Ære Være Dompappen (1993)

Jeg så deg nok

du stirret på meg

og spiste mat fra fuglebrettet

Du kan vel si

at det var likt seg

og at jeg burde ta til vettet

For hvem av oss har evner til slikt

som kalles “å skrive et dikt”?

Kunne du snakke

så kom vel en sang

som varte både lenge og vel

Med både latter

og gråt på en gang

om masse arbeid og flid og stell

Men hvem av oss har arbeidet mest

og gjort mest for vår gjest?

Jeg vil vel si

vi begge synger

om livet vårt og våre kjære

Når stormen blåser

og båten gynger

så vil vi ikke miste ære

For hvem av oss har ansiktet tapt

og over for mye gapt?

Når sol går opp

og sol går ned

da går vi stadig på nye veier

Vi ofrer tid

og ønsker fred

så følger vi når jorden dreier

For hvem av oss vil utenfor stå

når verden starter å gå?

Et glimt av lys,

nå er den her

Dompappen synger om svunne dager

Jeg føler noe

hver gang den er nær

Det er vel noe som meg behager

Men hva er det som trykker meg slik

– en dompapp som er meg lik?

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: