En ny reformasjon, eller en ny defamasjon?

Image result for reformation

Martin Luther henger opp sine 95 avhandlinger

Steve Chalke er en mann på ett oppdrag: han ønsker en ny reformasjon for å erstatte den Martin Luther startet for 500 år siden. Chalke er en innflytelsesrik britisk baptist pastor, internasjonal taler, forfatter, entreprenør og grunnlegger av Oasis Trust – en høyest konversasjonell figur. Siden begynnelsen av 2018 har han presentert hans nye “95 avhandlinger”, ikke ved å hamre dem til Wittenberg katedralens dør, men ved å poste 95 “store spørsmål” på ett annet offentlig medium, YouTube. I skrivende stund har Steve så langt jobbet seg igjennom 35 forskjellige videoer, inkludert: “Dårlig teologi koster liv”; “Kirken tar Bibelen alvorlig, ikke bokstavelig”; “Å kalle Bibelen ufeilbarlig har stoppet oss i å ta den seriøst”; “Ungdomsbibellesning vedrørende LGBT mental helse”; “Tradisjonelle syn på korset billiggjør Guds tilgivelse”; og så videre.

Som de som støtter skapelsessynet kanskje er klar over, og som titlene til Chalke foreslår, så er han ingen talsmann for en returnering til bibelsk autoritet, særlig ikke på noen måte som kristne er kjent med, eller som Martin Luther ville ha ønske. Helt siden Chalkes ubibelske diatribe i hans anti-evangelium The Lost Message of Jesus, har bekymrede kristne blitt klar over hans sjokkerende glidning inn i liberalisme og frafall. Det var i den boken at han formulerte sin nå berømte frase som karakteriserer den den tradisjonelle forståelsen av Jesu frelsesverk som “kosmisk barnemishandling”, og setter frem ideen om Jesu straff på vegne av syndere (straffesubstitusjon) som usmakelig.

1 Mosebok er tilgjengelig

Chalk er sitert å ha sagt “Kreasjonisme er bare søppel”, at det aldri burde bli undervist i hans akademiske skoler, og at poesien i 1 Mosebok er “basert på den babylonske skapelsesmyten”. Men det er her at vi finner sakens kjerne: Når 1 Moseboks historie er kastet bort innen akademiske sirkler, delvis for å tilfredsstille evolusjonen med Bibelen, så åpner det seg en vid flomport som til slutt vasker bort fundamentet til den bibelske autoriteten. Hans gjentolkning av forsoningen er uløselig bundet til hans gjentolkning av 1 Mosebok – der var aldri noe syndefall, og døden har alltid vært en del av naturen. Hvorfor ville da Jesus, “den siste Adam”, dø for menneskeheten dersom de ikke var frafalt som ett resultat av Adams synd? Steve Chalke tror virkelig ikke på menneskehetens arvesynd; istedenfor tror han på “opprinnelig godhet” og at korset var bare en demonstrasjon av Kristi kjærlighet.

Så hva med hans “nye reformasjon”? Faktisk er der ikke noe nytt i det hele tatt. For eksempel, i diskusjonen hans “Ta Bibelen seriøst men ikke bokstavelig” sier han at vi må gjenkjenne Bibelen som et “bibliotek” skrevet av “flere forfattere” (så langt , så bra). Problemet kommer når han uriktig hevder at disse forfatterne bare hadde delvis og gradvis utvidende forståelse av hva de snakket om med “selvmotsigende stemmer”. Han resonerer at å se Bibelen på denne måten er “intellektuelt ærlig”. Han gir sine favoritteksempler på bibelsk selvmotsigelse: “I 1 Mosebok er der to forskjellige skapelseshistorier… (som) motsier hverandre… over rekkefølgen av skapelsen… ingen av dem er skrevet som vitenskapelig tekst eller som en historisk fortelling”. Han argumenterer at 1 Mosebok 1 og 2 var dikt som skulle leses offentlig som motsetning til de babylonske skapelsesmyene og at å vite dette tillegger “dybde og mening til historien i 1 Mosebok, for ikke å nevne fjerner den unødvendige og villedede kollisjonen med vitenskapen”. Chalke hevder at å undervise dette til søndagsskolebarn oppfordrer dem til “å skrive sine egne skapelsesdikt og historier” som i følge ham vil “redde manges tro… når de kommer inn i tenårene”.

Med å anta at syndefloden i 1 Mosebok er en massiv snublestein for troen, spør han hvordan Noah kunne “samle alle de dyrene fra rundt hele verden? Hvordan fikk han dem alle om bord? Hvordan matet han dem når de først var der? Hvordan hindret han at de drepte hverandre?” Han tror det ville være umulig for menneskerasen å gjenetablere seg etter flommen, og spør “ble hele menneskeheten virkelig gjenbygd fra herr og fru Noah og deres tre sønner og koner? Spørsmålene bare fortsetter å komme!”

Så hva er Schalkes svar? Flommen i Noahs dager skjedde aldri! Virkelig “hard historie” finner man bare fra Abraham og videre. Chalkes løsning er at historien om Noah ble lånt fra Gilgamesh fortellingen og fortellingen i 1 Mosebok le skrevet for å “begrave” Gilgamesh, og på den måten bringe “mening, håp og formål” til de første lytterne. Men dersom det bare er en gjenfortolket myte, hvordan kan det bringe håp og mening? Chalke spør om noen av fortellingene i 1 Mosebok er historiske fortellinger. Han svarer “nei!” men fortsetter med å skille teologi fra historien og spør om noen av disse historiene er sanne. Svaret hans er “alle sammen!… Det kan de lære oss er mye viktigere enn bare historie…!” Men hvordan kan teologien være sann dersom alt bare er oppdiktet?

Seriøs om skapelsen

Chalkes siste utfordring er å “ta Bibelen seriøst nok til å undervise den godt”. Mitt svar til Steve Chalke er at han verken tar Bibelen seriøst eller underviser den bra! Vi trenger materialer som bloggen min til å hjelpe med å forsvare troen til de unge, og bygge ett robust, bibelsk verdenssyn og besvare spørsmålene til en skeptisk, utroende tidsalder.


 

Advertisements
%d bloggers like this: