larshaukeland

Åndelig forløsning (Lukas 8:26-36)

“Og folk dro ut for å se hva som hadde hendt. Da de kom fram til Jesus, fant de mannen som de onde åndene hadde forlatt. Han satt ved Jesu føtter, påkledd og ved sans og samling.”

Lukas 8:35

EN BUNDET MANN (Lukas 8:26-29)

Mannen med demoner (8:26-27)

Forskjellige manuskripter har gitt flere forskjellige navn til Gargadenes området, inkludert “Gerasenes” og “Gergensenes“. Det eksakte området kan ikke defineres presist, men vi vet at det var lokalisert på østsiden av Genesaretsjøen. (Se på de engelske kommentarene under Markus 5. Det finner du ved å gå til Bits & pieces og plassere musen over Archaeology. Så finner du Markus og så posten på Markus 5.) Mange kart viser en by som het “Gadara” som en del av regionen som het Decapolis, som inneholdt ti greske byer. Dette ville i så fall plassere stedet sørøst for Genesaretsjøen.

Det som er vesentlig om Jesu reise der er at Han dro inn på hedningenes område. Vi er ganske sikker på at dette var hedensk område fordi det ville ikke ha vært en stor flokk med griser på jødisk område.

Når Jesus og disiplene Hans steg i land ble de møtt av en demonbesatt mann. Tre fakta er skrevet ned om ham: han hadde vært besatt lenge, han løp rundt naken, og han levde blant gravene på kirkegården istedenfor å bo i et hus. Disse gravene var skåret ut i fjellsidene, noe som resulterte i et huleliknende mausoleum. Velstående mennesker hadde graver med mer enn et kammer slik at graven kunne romme flere familiemedlemmer. De ubrukte rommene kunne ha blitt brukt av en mann som dette.

Demonenes frykt (8:28)

Denne mannen kom for å møte båten Jesus og disiplene Hans kom i. Motivet hans kan ha vært å skremme dem bort, i alle fall før han gjenkjente Jesus.

Så snart mannen gjenkjente Jesus, skrek han ut og falt på ansiktet sitt foran Ham. Dette var ikke tilbedelse men heller en motvillig underkastelse overfor Jesu autoritet. Han ropte antakelig til Jesus for full kraft i en kombinasjon av frykt, sinne, og forsvar. Når han ropte «Hva vil du meg, Jesus, du Sønn av Gud, Den høyeste?” (Lukas 8:28), så ytret han et ønske om å få være alene. Kanskje det var en bekreftelse på at de hadde absolutt ingen ting felles. Jesus helbredet og ga liv, mens demonene ødela.

Demonenes primære forespørsel var å ikke bli pint. Dette var en klar tilståelse om at de innså Jesu autoritet over dem og Hans evne til å utøve dom over dem. Demonene vet at deres endelige skjebne er evig fengsel, noe som kan sees i noen få vers (Lukas 8:31).

Demonenes kraft (8:29)

Jesus hadde allerede kommandert denne demonen (og kompanjongene hans) til å forlate denne mannen. Han visste hvor mektige disse demonene var og hva de hadde gjort med mannen.

Demoner hater alt som kan assosieres med Gud og Hans plan, og dette er spesielt sant når det gjelder hatet deres for Hans folk. Det demoniske målet er å ødelegge dem på hvilken som helst måte som vil fremme Satans formål. De er komplett dedikert til det onde og å oppnå viljen til mesteren deres, Satan. Kraften deres kan sees i hva de gjorde med denne mannen. Han utviste en slik fysisk styrke, med krefter fra demonene som bodde inne i ham, slik at ingen kunne underkue ham.

EN FRIGITT MANN (Lukas 8:30-33)

Demonenes forespørsel (8:30-31)

Når Jesus spurte etter demonens navn, svarte han “Legion“. Lukas sier at det var mange demoner inni ham. En romers legion talte mellom 3000 og 6000 menn, noe som indikerer at antallet demoner var veldig høyt, men ikke presist hvor mange.

Nå som de alle var klar over Jesu autoritet over dem, bønnfalt de Ham om ikke å sende dem “ned i avgrunnen” (Lukas 8:31). Vi kan bare forestille oss hva denne kakofonien av stemmer må ha hørt ut som. De visste at Han ikke ville tillate dem å bli i mannen, så de var ivrige etter å finne et alternativ. De ville imidlertid ikke bli sendt til den verste stedet de visste om. Det greske ordet er “abussos“, og refererer til en avgrunn eller bunnløs gruve.

Johannes åpenbaring 9:1 refererer til en engel fra himmelen som har blitt gitt nøkkelen til “avgrunnens brønn“, og Johannes åpenbaring 20:1-3 refererer til den som stedet hvor Satan oppholder seg i tusenårsriket. 2 Peter 2:4 og Jakob 1:6 nevner et sted hvor bestemte falne engler blir oppbevart nå i lenker og mørke mens de venter på dommen. For en eller annen grunn er de tydeligvis skyldig i en eller annen forferdelig aktivitet og får ikke lov til å bevege seg rundt på jorden eller noen andre steder.

Demonenes ødeleggelse (8:32-33)

Demonene ønsker antakelig alltid å bo en eller annen kropp. Som alternativ til å bli sendt til dypet, spurte de tillatelse til å gå inni kroppene til en flokk med svin som gresset i nærheten. Markus 5:13 sier at det var 2000 i flokken, et ganske høyt tall. De ville antakeligvis ha foretrukket å gå inn i noen mennesker i nærmeste by, men de visste at Jesus aldri ville gi dem lov til det, så de valgte grisene.

Lukas sier at Han tillot dem å gå inn i grisene. Dette er en god påminnelse om at Satan og hans hær ikke har noen kraft eller autoritet i seg selv. Mens djevelen blir kalt “denne verdens gud” (2 Korinterbrev 4:4), så betyr det ikke at han er fri til å gjøre alt han vil. Han er fremdeles under Guds kontrollerende hånd og kan ikke gjøre mer enn  han får lov til.

Vi må konkludere i følge Guds timeplan, var det ikke tid for å ødelegge demoner. Jesus lot Satans onde makt bli avslørt, noe Han også gjør i dag. Vi spør av og til hvorfor enkelte ting får lov til å skje på jorden velvitende om at Jesus lett kunne ha trådt fram og stoppet det. Vi står alle foran den virkeligheten at det ikke er tid for Gud å handle slik. Satan blir tillatt å vise hvor ond han virkelig er.

Reaksjonen til grisene var voldsom. Den fredelige flokken ble plutselig ekstremt agitert og raste avgårde nedover fjellsiden, styrtet inn i sjøen og druknet.

EN UTLEVERT MANN (Lukas 8:34-36)

Frihet fra demonene (8:34-35)

De som passet på svineflokken flyktet umiddelbart fra stedet og begynte å fortelle alle i byen hva som hadde skjedd. Snart samlet en folkemengde seg og skyndte seg ut for å se hva som hadde foregått. Alle var kjent med denne mannen på grunn av forstyrrelsene han hadde påført samfunnet der, så det var vanskelig for dem å tro at han hadde møtt noen som kunne gjøre hva Jesus hadde gjort.

Dette var ikke den typen folkemengde som Jesus vanligvis hadde rundt seg. Vanligvis kom folk for å høre Ham tale og se på helbredelsene Han utførte for dem med spesielle fysiske behov, men dette var en helt annerledes attraksjon. Alle måtte se hva som skjedde – en ny type forsamling for Jesus. Alle kjente mannen som hadde vært besatt. Nå så de ham i et nytt lys – påkledd, sittende foran Jesus, helt klar.

Istedenfor å bli tiltrukket til Jesus på grunn av det Han hadde gjort, følte folket stor frykt. Når Jesus utførte en helbredelse eller en utdrivelse, så kom folkene vanligvis løpende og samlet seg rundt Ham, og brakte med seg andre som også trengte Hans berøring. Arbeidet Hans tiltrakk seg alltid mer folk, så denne reaksjonen av frykt var enestående. Grunnen var antakelig at de fokuserte på det store økonomiske tapet og ødeleggelsen av grisene istedenfor på verdien av en mann fri fra demoner. Prioritetene deres var feil.

Helbredelse etter demonene (8:36)

Nøkkelordet i dette verset er “helbredet“, gresk “sozo“. Frigivelsen fra demonene var umiddelbar og komplett. I lys av Nye Testamentets hyppige bruk av terminologien av å bli frelst og bli en troende (på Jesus), så forstår vi at denne mannens frigivelse var både åndelig og fysisk. Det er ytterligere bevis for dette i Markus 8:38 hvor han bønnfalt Jesus å la ham reise sammen med Ham vekk derfra. Han hadde et brennende ønske om å være i Jesu nærhet-

Hva kan vi lære fra denne hendelsen? For det første, det finnes ingen menneskelig tilstand som er utenfor Jesu oppmerksomhet og mulighet til å endre. For det andre, vi kan trøste oss med å innse at Jesu autoritet er større enn hvilken som helst ond makt, inkludert Satan. For det tredje, vi burde fritt fortelle andre om det Jesus har gjort og fremdeles gjør for oss.

ORD TIL AVSLUTNING

Før Jesus satte ham fri, så hadde denne mannen vært besatt av en mengde demoner. Vi snakker ikke om bare en, eller to, eller ti. Han var antakelig besatt av hudrevis eller tusenvis av demoner.

Denne tragiske tilstanden hadde ruinert livet hans. Han var gal, likevel hadde han utrolig styrke. Han kunne yte vold, og han fikk alle til å frykte ham. Skriftene sier at han var naken og bodde i villmarken, og demonene hadde drevet ham dit (Lukas 8:27-29). Når Jesus ankom, begynte demonene inne i manne å bønnfalle Ham om ikke å sende til den bunnløse avgrunnen, men å sende dem inn i svineflokken som var i nærheten (Lukas 8:31-32).

Det kan virke rart at Jesus ikke sa “Nei, dere skal tilbake dit dere kom ifra.” Jeg tror Han visste noe vi ikke vet. Når Han tillot demonene å gå inn i svinene, så løp de rett i sjøen. Slik ble demonene likevel sendt i dypet og ble ikke satt fri.

Mannen som hadde vært besatt ble en ny skapning. Alt ved han ble nytt. (Se 2 Korinterbrev 5:17.) Når folk så ham etterpå, så de Kristus i ham (Galaterne 2:20-21).