meg,” innrømmet han. “Tror du baby fuglene er redde også?”

Julie ristet på hodet. “Mamma meisen dekker dem med vingene sine slik at de ikke blir skadet,” svarte hun. “Er ikke det kult? De stoler på at hun skal holde dem trygge. Jeg tror ikke de er redde i det hele tatt.”

“Jeg blir redd av og til,” innrømmet Elias. “Jeg er redd de slemme guttene på skolen, og noen ganger er jeg til og med redd for mørket. Store hunder skremmer meg også.”

Julie smilte sympatisk. “Alle er redd for noe. Noen ganger er jeg redd for hva barna vil tenke, eller så bekymrer jeg meg for at jeg ikke vil ha noen venner.” Hun ristet p hodet. “Det er dumt av meg. Dersom vi stoler på Gud, så vil Han hjelpe oss igjennom alt som virker skremmende..” Hun pekte på fuglene. “Ser du hvordan mamma fuglen sprer vingene sine for å beskytte babyene sine? Gud bruker det som et eksempel på hvordan Han tar seg av oss, barna Hans,” la Julie til. “Akkurat som en mamma fugl beskytter babyene sine, så beskytter Gud oss, og vi kan stole på Ham. Okay?”

Elias smilte og nikket, og da Julie snakket, innså hun plutselig selv sannheten i Guds ord. “Gud beskytter oss,” repeterte hun, “og ingen stormi livet er sterkere enn Hans kjærlighet til oss,” Et lyn blinket, og torden drønnet i rommet, men Elias rørte seg ikke i det hele tatt. “Takk Gud for at du beskytter oss,” visket han.

Hva med deg?

Er du redd for mørket? For døden? Eller kanskje at de andre ikke vil være venner med deg? Stol på at Guds kjærlighet til deg kan jage bort frykten. Bibelen bruker ofte “ordbilder” for å illustrere sin kjærlighet. Når du ser og hører fugler, så tenk pp hvordan en mamma fugl tar vare på babyene sine i en storm. La det minne deg om hvor forsiktig og komplett Gud vokter over deg gjennom livets stormer. Når du blir redd, så husk på at Gud er med deg. Stol på Ham!

Med sine vingefjær dekker Han deg, og under Hans vinger finner du ly.

Salme 91:4

Dagens nøkkelord: GUD TAR VARE PÅ  DEG

—

16 JUNI

Txt: Filipperne 4:4-7

STILLE I STORMEN

Dina krøp inn under dynen da regnet trommet mot soveromsvinduet hennes. Taggete lyn lyste opp den svarte himmelen, og torden buldret. Dina dro dynen over hodet. Men stormen inne i hjertet virket enda større enn stormen ute, og tårene rant nedover kinnene hennes.

De forferdelige nyhetene hadde kommet. Dinas far skulle gifte seg igjen. Han hadde flyttet ut for flere måneder siden, og hun og mor hadde bedt om at han skulle komme tilbake til Gud og flytte tilbake til dem igjen. Nå fantes der ingen sjanse for å gjenopprette familien til slik den hadde vært, og Dina følte det som om hun aldri ville bli lykkelig igjen.

Noen få minutter senere hørte Dina at døren til rommet hennes ble åpnet langsomt, og mor kom inn. “Plager stormen deg, Dina?” spurte mor.

Dina snøt nesen og tørket øynene sine. “Egentlig ikke,” sa hun.

Mor satte seg ned på sengen og ga datteren sin en klem. “En annen storm traff oss i kveld, ikke sant?” sa mor. “Jeg vet at nyhetene vi fikk var forferdelige for deg. Det var det for meg også.” Hun satte seg ned i en gyngestol ved siden av sengen og strøk Dina på håret.

“Jeg husker at da du var liten, var du veldig redd for lyn og torden.”

Dina tørket øynene sine. “Var jeg? Det kan jeg ikke huske. Hvordan klarte jeg å overvinne den frykten?”

“Når det kom en stor storm, så pleide jeg å sitte ved siden av deg i denne stolen,” svarte mor.  “Bare det å ha meg her så ut til å få angsten din til å gå vekk.”

“det er interessant!” sa Dina. Etter et øyeblikk la hun til “Jeg liker fremdeles å ha deg her, men du trenger ikke å bli her i kveld, mor. Jeg skal klare meg.”

“Det vet jeg at du vil,” svarte mor. “Jeg vet hvor opprørt du har vært i det siste, og jeg har bedt at Guds nærvær vil hjelpe deg gjennom denne vanskelige tiden. Jeg ville aldri ha klart det uten Ham, og jeg håper at du vil huske på at Han alltid er her for å hjelpe deg gjennom livets stormer.”

Mor ble en liten stund til, så returnerte hun til sitt eget rom. Etter hun gikk, kikket Dina på den tomme gyngestolen. Hun forsøkte å forestille seg at Gud satt der og våket over henne. “Kjære himmelske Far!” ba hun. “Takk for at du er med meg.” Plutselig visste hun at selv om problemene hennes femdeles var der, så var alt annerledes nå fordi hun stolte på at Gud ville ta vare på henne.

Dina la seg på siden, og snart var hun sovnet.

Hva med deg?

Har du et vanskelig problem i livet ditt akkurat nå? Har foreldrene dine skilt seg? Har en i familien dødd? Er noen alvorlig syk? Har du blitt misbrukt? Kanskje du føler deg ensom og forlatt. Dersom du har det vanskelig, så er Gud der sammen med deg. Takk Ham for det, og stolt fult og holdent på Ham. Lær å stole på Gud. Samme hva som skjer, så er det hemmeligheten til virkelig fred. Husk – Han er alltid med deg!

Den som har grunnfestet sitt sinn, ham lar du alltid ha fred, for til deg setter han sin lit.

Jesaja 26:3

Dagens nøkkelord: Å STOLE PÅ GUD GIR FRED

—

17 JUNI

Txt: Salme 19:13-15

VITALE TEGN

Åsmund skubbet opp døren merket med “Dr. David Børnes” – navnet på faren hans. Da han kom inn, smilte sykepleieren til ham. “Hei Åsmund,” sa hun. “Faren din er nesten ferdig for dagen. Han kommer om noen få minutter.”

Snart satt Åsmund og faren hans i bilen på vei hjemover. “Pappa, jeg hørte på radioen at statsministeren skulle ha sin årlige helsesjekk i dag,” sa Åsmund. “Når noen går for å få en helsesjekk, så føler de seg ofte friske, ikke sant? Så hvordan kan du finne ut om de er syke eller ikke?”

Far smilt. “Vanligvis er pasienten frisk dersom alle de vitale tegnene er gode,” sa han

“Vitale tegn?” spurte Åsmund. “Som hva da?”

“Å, ting som blodtrykk, hjerteslag og klare lunger,” sa far. “Jeg kan også sjekke pasientens høyde og vekt og kikke inn i øre, nese og hals. Jeg spør om han har noen plager i det hele tatt. Dersom jeg mistenker et problem, så bestiller jeg noen prøver.”

“Og hvorfor er det så viktig med en helsesjekk?” spurte Åsmund. “Fordi det kan være noe galt selv om du føler deg bra?”

Far nikket. “Dess tidligere en sykdom blir oppdaget og behandlet, dess bedre er sjansen for å bli frisk,” sa han. Da han kjørte inn i innkjørselen la han til “Der er en annen type helsesjekk som er enda viktigere – og det er en vi kan gi oss selv.”

“Kan vi?” spurte Åsmund. “Hva er det?”

“En åndelig helsesjekk,” svarte far. “Vi burde sjekke de ‘vitale tegnene’ i kristenlivet vårt. For eksempel burde vi ha en positiv innstilling til ting som har å gjøre med Gud og andre kristne.”

“Så… dersom vi er sinna på noen, så er det et dårlig tegn?” spurte Åsmund. “Eller dersom vi ikke ønsker å vitne eller gå til kirken?”

“Godt tenkt!” sa far. “De tegnene indikerer at vi trenger å reparere forholdene våre til andre og med Gud – så snart som mulig. Vi trenger å be Gud å vise oss de områdene i livene våre hvor synden har sneket seg inn.” Han smilte til Åsmund. “La oss begge ta en åndelig helsesjekk i dag.”

Hva med deg?

Når ga du deg selv en åndelig helsesjekk? Er du interessert i å lære mer om Gud og hva som gleder Ham? Snakker du med Ham – takker du Ham for velsignelsene dine og forteller Ham om problemene dine? Liker du å være med andre kristne? Er alt du gjør “akseptabelt” i Guds øyne, eller er der ting du skulle ønske Han ikke kunne se? Ta regelmessige “helsesjekker” på ditt åndelige liv. Be Gud om å vise deg dersom du trenger å forbedre din åndelige helse.

La oss løfte vårt hjerte og våre hender i himmelen!

Klagesangene 3:40

Dagens nøkkelord: GI DEG SELV EN ÅNDELIG HELSESJEKK

—

18 JUNI

Txt: Salme 40:9-11

FØRSTEHJELPSKURS

Carmen kikket ut vinduet akkurat da den gamle fru Karlsen snublet og falt i bakken. Carmen hoppet ned på gulvet og løp ut av huset for å se om naboen hennes var skadet. Selv om det var åpenbart at hun hadde store smerter, så forsøkte fru Karlsen å reise seg opp da Carmen nådde henne. “Det er ryggen min,” gispet fru Karlsen. “Jeg håper jeg ikke har brukket den.”

“Ikke beveg deg,” advarte Carmen. “Du kan komme til å gjøre skaden verre. Jeg skal gå og ringe 113.” Hun løp tilbake inn i huset.

Da Carmen kom tilbake, så fru Karlsen opp og smilte svakt. “Jeg er så glad at du var her,” sa hun. “Du ser ut til å vite hva du skal gjøre, Carmen. Tusen takk!” Snart kom ambulansen, og Carmen så at ambulansepersonalet løftet fru Karlsen forsiktig inn i ambulansen.

Neste søndag fortalte Carmen søndagsskole lærerinnen hennes om hendelsen. “Jeg er så glad for at jeg tok et førstehjelpskurset i fjor sommer,” sa Carmen. “Jeg visste nok til å få fru Karlsen til å ligge stille slik at hun ikke skulle gjøre skaden verre.”

“Det er kjempebra!” utbrøt frøken Berntsen. “Det er virkelig bra å vite hva en skal gjøre i nødssituasjoner.” Hun tok en liten pause. “Vet du hva?” la hun til. “Det er godt å være forberedt til å gi fysisk hjelp når det trengs, og vi burde ogsp være forberedt til å gi åndelig hjelp til dem vi møter. Vi burde vite hvordan vi kan hjelpe noen å finne Kristus.”

Carmen var stille. “Jeg er sikker på at ikke alle vennene mine kjenner Jesus, men jeg vet virkelig ikke hva jeg skal si til dem eller hvordan jeg skal snakke til dem om å motta Ham,” tilstod hun. “Faktum er… at jeg er litt redd å forsøke fordi jeg kanskje ikke vet hvordan jeg kan svare på spørsmålene deres eller forklare til dem hvordan de kan bli frelst.”

“Jeg forstår hvordan du føler deg,” svarte frøken Berntsen, “men det du lærer i kirken og på Bibel studiumet du har gjort på egen hånd er på en måte som et førstehjelpskurs. Du har praktisert det du har lært på førstehjelpskurset ditt, og nå trenger du å praktisere det du har lært om Gud. også. Stol på Ham at Han vil gi deg de rette ordene å si til vennene dine om Jesus og hva Han har gjort for deg – og hva Han ønsker å gjøre for dem.”

Hva med deg?

Er du redd for at du ikke vil vite hva du skal si til vennene dine om Jesus? Det vil være lettere dersom du har forberedt deg ved å lese jevnlig i Bibelen din og lære verser utenatt. Å lytte oppmerksomt på søndagsskolen og i kirken vil også hjelpe. Lær det du kan om Gud, så tal ut om Ham. Del vitnesbyrdet ditt med vennene dine.  De trenger Jesus!

Jeg skammer meg ikke ved evangeliet

Romerne 1:16

Dagens nøkkelord: FORBERED DEG – SÅ SNAKK UT OM JESUS

—

19 JUNI

Txt: 2 Korinterbrev 11:13-15, 1 Peter 5:8-9

DET FARLIGSTE DYRET

“Jøss! Se den bjørnen gjespe!” utbrøt Svein da han og foreldrene hans beveget seg fra et område til et annet i dyrehagen. “Se alle de tennene! Jeg vedder på at han kunne virkelig skade noen med dem!”

En liten stund etterpå var Svein like imponert med en stor tiger som skulte varsomt på dem. “Tenk om noe slikt ville snike seg mot deg inne i jungelen!” utbrøy Svein.

Da de begynte på hjemveien, tenkte Svein fremdeles på de skremmende dyrene de hadde sett. “Pappa, hvilket av dyrene tror du er det farligste?” spurte han.

“Vel, jeg er ikke helt sikker, men jeg tror jeg ville ha stemt på løven,” svarte far. Da de kjørte gjennom en nedslitt del av byen, la han til “Det er noe som er enda farligere enn løver og bjørner. Se ut vinduet og si meg hva du ser.”

Svein så seg rundt. “Vel, jeg ser gamle butikker og saler,” svarte han. “Der borte snakker en politimann til en som oppfører seg rart. Og det ser ut som om det har vært en ulykke der fremme, ved siden av den utbrente bygningen med knuste vinduer.”

“Dette har virkelig blitt en fattig del av byen,” mumlet mor. “Alt er så nedslitt.”

“Men der er ingen dyr her, pappa.” Svein ønsket å komme tilbake til emnet om dyr.

“Nei, men disse gatene viser virkningene av Satans verk,” sa far, “og Bibelen refererer til ham som ‘en brølende løve’. Vi har ikke lyst til å komme for nær de dyrene vi så i dyrehagen, men vi må være enda mer forsiktig så vi ikke kommer for nær Satan. Flere mennesker dør – og flere hjerter og hjem blir ødelagt – på grunn av menneskenes synd enn fra alle de ville dyrene satt sammen.”

“Ja,” sa mor seg enig. “Satan er det farligste ‘dyret’ av dem alle. Jeg tror en av grunnene er at han vet hvordan han kan se god ut i menneskenes øyne, og de liker å prøve det han tilbyr dem. Det er veldig farlig å gjøre! Vi trenger å være på vakt og motstå ham samme hvordan han presenterer seg selv.”

Hva med deg?

Ville du bli redd dersom du møtte en løve eller en bjørn? Du burde være mer redd for en “skitten” bok eller film, øl eller narkotika som vennene dine ønsker at du skal forsøke, eller til og med en “liten hvit løgn” som virker så uskyldig. Dette er ting som Satan bruker for å ødelegge deg og andre. Vær smart – hold deg vekke fra synd så mye som mulig!

Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke.

1 Peter 5:8

Dagens nøkkelord: HOLD DEG BORTE FRA SYND

—

20 JUNI

Txt: Efeserne 4:29-32, 5:1-2

DE ER OGSÅ MENNESKER

“Det er urettferdig!” klaget Siri da hun spaserte inn på supermarkedet sammen med moren sin. “Det er så urettferdig! Når læreren min, herr Bjørnestad, sa vi kunne ha litt fritid for å studere, så åpnet jeg historieboken min, og blyanten min falt ned fra pulten min. Jeg kunne ikke nå den fra der jeg satt, så jeg stod opp for å plukke den opp igjen, og så ropte han på meg! Han spurte ikke hvorfor jeg hadde reist meg opp eller noe – han bare sa at jeg måtte skrive ‘Jeg skal sitte på stlen min’ femti ganger! Det er latter…” Siris stemme stoppet midt i ordet da hun fikk øye på herr Bjørnestad selv borte ved grønnsaksdisken.

Læreren hilste på Siri og moren hennes og så kikket han klønete på handlevognen sin. “Jeg er ikke vant til å planlegge måltider og handle inn mat,” sa han, “men min kone er på sykehuset for å få en operasjon. Faktisk er den største utfordringen min å få to av barna mine til barnehagen hver dag og den tredje til skolen.” Han sukket. “Undervise, være forelder, og å forsøke å tilbringe så mye tid som mulig med min kone gjør meg ganske travel!” Etter å ha snakket med Siri og moren hennes, snudde herr Bjønestad seg tilbake til handlevognen sin og gikk videre.

“Jeg tror jeg vet hvorfor herr Bjørnestad kjeftet urettferdig på deg i dag,” sa mor da hun og Siri kjørte hjem. “Han så veldig trett og utkjørt ut.”

“Ja. Jeg hadde aldri tenkt på at en lærer kunne ha problemer før,” sa Siri. “Jeg går ut ifra at jeg ikke skulle ha blitt så sinna på ham, skulle jeg vel?”

Mor smilte. “Jeg har opplevd noe liknende,” sa hun mykt. “Det har skjedd at jeg har følt meg urettferdig behandlet av noen. Jeg ble opprørt over det, så fant jeg ut senere at den personen jeg var sinna på bare reagerte på et alvorlig, personlig problem. Vi må huske at Gud vil at vi skal være tålmodige og akseptere andre mennesker. Vi burde være snille og hjelpe dem gjennom vanskelighetene deres istedenfor å bli sint.”

“Jeg skal be Gud hjelpe meg å være snill mot herr Bjørnestad,” sa Siri tankefullt. “Jeg er ikke sint på ham lengre.” Hun smilte til sin mor og la til “Jeg skal forsøke å huske at de andre lærerne også er mennesker.”

Hva med deg?

Behandler folk deg urettferdig? Det er lett å bli sinna i en slik situasjon, ikke sant? Husk at Gud forteller deg at du skal være tålmodig med andre og tilgi dem. Kanskje har de et problem som du ikke vet om. Din vennlige holdning kan hjelpe dem til å føle seg bedre. Hvem vet – det kan til og med gjøre dem mer åpne for at du kan vitne om Herren til dem.

Vær gode mot hverandre, vis barmhjertighet så dere tilgir hverandre

Efeserne 4:32

Dagens nøkkelord:  VÆR FORSTÅELSESFULL

—

21 JUNI

Txt: Filipperne 4:8-9, Kolosserne 3:1-2

DEN RIKTIGE DIETTEN

Da Monika kom hjem fra skolen, holdt mor på å ta chocolate chip kjeks ut av ovnen mens lillebroren Lars så på. “De lukter så godt,” sa Lars. “Kan vi få noen?”

Mor smilte. “Dere kan begge ha et glass melk og to kjeks hver som snacks,” sa hun.

Lars hentet melk og tok ivrig to kjeks, men Monika ristet på hodet. “Jeg skal løpe et viktig løp på idretts stadion snart, så jeg skal bare ha sunne snacks den neste uken,” slo hun fast. Hun valgte en banan og tok den med seg inn i stuen hvor hun skrudde på fjernsynet og satte seg for åslappe av mens hun kikket på et TV program.

Etter noen få minutter kom mor inn i stuen. “Hva ser du på?” spurte hun. “Jeg har hørt mye om det programmet, men det jeg hørte hørtes ikke så bra ut.”

Monika rødmet. “Det er bare et talk show. Jeg skal skru det av og begynne med leksene mine så snart jeg er ferdig med bananen min,” sa hun.

Mor rynket litt på nesen mens hun fortsatte å kikke på TV programmet. “Du vet du ikke har lov til å se på mesteparten av disse programmene,” sa hun. “De er ikke noe du burde mate hjernen din med, Monika!”

“Men jeg skal bare se på det i noen få minutter,” protesterte Monika. “Jeg tror ikke det vil skade meg.”

“Du var forsiktig ved å velge en sunn snack i dag, og det var smart,” sa mor. “Du burde ikke mate kroppen din med en diett som ikke er sunn, og du burde ikke mate hjernen din med en diett – heller ikke en snack – som ikke er sunn heller. Faktum er at de tingene du mater hjernen din med er enda viktigere enn hva du mater kroppen din med. Det du lytter til eller tenker på bestemmer hvilken type menneske du blir. Salomos ordspråk 23:7 sier ‘For så han tenker i sin sjel, slik er han’.”

Monika sukket. “Vel… okay,” sa hun og skrudde av fjernsynet. Hun la til “Jeg har virkelig ikke lyst til å bli slik som de menneskene i dette programmet. Fra nå av vil jeg forsøke å være mer forsiktig med hva jeg ser på.”

Hva med deg?

Er du forsiktig med hva du mater hjernen din? Det er bra å ta vare på kroppen din og holde den sunn. Det er enda viktigere å ta vare på hjernen din. TV programmer, filmer, musikk og bøker “mater” hjernen din og kan forandre måten du lever og tenker på. Gud sier at hjernen din burde bli fylt med tanker som oppmuntrer deg til å leve slik Han ønsker.

La deres sin være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden.

Kolosserne 3:2

Dagens nøkkelord: MAT HJERNEN DIN MED GODE TING

—

22 JUNI

Txt: Salomos ordspråk 1:5-9, 1 Peter 5:5-6

BARE EN BABY

Lille Thor ga fra seg et skrik, og mor skyndte seg til bakgården for å se hva som hadde skjedd. “Jeg tok bare dette glasset vekk fra ham,” forklarte Tanja mens hun holdt frem et stykke brukket glass. “Han fant det på bakken og skulle til å putte det i munnen da jeg stoppet ham.”

Mor plukket opp den lille gutten. “Tusen takk for at du passet så godt på ham,” sa hun til Tanja. “Du reddet ham antakeligvis fra å kutte seg alvorlig opp.”

Tanja trakk på skuldrene. “Ja, men Thor satte ikke pris på det,” sa hun. “Han trodde jeg var slem.”

“Jeg vet det. Det er fordi han bare er en baby,” sa mor, “og babyer forstår ikke alltid at du hjelper dem.” Hun smilte til Tanja. “Du har hjulpet meg mye med å passe på Thor i dag,” la mor til, “men nå er det tid for luren hans. Har du lyst til å gå og leke med Charlotte en stund? Eller be henne over her?”

“Charlotte er sinna på meg,” svarte Tanja. “Hun var sinna for at moren hennes fikk henne til å slå av et TV program som familien deres pleide å se på før de ble kristne. Når jeg var enig med moren hennes at det ikke var noe bra TV program, så ble Charlotte sinna på meg også.”

“Det var leit,” sympatiserte mor, “men forsøk å være tålmodig med henne, Tanja. Hun er bare en baby kristen, og av og til reagerer de som Thor gjorde når du tok glasskåret vekk fra ham. Når noen forsøker å hjelpe dem og beskytte dem fra farlige ting, så kan de kanskje kjempe imot og bli sinna fordi de føler at de ikke får lov til å leve slik de ønsker. De misliker kanskje veiledning fra en eldre kristen.” Mor ristet på hodet. “Til og med de som har vært kristen en stund liker ikke å motta hjelp heller.”

Når Tanja tenkte på det, så visste hun at hun ikke alltid ville ha rår fra foreldrene hennes eller andre voksne heller. Jeg håper jeg ikke er slik ofte tenkte hun. Jeg skal forsøke å være mer tålmodig med Charlotte – og jeg skal forsøke å lytte bedre når eldre kristne forteller meg noe!

Hva med deg?

Mottar du rådene og hjelpen som blir tilbudt deg fra foreldrene dine? Av forstanderen i menigheten din? Søndagsskole læreren din? De har mer erfaring i livet og vet mer enn du gjør om farer og Stans triks. Vær åpen for veiledning.

Den som hører på råd, er vis

Salomos ordspråk 12:15

Dagens nøkkelord: MOTTA RÅD FRA MODNE KRISTNE

—

23 JUNI

Txt: Jesaja 49:13-16

ALDRI  ALENE

“Hvordan gikk det på skolen i dag?” spurte fru Gran muntert da Roald braste inn døren.

“Bra,” svarte Roald og unngikk blikket til den nye fostermoren hans. Han skyndte seg inn på rommet sitt og lukket døren før han slang seg på sengen. Han gruet seg til morsdag. Som vanlig lagde klassen hans et prosjekt for å ære mødrene sine, og det gjorde ham flau. Skammen skylte over ham som en bølge da han husket hvordan noen av barna hadde kommet med stygge kommentarer om familien hans.

Da det banket på døren, satt Roald seg opp med et rykk. “Kom inn!” ropte han.

Herr  Gran kom inn på rommet. “Hva med noen varme småkaker?” spurte han mens han satte seg på huk ved kanten av pulten. Roald ristet på hodet. “Vildu snakke om det som bekymrer deg?” spurte herr Gran.

“Det er ingenting,” mumlet Roald, men han kunne ikke hindre at en tåre krøp nedover kinnet hans. Sinna gnikket han i øynene og utbrøt “Hvorfor ble jeg i det hele tatt født? Ingen vil ha meg!”

“Gud syntes at du var spesiell da Han skapte deg,” sa herr Gran stillferdig. “Det tror Han fremdeles, og det gjør vi også.”

“Hverken min mor eller far har lyst på meg,” mumlet Roald. “Til og med min andre fosterfamilie kvittet seg med meg!”

“Roald! Fru Gran og meg er veldig glad for at du er her hos oss,” sa herr Gran mykt, “og du trenger å vite at Gud ønsker deg også. Han bryr seg alltid om deg, til og med når folk er slemme mot deg.”

“Hvordan vet du det?” spurte Roald med tvil i stemmen.

“Han beviste det da Han sendte sin Sønn Jesus som syntes du var verd å dø for. Husker du at vi snakket om det?” spurte herr Gran. Roald nikket. “Stol på Ham, Roald. Bibelen sier at Gud aldri forlater barna sine.” Herr Gran la en hånd lett på Roalds skulder. “Har du lyst til å slå opp noen av Guds løfter sammen med meg?”

Roald sukket. “Okay,” sa han.

“Hva med en småkake mens jeg henter Bibelen min?” foreslo herr Gran.

Roald smilte svakt og fulgte etter ham inn til kjøkkenet.

Hva med deg?

Har du blitt såret av noen du er glad i? Tror du at ingen bryr seg om deg? Mennesker gjør feil som sårer uskyldige individer. Jesus forstår hvordan det føles å være forlatt. Han elsker deg så høyt at Han døde for å betale skylden for synden din – stol på Ham. Kanskje du ikke er ensom – du har en mor og far som er glad i deg. Takk Gud for dem. Dersom du vet om noen som ikke har foreldre som er glade i dem, så sørg for å vise Kristi kjærlighet til den personen.

Herren… skal ikke slippe deg og ikke forlate deg. Du skal ikke frykte og ikke være motløs.

5 Mosebok 31:8

Dagens nøkkelord: GUD BRYR SEG OM DEG

—

24 JUNI

Txt: Jakob 3:2-10

ORD OG KRONBLADER

Karen gikk ut til bakgården hvor bestemoren hennes skar til en rosebusk. “Hei Karen!” hilste bestemor. Da hun så Karens triste ansikt, spurte hun “Hva er i veien?”

“Å, bestemor!” utbrøt Karen. “Det er Marte! Jeg trodde vi var bestevenner, men hun har nesten ikke snakket til meg i det siste!”

“Sier du det?” spurte bestemor. “Og hvorfor det?”

“Vel… Janne sa at antrekket til Marte så teit ut,” svarte Karen, “og jeg sa meg enig. Vi ertet bare!” Karen sukket. “Vi gjør alle narr av hverandre. De andre sier at jeg spiser is på en rar måte, og vi erter Janne om latteren hennes – hun høres ut som et esel! Marte kler seg rart av og til. Jeg vet ikke hvorfor hun tok slik på vei denne gangen!”

“Jeg forstår,” mumlet bestemor. Hun nølte litt før hun plukket en rose og rakte den til Karen. “Jeg har lyst til å se hvor lang tid det tar for deg å dra alle kronbladene av denne blomsten,” sa bestemor. Hun så på lokken sin. “Ferdig? Gå!”

Karen så nysgjerrig på bestemoren, men begynte å rive av kronblader så fort hun kunne, og ble ferdig kort tid etter hun hadde begynt. “Bra! Det tok bare atten sekunder,” sa bestemor. “Nå vil jeg se hvor lang tid det tar å sette alle kronbladene tilbake på stilken. Klar?”

“Gi deg, bestemor!” utbrøt Karen. “Du vet at det er umulig!”

“Ja, det er det,” sa bestemor seg enig. “Husk på denne rosen når du er fristet til å være hensynsløs med ordene dine. Det er lett å skade folks følelser, men det er ofte umulig å viske vekk all skaden du har forårsaket.”

“Mener du… slik som med Marte?” spurte Karen. “Men jeg mente ikke å skade følelsene hennes!”

“Nei, men det gjorde du likevel, ikke sant?” svarte bestemor. Hun la en arm rundt Karen. “Så, hva synes du at du burde gjøre med det?”

“Be om unnskyldning, antar jeg,” sa Karen, “men jeg er ikke sikker på at Marte vil lytte på meg.”

“Kanskje ikke, men du kan forsøke,” sa bestemor. “Etter dette, så bør du tenke før du snakker – vær forsiktig å ikke skade noen med det du sier – slik at unnskyldninger er nødvendige med Marte eller Janne.”

Hva med deg?

Tenker du deg om før du snakker? Uomtenksomme ord kan såre andre, til og med om de bare er ment for å erte. Jakobs brev sier at tungen er lik en ild, istand til å ødelegge mer enn vi er klar over. Be Gud hjelpe deg å vokte tungen din og snakke positivt om andre mennesker.

La min munns ord og mitt hjertes tanke være til velbehag for ditt åsyn, Herre

Salme 19:15

Dagens nøkkelord: SNAKK GODT OM ANDRE MENNESKER

—

25 JUNI

Txt: Romerne 10:9-13

INVITASJON NØDVENDIG

Wenche åpnet døren ivrig da noen av venninnene hennes ankom pysjpartyet hennes. “Ta bagasjen deres til stuen – det er der vi skal sove,” fortalte hun jentene, “og forsyn dere til ‘småknasket’ til alle har kommet. Så skal vi leke noen leker.”

Snart var familierommet fylt med soveposer og jenter i pysjamas. Wenche så seg rundt. “Jeg lurer på hvorfor Julia ikke har kommet enda,” sa hun. “Jeg er sikker på at hun planla å komme. Jeg skal ringe henne for å høre om hun er blitt syk.” Wenche tok frem mobilen og ringte Julias nummer. Hun ble overrasket da Julia svarte telefonen. “Hei Julia,”  sa Wenche. “Du har vel ikke glemt pysjpartyet mitt vel? Jeg hadde trodd du ville ha vært her for lenge siden. Kommer du ikke?”

“Vel… jeg… eh,” stammet Julia. “Jeg… jeg fikk ikke noen invitasjon eller noe, så jeg trodde at jeg ikke var invitert.”

Wenche følte en smerte inni brystet sitt. “Selvsagt vil jeg at du skal komme! Jeg har snakket så mye til deg om selskapet at jeg trodde du automatisk var invitert. Vær så snill å kom!”

“okay! utbrøt Julia ivrig. “Jeg skal få pappa til å kjøre meg bort!”

Senere den kvelden samlet Wenches mor jentene sammen for en liten andakt. “Jeg tror at vi kan alle lære noe fra den misforståelsen som skjedde her i kveld,” begynte hun. “Julia visste om selskapet, og hun likte at Wenche likte henne, men hun hadde faktisk ikke blitt invitert. Hun kom ikke før hun mottok en invitasjon – og vi er så glade at hun er her nå.” Hun smilte til Julia, så fortsatte hun å snakke. “Akkurat som Julia ikke kom til selskapet uinvitert, så kommer ikke Jesus inn i livene våre uinvitert,” sa mor. Hun fortsatte å forklare at Jesus døde på korset slik at de kunne ha evig liv i himmelen.

“Jesus sier aldri nei til en invitasjon for å komme inn i noens hjerte og liv,” la mor til mens hun lukket Bibelen. “Dersom noen av dere jenter har lyst til å invitere Ham inn i livene deres her i kveld, så snakk med meg etter vi har bedt. Jeg skal med glede snakke med dere om det.”

Hva med deg?

Har du bedt Jesus om å komme inn i livet ditt? Du inviterer Ham ved å tro på Ham, og akseptere hva Han har gjort for deg. Før du gjør det, så står Ham og venter. Når du tar imot Jesus, kommer Han inn i hjertet ditt og livet ditt, og Han lover å alltid være med deg! Hvorfor inviterer du ikke Ham inn i livet ditt i dag? (Se “kristen på 1-2-3” under “Barnas Bibel-nøkkel).

Se jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham…

Johannes åpenbaring 3:20

Dagens nøkkelord: INVITER JESUS INN I LIVET DITT

—

26 JUNI

Txt: Efeserne 3:14-21

RØTTER

Emma og broren hennes hjalp faren sin med å trekke stumper i et område bak huset deres. Emma lente seg på spaden sin og så på den hun holdt på å grave rundt. “Er denne stumpen klar til å bli trukket ut enda?” spurte hun.

Far kom bort og sjekket. “Ikke helt,” sa han. “Fortsett å grave.” Emma gryntet mens hun fortsatte å grave en ny spade full av jord.

“Jeg har en rot som er klar for deg å kutte, pappa,” ropte Tord.

Far grep øksen og gikk bort til Tords stump. Trebiter føk alle veier  da han hugget i roten. “Denne ser klar ut til å dra,” sa far. Han festet et kjede til stumpen og til bilen. Tord og Emma heiet på mens han dro stumpen lett ut.

Emma fortsatte å grave, og far kom bort og hugget av røttene hun hadde avdekket. Når stumpen endelig var klar til å bli dradd, så festet han den til bilen. Denne gangen spant hjulene, men til slutt kom stumpen ut.

Etter middag tok far frem Bibelen sin. Han slo opp i Efeserbrevet og leste flere vers som fremhevet en frase – å være rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. Far så opp. “Minner dette verset dere om noe?” spurte han med et glimt i øyet.

Emma og Tord stønnet og gned de såre musklene sine. “Det minner meg på alle de røttene vi måtte grave frem og hogge ut,” sa Emma. “De stumpene var både rotfestet og grunnfestet i bakgården vår.”

Far smilte. “Å grave dem ut var hardt arbeid fordi røttene var sterke og gikk dypt ned i bakken,” sa han. “Vel… dette verset snakker om å ha sterke røtter i kjærlighet. Gud er kjærlighet, så hvordan får vi sterke røtter i Ham?”

“Ved å lese i Bibelen.” Tord og Emma ropte i munnen på hverandre.

Far nikket. “Og ved å adlyde den,” la han til. “Det er en måte. Kan dere komme på en annen?”

“Æh… ved å be?” foreslo Emma.

“Og ved å gå til søndagsskole og kirke?” spurte Tord.

“Bra!” sa far. “Faktisk involverer det en hel livsstil av avhengighet og tillit til Herren. Det var vanskelig å dra stumpene i bakgården fordi de hadde sterke røtter, og det er vanskelig for Satan å få oss til å synde og dra oss ut fra fellesskapet med Gud når vi er hardt rotfestet og grunnfestet i Ham.”

Hva med deg?

Vokser du sterke “røtter” i Kristus? Har du andakter regelmessig? Stoler du på at Gud vil hjelpe deg å følge den retningen Han har gitt deg i Hans ord? Ber du ofte og går regelmessig til kirke? Det er måter du kan jobbe med for å utvikle “rot systemet” ditt slik at du kan stå sterkt når Satan frister deg.

Bli ved i troen, grunnfestet og faste

Kolosserne 1:23

Dagens nøkkelord: VOKS STERKE RØTTER I KRISTUS

—

27 JUNI

Txt: Apostlenes gjerninger 9:36-43

AKKURAT SOM DORKAS

“Hva lager du, mor?” spurte Åse mens hun betraktet mors strikkepinner bevege seg frem og tilbake.

“Jeg lager er baby genser til en av damene i kirken,” svarte mor. “Fru Pettersen skal nedkomme neste måned.”

“Hvordan har det seg at du alltid gjør så mye for andre mennesker?” lurte Åse.

“Jeg liker å lage ting, og så liker jeg å gi dem vekk,” sa mor med et smil. “Når du lager noe spesielt påskolen, så liker du å  ta det med hjem til meg, ikke sant?”

Åse nikket. “Joda, men det er anderledes,” sa hun. “Jeg mener… du min min mor! Men du gjør mye for mennesker du knapt kjenner.”

“Ikke så mye som Dorkas gjorde,” svarte mor.

“Dorkas? spurte Åse. “Hvem er det? Kjenner jeg henne?”

Mor smilte. “Apostlenes gjerninger forteller om en dame som het Dorkas,” forklarte hun. “Hun var en kristen var trolig en av de første kvinnene som ble inspirert av Kristus til å arbeide aktivt i kjærlighet. Hun kunne sy, og hun ga masse av energien sin til å lage klær til enker og fattige mennesker. Jeg tror at hun var også venner med dem og lyttet til dem.”

“Å, jeg tror jeg husker at vi hørte om henne på søndagsskolen,” sa Åse ettertenksomt.

“Det ville ikke overraske meg,” sa mor. “Når Dorkas døde, var alle triste. Husker du hva som skjedde etterpå?”

Åse tenkte seg om en stund, så nikket hun. “Hun døde – men så ble hun reist opp fra de døde, ikke sant?”

“Helt riktig,” sa mor. “Apostelen Peter var i byen, og når han ble fortalt om det, så brukte Gud ham til å gjøre Dorkas levende igjen.”

“Når jeg blir eldre, skal jeg bli akkurat som deg og Dorkas og gjøre ting for andre mennesker,” bestemet Åse.

“Du trenger ikke vente så lenge,” sa mor. “La oss komme på noe du kan gjøre for andre nå med en gang.”

Hva med deg?

Hvordan kan du hjelpe noen? Kan du tegne et bilde eller lage en liten gave til besteforeldrene dine eller en nabo? Kan du hjelpe dem med å tørke støv eller gjøre rent? Kan du med din mors hjelp lage småkaker for noen som har det vanskelig? Lage et kort til noen som er syk? Klippe plenen eller måke snø for de eldre? Der er mange muligheter. Når du hjelper andre, så gjør du Gud glad også.

Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige

Salomos ordspråk 31:20

Dagens nøkkelord: HJELP ANDRE

—

28 JUNI

Txt: 1 Samuel 7:7-12

EN MINNESTEIN

Familien Johnsen stod og så på det store eiketreet som lå veltet i hagen deres. Midt på natten hadde en sterk storm blåst det ned.

“Jøss!” utbrøt Natalie. “Hadde det falt litt lengre denne veien, så hadde det truffet huset vårt!”

Far nikket.  “Gud tok sannelig godt var på oss,” sa han og plasserte hånden sin på Magnes skulder.

Magne så på huset deres som stod ganske nært det falne treet, men likevel helt uskadd. “Jaaaa,” sa han med ærefrykt.

“Gud er så god,” mumlet mor. “Jeg håper jeg aldri glemmer alt Han har gjort for oss.”

“Men noen ganger lar Han onde ting skje med oss,” sa Natalie, “som da bestemor ble truffet av en bil!”

“Ja, men til og med bestemor – og alle oss andre – følte Guds trøst og fred,” sa far. “Vi visste vi kunne stole på at Han ville ta seg av oss.”

“Når jeg er redd for noe, så hjelper det å huske hvordan Gud har tatt vare på meg i fortiden,” kommenterte Magne.

“Vi hadde en historie i Bibel klubben om hvordan Samuel en gang satte opp en stein som et minne om hvordan Gud hadde vunnet slaget for Israel,” sa Natalie.”Han ga det et navn – et litt rart navn, men det betydde noe slik som ‘Gud har hjulpet oss’.”

“Du tenker på navnet ‘Eben-Eser’,” sa mor. Hun smilte. “Tenkte på å sette opp en minnestein selv?”

Natalie lo. “Vel, ikke akkurat, men jeg tenkte at vi kanskje kunne lage en notatbok over de gangene Gud har hjulpet oss,” sa hun. “Vi kunne legge til mer når noe spesielt skjer – slik som at dette treet bommet på huset.”

“Hei! Jeg har det!” utbrøt Magne. “La oss inkludere et bilde av oss alle her vi står foran dette store treet. Når vi ser dette bilde vil vi bli minnet om hvordan Gud tok vare på oss.”

Mor og far smilte samtykkende. “Vi kan kalle det vår Eben-Eser bok,” foreslo far. “Hent kameraet, Magne. La oss starte boken vår i dag!”

Hva med deg?

Har du en måte å huske på alt Gud har gjort for deg? Har du mottatt et spesielt bønnesvar, eller hat Gud beskyttet deg i en farlig situasjon? Har Han hjulpet deg gjennom et vanskelig fag på skolen? Hvorfor lager du ikke en oppskrivning av hva Gud har gjort for deg? Ikke gjør det for å dvele i fortiden, men for å bli påminnet om Guds hjelp når du møter vanskelige situasjoner.

Kom i hu Hans undergjerninger som Han har gjort

1 Krønikebok 16:12

Dagens nøkkelord: HUSK GUDS GODHET

—

29 JUNI

Txt: Lukas 19:12-23, 1 Korinterbrev 10:31

INGEN VÅTE AVISER!

“Det er så urettferdig,” utbrøt Ragnar da han og Pål kom inn på kjøkkenet etter skolen var over. “Jeg er din egen bror!”

Mor kikket opp fra arbeidet sitt borte ved ovnen. “Hva er det dere to krangler om?” spurte hun.

“Pål spurte en annen om å ta avisrunden hans mens han er på leir,” fortalte Ragnar henne. “Han kunne ha spurt meg. Han vet at jeg trenger pengene. Han er bare…”

“Hei! Jeg spurte deg om hjelp for ikke så lenge siden,” avbrøt Pål. “Jeg fortalte deg å legge avisene der de ikke ble våte av regnet, men du var så travel med å bli ferdig. Du bare kastet dem mot husene uten å ta tid til å se hvor de landet. Kundene mine var ikke fornøyde.”

“Jeg husker at jeg hørte Pål si at kundene hans klaget når avisene ble våte,” sa mor, “og han advarte deg om det, Ragnar. Jeg forstår at han ikke har lyst til å gi deg ansvaret for avisrunden i tre hele dager!” Ragnar skulte på broren sin og gikk ut med en grimase i ansiktet hans.

Etter middagen den kvelden brettet far servietten sin og plukket opp Bibelen sin for å ha familie andakt. Han leste om noen tjenere som var trofaste til et ansvar de var blitt gitt. Som et resultat av det ble de gitt enda større ansvar. Men en av tjenerne hadde ikke vært trofast, og alt ansvaret ble tatt fra ham. “Det er bra å sjekke oss selv for å se hvordan vi behandler våre ansvar,” sa far når han var ferdig med å lese.

Far fortsatte med å forklare litt bedre. “Jesus ønsker at vi alltid gjør vårt beste i alle jobber vi blir gitt,” sa han, “selv om det er skolearbeid, en type betalt arbeid, jobber i kirken eller hva som helst vi møter når vi lever hver dag for Ham.”

Ragnars tanker gikk tilbake til det som hadde skjedd med avisrunden, og han visste at det var hans egen skyld at broren hans ikke stolte på at han ville gjøre en god nok jobb. Kanskje jeg kan finne en måte å vise ham at jeg kan gjøre det bedre slik at han vil gi meg jobben neste gang, tenkte han.

Hva med deg?

Hvilken type arbeid gjør du? Arbeider du så godt du kan, eller forsøker du å bli ferdig så fort som mulig? Kanskje du tror at oppgavene du må gjøre er så små at det ikke spiller noen rolle om du gjør dem grundig eller ikke. Det spiller en rolle! Selv enn hva du gjør – til og med “små” ting – burde bli gjort på en slik måte at det gir ære til Gud. Dersom en kan stole på deg med de små jobbene, så vil folk stole på deg med større og bedre jobber. Og Gud vil det også.

Den som er tro i smått, er også tro i stort.

Lukas 16:10

Dagens nøkkelord: GJØR ALLTID DITT BESTE 

—

30 JUNI

Txt: Lukas 12:16-21

FORSIKTIG: KNUSBART MATERIALE

KRÆSJ! Lyden av knust glass laget ekko gjennom huset. Både Børre og moren hans kom løpende inn på kjøkkenet. “Å, Jasmine!” ropte mor da de så den lille jenten kikke i forferdelse på glassbitene fra en krystallvase som lå spredd over hele gulvet. “Du har knust den nye vasen min!”

“Det var ikke med vilje,” hulket Jasmine. “Jeg ville bare holde den, så skled den ut av hendene mine.”

Mor nikket. “Jeg kan se  det,” sa hun. “Akkurat npå vil jeg at du skal gå og vente på rommet ditt før du skjærer deg på glasset. Jeg skal komme og snakke med deg om et minutt, men først må jeg plukke opp dette. Børre, kan du være så snill å finne frem kost og brett til meg?”

Mens mor plukket opp de største glassbitene, så fant Børre kost og brett til henne. “Jasmine burde ha visst bedre enn å røre den vasen,” sa han og rynket pannen, “men siden hun løftet den opp, burde hun ha holdt den fast!”

“Det er sant,” sa mor seg enig. Hun så tankefull ut. “Bibel lesingen min i morges fikk meg til å tenke på nore annet som vi holder på – noe folk ofte lar glippe fra seg,” la hun til.

Børre så på de tomme hendene sine. “Hva er det?” spurte han. “Jeg holder ikke på noe akkurat nå.”

“Jeg tenkte på  sjelene våre,” svarte mor.  “Sjelen er den mest verdifulle tingen vi har, likevel tenker folk så lite på den og er så uforsiktig med den. Husker du historien Jesus fortalte om den rike mannen som bare var interessert i å ha masse mat og ha det gøy?”

Børre nikket. “Gud kalte ham en dåre, ikke sant?”

“Ja, og det var fordi den rike mannen hadde sørget for livet hans her på jorden, men han hhadde ikke tenkt på hva som ville skje når han døde,” svarte mor. “Mange mennesker gjør fremdeles den feilen og lar sjelene deres slippe inn i evigheten uten Herren. Å ta vare på sjelen din – passe på at du skal til himmelen – er det viktigste du kan gjøre.”

Hva med deg?

Er du opptatt av sjelen din? Det er noe spesielt inni deg som vil leve evig. Det hjelper ikke å eie hele verden dersom sjelen din er fortapt. Det er opp til deg å bestemme hvor du vil tilbringe evigheten – i himmelen eller i helvete. Stol på Jesus med en gang, før det er for sent, og få himmelen som ditt endested! (Se “Kristen på 1-2-3 under “Barnas Bibel-nøkkel)

For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel?

Markus 8:36

Dagens nøkkelord: SJELEN DIN ER VERDIFULL

—