Herr Eriksen (1983)

Herr Eriksen

Den handelsreisende skrek i fortvilelse og slo knyttnevene i dashbordet. Han hadde simpelt hen ikke tid til slikt. Han måtte være i Oslo før klokken var 15:00, ellers kunne han rett og slett glemme den feite kontrakten med sykehuset. Han hadde vært selger for et farmasøytisk selskap i seks måneder nå, og dette var en av de største kontraktene han hadde hatt muligheter for å inngå siden han hadde begynt i denne jobben. Han åpnet døren og tredde ut. Han rettet på den stripete dressen sin før han gikk rundt bilen og undersøkte høyre forhjul. Det var akkurat som han hadde tenkt; han hadde punktert. Han knurret høylydt før han ga den røde Volvoen et kraftig spark.
– Drittbil, skrek han.
Han gikk rundt bilen igjen og åpnet bagasjerommet. Så gravde han rundt der en stund før han løftet ut et reservehjul. Febrilsk lette han rundt i bagasjerommet en stund før han plutselig rettet seg opp med et fortvilet uttrykk i ansiktet. Det var jo sant! Naboen hadde lånt jekken for to uker siden, og han hadde ikke kommet tilbake med den igjen.
– At det går an! ropte den handelsreisende.
Han strøk seg over det glattbarberte fjeset sitt og klødde seg på haken.
Det måtte da finnes noen som han kunne låne en jekk fra. Kanskje på en av gårdene som lå like ved motorveien her. Han låste bilen og startet å rusle bortover langs siden av motorveien. Langt oppe kunne han se en gård med rød løe og gult gårdshus. Han slengte dressjakken over skulderen og satte kursen opp mot gården. Solen varmet godt på denne julidagen, og mannen ble god og varm jo lengre han gikk. Han knurret langsomt til seg selv om denne ulykken som hadde rammet ham, og han tenkte hardt på hva han skulle si til naboen som ikke hadde levert tilbake jekken. Han skulle aldri få låne noe som helst noensinne! Det var lysende klart!
Etter et kvarters gange kom den handelsreisende endelig frem til gården. Veien hadde vært lang og kronglete og oppover. Han gikk rett opp til hoveddøren og fant et gammelt ringeapparat. Eriksen, stod det på døren. Mannen ringte på dørklokken, men ingenting hendte. Nå banket han på døren. Etter en liten stund banket han igjen, denne gangen på dørkarmen. Endelig hørtes det en knirkende lyd innenfra, antakeligvis en usmurt dør som åpnet seg på innsiden. Døren åpnet seg, og en svær mann med rødlig hår og skjegg kom ut i døråpningen.
– Ja?
Den handelsreisende trakk pusten.
– Jeg beklager å forstyrre deg, men jeg har fått en punktering nede på motorveien, og så lurte jeg på om du kanskje hadde en jekk jeg kunne låne i noen minutter. Jeg er på vei til Oslo, og har litt dårlig tid!
Den store mannen tok frem en tannpirker og begynte å pirke ut kjøttrester mellom tennene.
– Tja, tygget han.
– Har du noe navn? Selv heter jeg herr Eriksen!
Den handelsreisende rakte frem hånden sin og sa:
– Paul Olsen her!
Eriksen bare glodde på den handelsreisende uten å ta imot hånden.
Så bredte det seg et smil over ansiktet hans.
– Jekk? Sa han blid som en lerke.
– Jo, jeg tror da det! Bare vent et øyeblikk!
Han forsvant inn i huset, og slamret igjen døren.
Paul Olsen stod igjen på trappa og ventet. Det tok en god stund før han dukket opp igjen. Han stakk hodet ut døren og sa:
– Vi har bare en stor jekk på låven, så kanskje vi kan taue bilen opp til huset, så kan vi fikse den her!
Olsen kostet litt støv og sand av dressen sin og børstet hendene gjennom det vannkjemmede håret.
– Jeg trodde jeg kunne bare låne jekken … begynte han.
Eriksen la hodet tilbake og lo hjertelig.
– Ok, sa han.
– Men da vil jeg være med! Vi har bare denne ene jekken, forstår du!
Han var åpenbart bekymret for at den handelsreisende skulle stikke av med jekken, og det var jo forståelig ettersom han var en komplett fremmed.
– Ok, sa Paul Olsen.
– Skal vi dra?
Eriksen nikket før han forsvant inn i huset igjen.
Den handelsreisende sukket dypt mens han lente seg mot husveggen.
En liten stund etterpå hørte han en motor starte opp bak huset, og herr Eriksen kom kjørende frem i en gul pickup truck.
– Hopp inn, herr Olsen! ropte han.
– Vi skal nok få bilen din ordnet!
Den handelsreisende hoppet inn, og de kjørte ned den humpete gårdsveien til motorveien. De måtte kjøre litt oppover motorveien, snu ved neste avkjøring, og så komme tilbake til den handelsreisende sin bil.
Herr Eriksen nikket.
– En Volvo V70 R AWD, fastslo han da han så bilen.
– Er du fornøyd med den?
Paul Olsen nikket.
– Den er ok, mumlet han.
Eriksen parkerte bak den handelsreisendes Volvo og satte på nødlysene.
Han fant frem et kryss og løsnet boltene litt. Så stakk han den store tunge jekken under bilen og jekket den opp. Det punkterte dekket føk av, og reservehjulet gled hurtig på. Dette hadde nok bonden gjort flere ganger før!
Han skrudde på mutrene, slapp ned bilen, og strammet mutrene mer.
Paul Olsen smilte fra øre til øre.
– Tusen takk, herr Eriksen! sa han glad.
– Kan jeg få betale deg litt for hjelpen? Jeg setter virkelig pris på hjelpen din!
Herr Eriksen ristet på hodet.
– Åpne panseret er du snill, sa han blidt.
Paul Olsen åpnet panseret uten å tenke noe særlig over det.
Herr Eriksen hentet motorolje og vindusspylervæske fra pickup trucken.
– La meg få fylle opp dersom du trenger det, sa han.
– Så kan jeg få se på motoren din samtidig.
Nå var det Paul Olsens tur å riste på hodet.
– Det er ikke nødvendig, sa han.
– Men jeg vil gjerne få betale deg noe!
Herr Eriksen målte oljenivået.
– Ikke fornærm meg! sa han.
– Jeg ønsker bare å gi deg litt ekstra service og være litt vennlig mot deg. Vær så snill og ikke ødelegg gjestfriheten med å tilby meg penger!
Paul Olsen hentet lommeboken frem fra hanskerommet mens herr Eriksen holdt på å fylle olje på motoren.
– Hvor mye vil du ha? Spurte den handelsreisende.
– Ikke noe som helst, bjeffet Eriksen.
Han fylte på vindusspylervæske og smalt ned panserlokket.
– Ta vekk lommeboken din, sa han morskt.
– Ellers blir jeg sinna på deg!
Olsen trakk på skuldrene med et sukk og la lommeboken tilbake i hanskerommet.
– Ikke si at jeg ikke tilbød deg noe, sa han.
Eriksen smilte bredt.
– God tur! Han vinket med venstrehånden..
Den handelsreisende satte seg inn.
– Takk igjen, ropte han.
Så startet han opp bilen og satte på blinklyset. Han vinket da han svingte ut i motorveien. Han økte farten litt, men plutselig begynte bilen å harke og hoste. Bilen senket farten, og snart sto bilen stille, midt i motorveien. Nødlysene kom på i en fart, og herr Eriksen kom løpende i full fart. Så snart som mulig fikk de dyttet bilen ut til siden, og Paul Olsen sukket fortvilet.
– Hva nå? ropte han.
Herr Eriksen plukket seg i nesen og gned seg på haken.
– Vi tauer bilen opp til meg, så kan jeg kike på den. Det kan jo være en liten ting som er feil.
Paul Olsen stønnet.
– Ok, da, mumlet han.
