larshaukeland

Ikke en gjennomsnitts mus

I dinosaurenes dager var pattedyr og pattedyrliknende skapninger generelt små og musete. De holdt seg borte fra Kong Øgle. Så smalt en komet inn i jorden og gjorde slutt på de store beistenes herredømme. pattedyrenes tidsalder hadde begynt, og hårete betød ikke lengre liten, mens kjempedovendyr, hulebjørner og hårete mammuter fikk søkelyset. Slik går den evolusjonære historien.

Men nå har det blitt gravd opp et patteliknende pattedyr fra en polsk leiregruve i en øvre trias sone – lag som tidligere var kjent å bare inneholde mye mindre “tidlige pattedyr kusiner”. Lisowicia, som den ble nevnt, så ut som en blanding mellom et neshorn og en skilpadde, og den veide omtrent ni tonn. En paleontolog spurte i sjokkert fryd: “Hvem kunne ha trodd at der fantes gigantiske, elefantstørrelse pattedyr kusiner som levde ved siden av noen av de helt første dinosaurene?” Ja, hvem ville vel ha trodd det?

Mens dette funnet presser naturalister til å rejustere bestemte aspekter ved deres evolusjonsmodell, så ser bibelske kreasjonister det bare som et annet interessant eksempel på livets mangfold før syndefloden. Pattedyrliknende skapninger som ikke er pattedyr er ukjente i dag, men fossilene deres finnes i vannflommens avkastninger. Hva skjedde med dem? Ble de aldri igjen i stand til å få fotfeste i det fremmede post-flom landskapet? På leting for å løse dette mysteriet, utelukker kreasjonister ideen om at disse pattedyrliknende skapningene har utviklet seg til pattedyr. En slik grad av forandring er bortenfor den bleke artsdanningen innenfor en dyreslekt, noe som krever at en type dyr kunne forandre seg til en komplett forskjellig type dyr. Istedenfor vet vi fra 1 Mosebok at Gud skapte organismene som adskilte dyretyper fra begynnelsen av.