Hvem var “de”?

Markus 2:1-5

1 Noen dager senere kom Jesus igjen til Kapernaum, og det ble kjent at han var hjemme.  2 Det samlet seg så mange at de ikke fikk plass, ikke engang utenfor døren. Mens han forkynte Ordet for dem,  3 kom de til ham med en som var lam. Det var fire mann som bar ham.  4 Men de kunne ikke komme fram til ham på grunn av trengselen. Derfor brøt de opp taket over stedet der han var, laget en åpning og firte ned båren som den lamme lå på.  5 Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Sønn, syndene dine er tilgitt.»”

I. Det var ikke plass til å ta imot dem (v. 2b)

Da Jesus talte var det mange som kom for å høre på Ham. De fleste så på Ham som en profet. Noen innså at dette var ikke bare et menneske, men Guds enbårne Sønn. Når Jesus kom til et sted, spredte gjetordet om Ham seg hurtig, og folk kom fra fjern og nær. Mange hadde hørt om Ham allerede. Noen håpet nok på å bli helbredet fra sykdom. Nysgjerrigheten var stor. Hva ville Jesus si eller gjøre denne gangen.

I dag samler vi oss ofte i store kirkebygninger of katedraler for å høre om Jesus. Hvorfor kommer vi? Er vi bare nysgjerrige, eller ønsker vi virkelig å møte snekkersønnen fra Nasaret? Kommer vi bare til kirken fordi det er det vi gjør på en søndag, eller ønsker vi virkelig å ha ett nært forhold til Jesus Kristus?

II. Ordet ble forkynt til dem (v. 2c)

Det viktige med denne sammenkomsten var at Guds Ord ble forkynt. Jesus brukte alltid anledningen til å spre hellige ord til folkeskarene når muligheten var der. På samme måte vil en menighet som virkelig ønsker å spre evangeliet bruke enhver anledning til å spre Guds Ord – fest, begravelse, fjelltur, båttur o.s.v. “De” som vi snakker om her, var under forkynnelsen. De fikk forkynt Guds Ord og var åpenbart påvirket at hva Jesus sa til dem.

III. De kom til Ham (v. 3a)

Hvor viktig er ikke disse på ordene? “De” kom til Ham. Dersom vi ønsker forandring i livene våre, må vi også komme til Ham, Jesus Kristus. Først når vi kommer til Ham kan vi få lagt fra oss våre tunge bører og bli frest av Ham. Først når vi kommer til Ham kan vi få forandret livene våre gjennom en ny fødsel – ett nytt liv! Dersom vi ikke kommer til Ham er det lite Jesus kan gjøre for oss. Vi må ta initiativet til å snakke med Ham. Jesus har gjort klar frelsen. Nå er det vår oppgave å respondere – å gjøre noe.

IV. De bar med seg en som var lam (v. 3b)

Fire av disse menneskene bar med seg en mann som var lam. På gresk står det “paralutikos” om denne mannen. Denne mannen paralysert på grunn av en eller annen sykdom. Hadde Bibelen vært skrevet i dag hadde det kanskje stått at han hadde cerebral parese. Denne mannen var ikke i stand til å komme til Jesus på egne ben, men hadde fire gode venner som var villige til å bære ham til Kristus. De hadde kanskje båret ham mange kilometer etter at de hadde hørt at Jesus skulle komme. Denne handlingen viseikke bare deres omsorg for denne mannen, men også deres tro på at Jesus ville være i stand til å hjelpe vennen deres.

V. De kunne ikke komme nær Jesus på grunn av folkemengden (v. 4a)

Det må ha vært forferdelig for disse mennene når de kom til der Jesus var for å finne ut at de ikke kunne komme seg inn til Jesus fordi folk stod som “sild i tønne”. Ofte blir vi møtt med ekstra utfordringer når vi har bestemt oss for å gjøre noe. Veien er ikke alltid lett å gå. De fleste menneskene i denne verden er på “highway to hell”, motorveien til helvete. Vi få som går Guds vei følger en liten sti, og den stien er ikke bein. Den har mange svinger, duper og bakketopper. Ofte krever det av oss at vi setter oss ned for å finne ut hva vi skal gjøre for å komme oss i riktig retning igjen. Mennene som bar den lamme mannen møtte også en hindring som de måtte overvinne.

VI. De brøt opp taket (v. 4c)

Det kan se ut som om Jesus var i sitt eget hus. Han var “hjemme” i følge vers 1. De fleste husene på Jesu tid hadde en åpning i midten hvor man ofte tok imot gjester, og det var trolig her Jesus satt og delte Guds Ord med tilhørerne. Noen hus hadde trapper opp til taket. Det ville ha vært utrolig vanskelig å ta den lamme mannen opp en stige, men samme hva som måtte gjøres, så stod mannens venner på. De skulle få mannen til Jesus! Oftest hadde husene flatt tak med en taklem som kunne åpnes. Dette hullet har tydeligvis ikke vært stort nok ettersom de måtte bryte opp taket for å få plass til den lamme mannen. Taket var trolig belagt med fliser som kunne fjernes. De fire vennene var bestemte og ga ikke opp.

VI. De firte ned båren (v. 4d)

Det greske ordet for “båre” er “krabbatos”. Det blir oversatt som “bed” (seng) på engelsk. Betydningen av ordet er trolig “madrass” – en billig seng som mange brukte på denne tiden. Den hadde de gjort til en båre, trolig ved å feste trestenger til madrassen. De kom ikke bærende på en stor, tykk dobbeltseng av tre som tok kjempestor plass. De senket ned denne provisoriske båren til hvor Jesus satt og snakket. Endelig hadde de fått vennen sin frem til Jesus. Det får meg til å undre på om vi hadde vært villige til å gjøre like mye for å få våre venner til Jesus.

VII. Jesus så deres tro (v. 5a)

Av og til spør Jesus om troen til de Han snakker med, men det vennene hadde gjort for den lamme gjorde det unødvendig å spørre dem. Jesus så på handlingene deres at de trodde på Ham. De visste at Jesus kunne helbrede vennen deres, så Han gjorde akkurat det. Dersom vi skal utrette noe i våre åndelige liv, må vi også tro. Ved tro kan vi gjøre hva som helst. Tro kan flytte fjell! Dersom Gud ka se vår tro i hva i gjør, så vil Han ha lyst til å gi oss det vi ønsker. Han har allerede lovet oss det vi trenger, men Han ønsker å gi oss mer enn det.

Hvem var “de”? De var troende som handlet i tro. Så står det “Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud” (Lukas 5:25). Den lamme tok med seg madrassen sin og gikk hjem. Han fortalte sikkert alle han kunne om hva Jesus hadde gjort for ham. La oss også fortelle andre hva Gud har gjort for oss.


 

%d bloggers like this: