22 februar: Hellig sorg

“Salige er de som sørger, for de skal trøstes.”

Matteus 5:4

Jesus snakker her selvsagt ikke om alle typer sorg, hvorav noen skjer som en naturlig konsekvens på syndige liv i en syndig verden. Men Han snakker om de som sørger for sin synd, i anger, og innser deres ondhet foran en hellig og god Gud.

Det er dette “knuste og nedbrutte hjertet” som Gud ikke vil forakte (Salme 51:19).

Husker du tolleren i Jesu liknelse? (Lukas 18:9-14.) Han kunne ikke se opp mot himmelen en gang, for byrden av hans egen synd og skyld veide så tungt på ham. Han slo seg på brystet og ropte “Gud, vær meg synder nådig!” Denne mannen, sa Jesus, gikk hjem rettferdig for Gud.

Sann, åndelig sorg er sentrert om Gud — ikke mennesker. Folk “sørger” ofte på grunn av deres feil, men bare fordi de ble tatt på fersken, eller lider selv, eller ser sine kjære lide. Men all synd (ikke bare “store” synder) burde forårsake et angrende hjerte til å sørge, velvitende om at det gjør Gud trist og vanærer Ham.

Sann åndelig sorg fører også til sann åndelig omvendelse, når en snur seg bort fra sin gamle levemåte til et liv med Kristus (2 Korinterbrev 7:10). Sorg som er utvendig  og midlertidig vil ikke bli trøstet.

Men hvordan vil de som virkelig sørger for synden sin bli trøstet? Hvordan vil de bli trøstet når de sørger på grunn av virkelig synd, virkelige byrder, og virkelig omvendelse? De vil bli trøstet fordi at de, gjennom Kristus, vil få kilden til sorgen deres fjernet.

I Kristus finner de tilgivelse, helbredelse, og kraft til å overvinne synden. Til slutt vil de bli trøstet når de blir fjernet fra ethvert nærvær av synd, i himmelen. Velsignet er de virkelig som sørger for synden sin.


 

%d bloggers like this: