18 juni: Trøst
“Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.”
Jesaja 40:1
Har du noensinne lagt merke til foreldres tendens til å repetere viktige ord eller fraser til barna, spesielt i en krisesituasjon? “Det går bra, det går bra”… “ikke vær redd, ikke vær redd”… “vær forsiktig, vær forsiktig”…
Det kan muligens være på grunn av antakelsen om at barnet ikke lytter til oss med en gang, spesielt dersom et annet høylytt eller skremmende objekt midlertidig har fanget oppmerksomheten hans eller hennes. Men det er også et resultat fra vår ønske om å plante ordene våre fast inn i sinnene og hjertene deres midt i en krise.
På samme måte snakker Gud her for å trøste folket sitt midt i deres ellers skremmende omgivelser: trøst, trøst. Med ett bestemt formål stresser Han på oss det faktum at Hans budskap ikke er alarmerende, men trøstende.
Og kanskje de mest trøstende ordene finnes i disse to frasene som følger etterpå: “mitt folk” og “deres Gud”. Gud forsikrer oss om at vi ikke er mindre Hans når vi skjelver under en forferdelig prøvelse, og Han er fremdeles vår Gud når følelsene våre forråder oss og sier noe annet.
Samme hvor høylytt eller skremmende prøvelsene du står overfor er, samme hvilken frykt og motløshet du føler, lytt til disse trøstende ordene fra din himmelske Far: “dere er fremdeles mine, og jeg er fremdeles deres”. Det er okay, det er okay!
larshaukeland 