Eriksen fant frem slepetau fra lasteplanet og festet det i Volvoen. Så festet han det i sin egen bil, og så bar det i vei. De slepte langsomt og sikkert, ned motorveien og opp til høyre hvor gården lå. Inne på tunet kjørte de rundt gårdshuset til låven hvor det lå blant annet flere bilvrak rundt omkring.
Herr Eriksen hoppet ut av pickupen.
– La oss ha noe å drikke først!
Den handelsreisende så ikke så blid ut.
– Jeg har ikke så mye tid, innskjøt han.
Herr Eriksen lo.
– Det er en varm dag! Vi trenger litt drikke! Kom igjen!
Olsen trakk på skuldrene. Det ville vært godt med noe å drikke.
– Karen!
Eriksen ropte inn mot huset.
– Har du litt drikke til oss?
En liten blond kvinne med nedbøyd hode kom med raske skritt ut til en veranda med stoler og bord. Hun bar et brett noe som liknet på appelsinjuice.
Eriksen fikk Paul Olsen til å sette seg ned.
– Dette er nypresset appelsinjuice, sa han stolt.’
– Vi lager den selv, av egen frukt!
Han snudde seg mot Karen.
Hun nikket anerkjennende mot mannen sin.
– Du kan få det største glasset, sa han.
– Jeg trenger ikke så mye … begynte den handelsreisende.
– Sludder og vrøvl! Brølte Eriksen.
– Det er du som har gjest!
Han rakte Paul det største glasset med et triumferende smil på leppene.
– Drikk opp! Slapp av! Nyt solen!
Eriksen tømte sitt glass helt og holdent.
Paul Olsen var ikke langt etter.
Plutselig begynte Eriksen å gapskratte.
– Flink gutt! sa han.
– Det var bra at du fikk punktering, sa han, stillferdig nå.
– Det var også bra at jeg fikk skrudd av bensintilførselen til motoren din!
Den handelsreisende løftet øyenbrynene.
– Hva er det du sier? Hvorfor det?
Eriksen lente seg over mot Olsen.
– Alt skal bli åpenbart for deg, herr Paul Olsen!
Han hevet stemmen langsomt mens han nærmet seg fjeset til Olsen.
– Vet du for øvrig hva som er verdens beste kjøttsort?
Paul Olsen følte Eriksen presse ham tilbake i lenestolen.
– Nei? sa han forsiktig.
– Det er menneskekjøtt! Eriksen fikk en rar glød i øynene sine.
– Og vet du hvorfor det er best i hele verden?
Paul Olsen var skrekkslagen og paralysert over denne plutselige forandringen av herr Eriksen.
– Uh uh, mumlet han og ristet hodet.
– Det er fordi det er så rent, sa Eriksen.
Men så ble herr Eriksens øyne kjempestore. Han kastet seg bakover med et rykk og veltet to av stolene rundt bordet. Han grep seg om halsen mens han sjanglet bortover mot huset.
– Karen! ropte han.
– Ditt forbaskede kvinnemenneske! Du byttet om drinkene!
Karen kom til syne i døråpningen da herr Eriksen falt på bakken. Han rullet frem og tilbake på bakken mens han hveste og holdt seg rundt halsen.
Karen kom forsiktig nærmere.
– Jeg beklager så mye, Anton! sa hun, øynene full av tårer.
– Jeg kunne ikke være med på dette en gang til!
En ekkel lyd kom fra herr Eriksens hals før han ble liggende livløs.
Fru Eriksen snudde seg mot den handelsreisende mens tårene rant i strie flommer.
– Jeg beklager så mye … forsøkte hun. Så klarte hun ikke å si noe mer.
Paul Olsen så lamslått på den døde kroppen foran seg. Beina var som gele. Langsomt klarte han å bevege seg igjen. Han vaklet frem til pickupen, gled inn i setet og startet opp motoren. En stor støvsky reiste seg bak bilen da den forsvant nedover gårdsveien ned til motorveien. Så snudde den nesen mot Oslo og forsvant rundt nærmeste sving …

Utdrag fra “Doktor Zevs fotoalbum” 2010 (revidert utgave)

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: