7. Hva har vi røvet fra deg?

“Skal et menneske rane fra Gud, siden dere raner fra meg? Men dere sier: Hva har vi røvet fra deg? – Tienden og de hellige gaver.”

Malakias 3:8

Her kommer vi til Skriftstedet som er flittig brukt av frikirker som gir tiende. Ingen tale om å gi penger til Gud – eller til menigheten – er fullstendig uten bruk av Malakias 3:8. Jødene ble beskyldt for å rane – eller robbe – Gud, og siden det er Herren selv som dier dette, så innebærer det nok riktighet. Dette hjalt ikke bare presteskapet, men hele folket (3:9). Dette er en alvorlig anklage som mange i dag også er ansvarlige for å ha begått.

Det å gi tiende er en ting som går langt tilbake i tid. Allerede i 1 Mosebok 14:20 leser vi: “Og Abraham gav ham (Melkisedek) tiende av alt.” Tienden er 10% av alt du tjener. På Gamle Testamentets tid betalte man ofte 10% av dyrene sine eller 10% av grøden på markene. I dag snakker vi om 10% av det vi tjener i penger. Melkisedek blir videre omtalt i Hebreerne 7:1-2 hvor det står: “Denne Melkisedek var konge i Salem og prest for den høyeste Gud. Det var han som gikk Abraham i møte og velsignet ham da han vendte tilbake etter seieren over kongene. Han er uten far og uten mor – uten ættetavle. Hans dager har ingen begynnelse og hans liv ingen ende, men han er prest for alltid.” Dette – at Melkisedek ikke har far eller mor, ikke har noen begynnelse eller ende – gjør at mange mener at dette er Gud selv – antakelig i Sønnens skikkelse. Dette var med andre ord en “theofane”s eller “kristofanes” – det vil si en pre-Betlehem åpenbarelse av Kristus. Abraham betalte derfor her tienden til Gud selv, slik som vi også gjør i dag.

Så finner vi igjen ordet “tiende” i 1 Mosebok 28:22. Der står det: “Denne steinen som jeg (Jakob) har reist til minnestein, skal være et Guds hus. Og av alt du gir meg, vil jeg gi deg tiende.” Da Jakob satte opp et minnesmerke for Herren i byen “Betel” (som betyr “Guds hus”), lovet Jakob at han ville betale tiende til Herren Gud. Vi kan se at allerede før vi kan lese at Gud har befalt det, så hadde flere gudfryktige mennesker for vane å gi 10% av det de hadde til Herren, Dette er altså en gammel tanke. Vi kan ikke bevise at Gud befalte dem å gi tiende før Moseloven, men vi kan vise at Abraham og Jakob gjorde det, og de er absolutt ingen uviktige personer i Guds Ord.

På Moses sin levetid finner vi at Gud befaler jødene å betale tiende. 3 Mosebok 27:30, 32 sier: “All landets tiende av jordens utsæd og av trærnes frukt hører Herren till. Den er helliget av Herren… Og all tienden av storfe og av småfe, av alt det som går under hyrdestaven – hvert tiende dyr – skal være helliget av Herren,” Senere finner vi at tienden skulle gis til levittene som skulle tjene som prester (4 Mosebok 18:21). Fra Moseloven har dette vært en lov for jødene, og i dag brukes tienden til å betale lønn for en pastor eller forstander mye på samme måte. Noen kritiserer tienden ettersom tienden i Nye Testamentet har hatt en negativ sammenheng (Matteus 23:23, Lukas 18:12), men dette er fremdeles måten menigheter får penger til å drive en menighet i dag. Husleie, lønn til pastor, nye stoler, strøm og forskjellige programmer for å forsøke å få folk til kirken er bare noen av utgiftspostene. I tillegg har vi misjon, som er et helt annet foretagende, og har mer med “de hellige gaver” å gjøre enn med tienden.

Predikanter i dag siterer ofte Malakias 3:10 når de taler om tienden. “Bær hele tienden inn i forrådshuset, så det finnes mat i mitt mus. Prøv meg på denne måten, sier Herren, hærskarenes Gud, om jeg ikke vil åpne himmelens luker over dere og øse ut velsignelser over dere i rikelig mål!” Dette er sant og skriftlig. Vi burde gi tiende slik at menighetsarbeidet kan fortsette. Jødene på Malakias tid gjorde ikke dette, og derfor ble Guds velsignelser fraværende fra dem. Deres frekke kommentarer, spott og synd må ha gjort Herren Gud trist. Jødene hadde ikke bare holdt tilbake tienden fra Guds hus, men de hadde heller ikke gitt noen hellige gaver – en gave som kommer i tillegg til den vanlige, påtvungne tienden. Det er ikke rart at de så rundt seg og så at andre nasjoner hadde mer enn dem. Og de andre nasjonene holdt sikkert ikke noe tilbake for avgudene sine, men ga dem både mat og drikke – og til tider ofret de til og med mennesker til dem. Jødene viste mye mindre ære til sin egen Gud, og dette var himmelens Gud som har skapt hele universet, ikke bare en statue av stein eller tre som ikke kunne gjøre noe fra eller til.

Hva som med kritikerne av tienden? Dem som sier at tinden bare hører Gamle Testamentet og jødene til, og at Jesus irettesatte dem som betalte tienden. Da må vi se til skriftsteder som Lukas 6:38. “Gi, så skal det bli gitt dere! Et godt mål, stappet, ristet og overfylt, skal bli gitt dere i fanget! For med det samme mål som dere har målt med, skal det måles igjen til dere.” Og i 2 Korinterbrev 9:6-7: “Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt, og den som sår rikelig, skal høste med rik velsignelse. Enhver må gi slik som han setter seg fore i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver.

Disse to versene ser ut til å motsi hverandre litt. “Gud elsker en glad giver.” Okay, vi er kanskje ikke nødt til å gi tienden etter dette, men Jesus ga villig vekk til de som var trengende. Det er kanskje viktigere å gi med glede enn å gi riktig beløp, men se hva vi går glipp av dersom vi ikke gir. “Gi, så skal det bli gitt til dere!” Vi skal ikke gi slik at vi kan få tilbake noe. Vi gir ikke til penger til noen fordi vi tror de vil gi oss enda mer penger tilbake! Dette ville være egoistisk! Vi skal gi ut av kjærlighet! Vi skal gi til andre fordi vi ønsker å hjelpe noen, fordi Gud beveger oss til å gjøre det.

Når vi gir masse penger til noen, hva skjer da? Vanligvis går vi tok for penger og kommer i nød selv. Slik er det ikke når vi gir til Herren. “Gi, så skal det bli gitt dere! Et godt mål, stappet, ristet og overfylt, skal bli gitt dere i fanget!” Når det står “overfylt”, så betyr det at vi snakker om et overflødighetshorn. Koppen er full, og det renner over. Vi har ikke plass til alle velsignelsene som Gud ønsker å gi oss. I en julefilm som jeg virkelig liker, blir fru Julenisse (Mrs. Claus) sitert å si “gi større klemmer, så får du større kyss”. Det samme sier Paulus. Gir du lite, får du lite tilbake. Gir du mye, vil du få mye tilbake. Herren Gud ønsker at du skal gi Han hjertet ditt på en slik måte at du ønsker å gi det du kan til Ham og til folk som har lite og trenger litt hjelp underveis. La kjærligheten seire i livet ditt! Elsk Herren din Gud av hele ditt hjerte. Og elsk nesten din som du elsker deg selv.


 

%d bloggers like this: